Tilbage til Forside

Søndagens kantate

Sigmund Hjorthaug

Siden er på norsk

Læs og hør Bachs kantater for hele kirkeaaret (PDF)

Introduktion til tidligere søndagskantater (HTML)

Kjære kantatelytter

I den stille uke kan vi lytte til Matteuspasjonen!

 

Matteuspasjonen

 

Langfredag

Tekst: Matt 26-27, Jesu lidelseshistorie

 

«Av kjærlighet vil min Frelser dø»

Bach skrev kantater til nesten alle søn- og hellidager i kirkeåret. Men på Langfredag nøyde han seg ikke med en kantate, som kunne vare fra ca femten til tretti minutter, men skrev en pasjon som kunne vare opp til tre timer. Pasjonene ble ikke sunget i høymessen på Langfredag, men i Langfredagsvesperen, som i Leipzig begynte kl 14. I Vesperen inngikk foruten Bachs pasjon, menighetens salmesang og en preken.

En pasjon har Jesu lidelseshistorie som tekst. Vi vet at Bach skrev en pasjon til lidelseshistorien i Matteusevangeliet, i Markusevangeliet og i Johannesevangeliet. Musikken til Markuspasjonen er gått tapt, men musikken til Matteuspasjonen og Johannes´pasjonen er intakt, og disse synges hvert år over hele verden.

«Av kjærlighet vil min Frelser dø» er en av ariene i Matteuspasjonen. Det er også tittelen på en bok av Peter Thyssen, som har undertittelen, «Musikk og kristendom i Johann Sebastian Bachs Matteuspasjon». Det første kapittel i hans bok heter «Johann Sebastian Bachs Matteuspasjon, en Langfredagspreken i musikk». Mer treffende kan det ikke bli sagt. Matteuspasjonen er en eneste lang preken over Jesu lidelse og død for vår skyld, eller flere små prekener, i form av resitativer og arier.

Meget vesentlig er også de salmer Bach bruker i pasjonen, salmer som fungerer som menighetens bønner, eller refleksjoner over det store drama som utspinner seg i Jesu lidelseshistorie.

En pasjon er lik kantaten ved at det er musikk for solister, kor og orkester, men den har meget større format, som nevnt ovenfor. En tenorsanger – som kalles «evangelisten» - synger Jesu lidelseshistorie i form av resitativer. Der personene i teksten, f. eks Jesus, Pilatus eller Peter sier noe, brukes forskjellig solister. Koret synger der hvor yppersteprestene, disiplene, eller hele folket ytrer seg.

Koret har også en annen viktig funksjon. Koret synger de mange salmevers som kommer innimellom bibelteksten, foruten de store korsatser som vi har som innledning og avslutning på pasjonen.

Bach er enestående når det gjelder å bruke salmevers som passer nøyaktig til det vi har fått høre i bibelteksten. Tenk bare på stedet hvor Jesus sier at en av disiplene skal forråde ham. Først hører vi disiplene si: «Det er vel ikke meg, Herre?» ( Herr, bin ich’s?) Dette gjentas 11(!) ganger – for Judas sier intet til å begynne med. Deretter synger koret salmeverset: «Jeg, jeg er skyldig funden..»(Ich bin’s, ich sollte büßen..) Eller når der fortelles at man slo Jesus med knyttnever og stokker, og man håner ham og sier: «Spå oss, Messias, hvem som slo deg?» (Weissage uns, Christe, wer ist’s der dich schlug?) Umiddelbart synger koret salmen: ”Hvo har dig dog så slaget, min Gud! så pint og plaget”(Wer hat dich so geschlagen). Hør også hvordan Bach griper fatt i ordet ”verschied”, i ”Aber Jesus schriee abermal laut, und verschied ”(Da råbte Jesus igen med høj røst og opgav ånden). Da synges der av koret: „Wenn ich einmal soll scheiden, so scheide nicht von mir» ( Når jeg herfra skal vike, så vik du ei fra meg).

I tillegg til salmeversene/koralene har vi resitativer og arier, som også tolker og kommenterer bibelteksten, og er som små prekener.

Matteuspasjonen ble første gang fremført i Leipzig i 1727 eller 1729.

Etter Bachs død var den glemt helt til Mendelsohn tok den frem100 år senere, og siden har den blitt sunget over hele verden.

Tekst (dansk)
http://www.aarhusbachselskab.dk/wp-content/uploads/2014/10/Matth%C3%A6usprogram-2014.pdf

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=taQZQPkl1gE&t=36s

https://www.youtube.com/watch?v=3v-u2Nkg7mk&t=3958s

Jeg ønsker dere en god stille uke sammen med Bachs Matteuspasjon!

Mvh Sigmund Hjorthaug

PS

Vil du høre mer av Bachs pasjonsmusikk, kan jeg anbefale Johannespasjonen.

Her er en link til en god innspilling!

 

Musikk

https://www.youtube.com/watch?v=nBhALSvlujU&t=667s

 

Tekst (dansk)

https://jorgenellegaard.dk/onewebmedia/PDF%20Noder/Johannespassionen%20Poul%20Pedersen%20dansk.pdf

 

(Merk, det er et annet innledningskor her enn det vi hører i musikk linken!)

Kjære kantatelytter

Her er Palmesøndagens kantate!

 

Kantate nr 182: Himmelskönig, sei willkommen (Himmelkonge, vær velkommen)

Palmesøndag

Tekst: Matt 21,1-9 Jesus rir inn i Jerusalem

 

 

Saktmodig og ridende på et esel

Ja, slik kommer Himmelkongen ridende inn i Jerusalem. «Hans inntog er ikke prektig og herlig som verdslige konger har, men saktmodig og ringe» (Luther). Jesus kommer til oss i sitt milde evangelium forat du ikke skal frykte, men tro ham, at han er den milde Frelser som vil tilgi deg alle dine synder. Det kan han gjøre fordi han lider og dør i ditt sted.

Jesu ydmyke inntog i Jerusalem maler Bach for oss i sin musikk i søndagens kantate. Han bruker ikke kraftfull musikk med horn og trompeter, som man kunne forvente når en konge kommer ridende, men stillferdige instrumenter, en blokkfløyte og en fiolin akkompagnert av strykere.

Etter denne stillferdige musikk, bryter folkemengden ut i et jublende kor:

«Himmelkonge, vær velkommen,
vi ditt Sion være vil!»

 

Tross jubelen, så minnes vi om at vi nå går inn i den stille uke hvor Jesus skal lide og dø for oss. Vi synger derfor på Palmesøndag Kingos salme: ”Se, hvor nu Jesus træder hen til den morderstad.” Men hans død er vår frelse og vår trøst. Derfor lar Bach koret synge dette vers i sin kantate:


«Jesu pine, kors og død
er min fryd og glede,
tornekrone, spott og nød
vil meg trøst berede,
og min sjel på roser går
når jeg vil betenke
at Guds himmel åpen står
som han vil meg skjenke.»

 

 

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV182-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=U7qWmzxoJmU

 

 

Flere kommentarer:

 

1. Sonata

Dette er en instrumental innledning. De punkterte rytmene vi hører henleder tankene på et kongelig inntog. Men her er det ikke brukt kraftfull musikk med horn og trompeter, som man kunne forvente ved en pompøs, heroisk og majestetisk inntreden. Bach bruker mer stillferdige instrumenter, en blokkfløyte og en fiolin, med et pizzicato akkompagnement av de andre strykerne i orkesteret. Musikken beskriver Jesu inntog i Jerusalem. Han er konge, ja, men han kommer «saktmodig, ridende på et esel!»

   

2. Kor: Himmelskönig, sei willkommen ( Himmelkonge, vær velkommen)

Vi hører den jublende folkemengde hylle Jesus ved inntoget i Jerusalem:

 

«Himmelkonge, vær velkommen,
vi ditt Sion være vil!
Kom, tre inn!
Du har inntatt hjerterommet.»

 

 

3. Resitativ bass: Siehe, ich komme  (Se, jeg kommer)

Vi hører Jesu stemme i bassens resitativ. Han forteller hvorfor han er kommet.  Bibelsitatene er fra Sl 40, 8-9.

Guds vilje var at Jesus skulle lide og dø for oss. Derfor er han nå på vei til Jerusalem.

 

«Se, her kommer jeg.
I bokrullen er det skrevet om meg.
Min Gud, å gjøre din vilje
gir meg glede»

 

4. Arie bass: Starkes Lieben (Sterke kjærlighet)

I denne bassarien er det ikke Jesus selv som taler som i forrige sats. Nå tales det om ham.

Om hans store kjærlighet som gjorde at han kom  «fra himmeltronen herlig» ned til vår jord for å sone for all verdens synd.

En solofiolin ledsager sangeren.

 

«Sterk og kjærlig
har du, store Gudesønn
på Guds bønn
reist fra himmeltronen herlig.
Sterk og kjærlig
kom du hit til jordisk hjem,
har som offer stilt deg frem,
for å sone verdens synder»

 

5. Arie alt: Leget euch dem Heiland unter  (  Bøy deg under Herrens vilje)

Dette er en skjønn og gripende arie hvor Bach igjen viser sitt mesterskap i musikalsk illustrasjon! Han lar både sangstemmen og den akkompagnerende alt fløyten bevege seg nedover i en fallende melodisk bevegelse, så man likesom ser for seg hvordan vi må bøye oss ned for vår Frelser, underlegge oss ham, ydmyke oss under hans vilje. Arien har en egen ro og hvile over seg.

 

«Bøy deg under Herrens vilje,
hjerte, du som kristen er!
Bær kun troens rene klær
når du Herren går til stevne,
kropp og sjel og all din evne
være viet Kongen kjær!»

 

6. Arie tenor: Jesu, lass durch Wohl und Weh  ( Jesus, la meg følge deg uten ondt å frykte)

Det er litt uvanlig at man får tre arier etter hverandre! Denne tenorarien handler om å følge Jesus både i medgang og motgang. En teknisk krevende arie!

Arien akkompagneres av en cello.

 

«Jesus, la meg følge deg
uten ondt å frykte!
Roper verden kun «korsfest»,
la meg ikke flykte!
Herre, korsets banner der
gir meg palmegrener her»

 

7. Koral: Jesu, deine Passion  ( Jesu pine, kors og død )

Istedenfor kun en enkelt utsatt koral som avslutning, har Bach i denne kantaten to påfølgende korsatser.

Melodien i denne korsats (en koralfantasi) synges i lange utholdte toner i sopranen, mens de andre stemmer i koret omkranser den med motiver fra koralmelodien.

Salmeverset som brukes er fra en salme på 33 vers (!) av   Paul Stockmann   (1603-1636). Stocmanns lange salme er en gjenfortelling av Jesu lidelseshistorie.

 

«Jesu pine, kors og død
er min fryd og glede,
tornekrone, spott og nød
vil meg trøst berede,
og min sjel på roser går
når jeg vil betenke
at Guds himmel åpen står
som han vil meg skjenke»

 

8. Kor: So lasset uns gehen (  Så la oss da vandre til Salem med glede)

Denne korsatsen kommer umiddelbart, uten pause.

Det er en gledefylt, danseaktig korsats som leder tankene tilbake til den jublende stemning i innledningskoret, hvor man hyllet Jesus under inntoget i Jerusalem.

Legg merke til den lille detalj, hvor Bach endrer stemningen i musikken på ordet «Leiden» (lidelse). Midt i gleden over at Jesus åpnet veien for oss til Gud, så minner Bach oss om at det var gjennom sin lidelse og død på korset han gjorde det.

 

«Så la oss da vandre til Salem med glede,
og følge vår Konge i lykke og lede (lidelse)
han leder vår ferd,
kun han er det verd»

 

Men ønske om en god og velsignet Palmesøndag!

 Sigmund Hjorthaug

Kjære kantatelytter

Her er kantaten for Maria budskapsdag!

 

Kantate nr 1: Wie schön leuchtet der Morgenstern (En morgenstjerne klar og skjønn

Marias budskapsdag

Luk 1, 26 -38  Bebudelsen av Jesu fødsel  

 

Unnfanget ved Den hellige ånd

«Jeg tror på Jesus Kristus... som ble unnfanget ved Den hellige ånd». Dette sier vi i trosbekjennelsen i gudstjenesten hver søndag. Vi feirer Marias bebudelsesdag ni måneder før jul, for å markere dette ufattelige under at Gud ble et foster i Marias liv, et menneske av kjøtt og blod, som deg og meg, for å bli vår Frelser. Jomfru Maria skulle bære verdens Frelser under sitt bryst, til han ble født julenatt i Betlehem. Maria ble gravid uten manns medvirkning. Guds sønn «ble unnfanget ved Den hellige ånd».

Marias budskapsdag er en festdag i kirkeåret. Denne dagen foregriper julens budskap om Kristi fødsel. Bach bruker derfor en julesalme i denne kantaten på Marias budskapsdag. Det er  salmen «En morgenstjerne klar og skjønn» (Wie schön leuchtet der Morgenstern) av Philipp Nicolai (1556 -1608)

Nicolais salme handler  om Jesus som «Gud Faders og Marias sønn».

Det er en gledefylt kantate, inspirert av engelen Gabriels budskap til jomfru Maria, og ikke minst, den flotte julesalmen av Philipp Nicolai.  Den het tidligere: «Av høyheten opprunnen er».

Så skal vi få glede oss over inkarnasjonens under denne dag. Guds Sønn ble menneske for vår skyld, for å bære straffen for våre synder, og gi oss den evige salighet hos ham i hans evige rike! 

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV1-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=LucVZEqLH0M

 

Flere  kommentarer

Kantaten er en koralkantate. Både innledningskoret og den avsluttende koralen bruker tekst og melodi som de er. Mens de mellomliggende vers i salmen er omformulert så de passer til resitativer og arier.  

1. Kor: Wie schön leuchtet der Morgenstern  ( En morgenstjerne klar og skjønn)
Innledningskoret bygges opp på samme måte som i innledningskoret i Matteuspasjonen. Sopranene synger koralmelodien meget langsomt, mens de andre stemmer vever en fugal fantasi rundt den.

«En morgenstjerne klar og skjønn,
av Isais rot og Davids sønn,
med sannhet og med nåde.
Du Jakobs ætling, konge visst,
min kjære brudgom, Jesus Krist,
skal i mitt hjerte råde.
Liflig, vennlig,
mild og kjærlig,
stor og herlig,
rik på gaver,
bringer du ditt nåderike.»

 

2. Resitativ tenor: Du wahrer Gottes und Marien Sohn  (Du sanne Guds og Marias sønn)
I resitativene og ariene som følger (2, 3, 4 og 5) er det en fri omdiktning av salmeteksten.

«Du sanne Guds og du Marias sønn,
til kongers konge er du kåret.
Hvor herlig var det livets ord
som fedrene med håp og bønn
fra slekt til slekt har båret.
Fra Gabriel med fryd det lød
ved Betlehem den natten.
Å salighet, å himmelbrød,
nå verken grav, nød eller død
kan rive fra oss skatten.»

 

3. Arie sopran: Erfüllet, ihr himmlische  ( Kom, send dine himmelske, åndsfylte flammer)
En lys og lett arie, som akkompagneres av den dype obo, som blir kalt oboe da caccia.

«Kom, send dine himmelske,
åndsfylte flammer
og fyll våre lengtende,
higende bryst,
så sjelen den heftigste
trangen erkjenner
som kjærlighet tenner,
og smaker på jorden
den himmelske lyst.»

 

4.  Resitativ bass: Ein ird’scher Glanz (En jordisk glans, et verdslig skinn ei røre vil mitt sinn)

«En jordisk glans, et verdslig skinn
ei røre vil mitt sinn,
et herlig lys
har Gud for meg latt skinne.
Hans gave, ren og god,
min Frelsers dyre blod,
gir meg fornyet mot.
Så må den overmåte rike signing
som er i evighet bestemt,
og troen innerlig har kjent
få stemme oss til lovsang.»

 

5.  Arie tenor: Unser Mund und Ton der Saiten ( Munn og strenger vakkert klinger)
En gledefylt arie, akkompagnert av strykere.

«Munn og strenger vakkert klinger
når de deg
på vår vei
takk og offer daglig bringer.
Hjertet, sinnet lar seg fylle
livsdag lang
med vår sang,
store Gud for deg å hylle.»

 

6.  Koral: Wie bin ich doch so herzlich froh (Hvor større glede kan jeg få)
Avsluttende koral i enkel firstemmig sats. Orkesteret følger vokalstemmene for det meste, men har enkelte «utsmykkende» toner.

«Hvor større glede kan jeg få
når Jesus er mitt A og Å,
begynnelse og ende?
Han henter meg, skje lov og pris,
til himlens hjem, til paradis,
hva bedre kan vel hende?
Amen, amen!
Kom, min glede,
jeg er rede,
full av lengsel
til å flytte fra mitt fengsel!»

 

God Marias budskapsdag!

Mvh Sigmund Hjorthaug