Tilbage til Forside

Søndagens kantate

Sigmund Hjorthaug

Siden er på norsk

Bachs kantater for hele kirkeaaret Sigmund Hjorthaug.pdf

INDHOLD:
Kantate på 1.-4. advent
Kantate i Julen
Kantate på 1.-4. e. hellig tre kongers dag, søndag septuagesima og -seksagesima
Faste: Fastelavns søndag, 3. i fasten og kantate til en bodsgudstjeneste
Kantate på Marias Bebudelsesdag
Kantate på Palmesøndag
Kantater i påskedagene: Matteuspasjonen og kantate til påskedag
Kantate på 1.-6. søndag e. påske
Kristi Himmelfarts-oratorium & Kantate på Kristi Himmelfartsdag
Kantate på pinsedag
Kantater i Trinitatis-tid og på reformationsdag

Kantate nr 61: Nun komm, der Heiden Heiland  ( Folkefrelser kom til jord)

1. søndag i  advent

Tekst: Matt 21,1-9 Jesu inntog i Jerusalem

Se din konge kommer til deg!

Hva betyr advent? Det kommer av det latinske ord adventus¸ som betyr komme. Vi taler om Kristi komme på tre måter. Vi taler om han som kom, kommer og skal komme.

Kristus, Guds Sønn, kom som verdens frelser julenatt for over to tusen år siden. Etter sin død og oppstandelse fór han opp til himmelen, og sitter nå ved Faderens høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde. Han kom og han skal komme.

Hva menes så med at han kommer? Han kommer til oss når vi samles i hans navn, leser hans ord og bruker hans sakramenter. Like før han skulle lide og dø og gå til sin Fader, sa Jesus til sine disipler: «Jeg skal ikke etterlate dere faderløse, jeg kommer til dere», Johs 14,18. Jesus Kristus har knyttet sitt nærvær til sine ord og sine sakramenter, dåp og nattverd. Han kommer ikke til oss på noen annen måte enn gjennom disse nådens midler.

Han kommer til oss i gudstjenesten når det synges om ham, når hans ord leses og forkynnes og i den hellige nadverd. Han kommer til oss, når vi leser hans ord i våre hjem. Han kommer til våre barn, når vi synger om Jesus for dem.

«Se din konge kommer til deg»,  sies det i evangelieteksten for denne søndag.

Hvordan er denne konge som kommer til oss? Profeten Sakarias sier at han er rettferdig og full av frelse, Sak 9,9. Han kommer mild og saktmodig, ridende på et esel. Han kommer for å gi oss sin rettferdighet som gave. Han kalles «Herren vår rettferdighet» Jer 33.16.

I kantaten denne søndag, skaper Bach billede av Jesu inntog i Jerusalem gjennom sitt rytmiske akkompagnement til Luthers salme som i oversettelse lyder: «Kom nå hedningenes Frelser». Senere i kantaten synges det en bønn om at han må komme til vår kirke, og at han må velsigne det nye kirkeår: «Gi et salig nytt år!». I bønnen sies også: «Bevar hos oss den sunne lære, gi Ord og alter gode kår.»

Kantaten avsluttes med ord fra det siste vers av Philipp Nicolais ( 1556 –1608) fine salme «Av højheten oprunden er».

«Amen, amen, kom min glede,
jeg er rede,
full av lengsel
til å flytte fra mitt fengsel!»

 

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV61-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=mREUBjHoE0w

 

Flere kommentarer:

1. Kor: Nun komm, der Heiden Heiland (Folkefrelser kom til jord)

Vi hører første vers av salmen «Nun komm, der Heiden Heiland» av Luther. Salmen er basert på en latinsk hymne av Ambrosius, som levde på 300-tallet.

Den er oversatt til norsk av Bernt Støylen i1905 og heter «Folkefrelsar til oss kom».

Det er vel ingen tvil om at det er inntoget i Jerusalem Bach har i tankene ved det majestetiske akkompagnementet i orkesteret, med punkterte rytmer, kjent fra stilen i den franske ouverture fra Bachs tid. (Jfr kantaten til Palmesøndag, « Himmelkonge, vær velkommen», kantate nr 182, som også har marsjaktige, punkterte rytmer – men dog atskillig mer ydmykt og stillferdig enn her!)

Dette er en koralfantasi.

Etter introduksjonen i orkesteret, synger sopranen første linje i salmen, «Folkefrelser kom til jord» (Nun komm der Heiden Heiland). Samme linje gjentas deretter i de andre korstemmene i tur og orden, alt, tenor og bass.

Andre linje i teksten «født av jomfru som vår bror» (der Jungfrauen Kind erkannt» synges firstemmig.

Så kommer et omslag i musikken på teksten «Hele verden undret seg» (Dess sich wundert alle Welt) i form av en livlig fuge.

De majestetiske, punkterte rytmene fra introduksjonen kommer så igjen, før koret synger siste linje i salmen «at Gud valgte slik en vei» (Gott solch’ Geburt ihm bestellt).

«Folkefrelser kom til jord,
født av jomfru som vår bror.
Hele verden undret seg
at Gud valgte slik en vei»

 

2. Resitativ tenor: Der Heiland ist gekommen (Frelseren er kommet)

Resitativet handler om inkarnasjonens store under.

«Vår Frelser kom til verden,
har tatt vårt arme kjøtt og blod
i seg på ferden,
og gjorde oss til blodsbrødre med seg
Å aller største gode,
hvordan kan vi få takke deg?
Hva gjør du ei
hver dag og stund for dine?
Du kom og lot ditt lys
så fullt av signing skinne.»

 

3. Arie tenor: Komm, Jesu, komm (Kom, Jesus, kom)

Jesus rider nå inn i Jerusalem. Sangen er en bønn om at han må komme til sin kirke, og velsigne det nye kirkeår. I denne bønn bes det også om at Guds navn må æres og at hans ord må bli bevart rent og klart hos oss.

«Kom, Jesus, kom nå til din kirke,
og signe du vårt nye år.
Gi navnet ditt den rette ære,
bevar hos oss den sunne lære.
gi Ord og alter gode kår.»

 

4. Resitativ bass: Siehe, siehe! Ich stehe vor der Thür (Se dog, se, jeg står nå for din dør )

Bach lar strykerne spille pizzicato (man knipser på strengene), for å illudere at det bankes på døren.

Teksten bygger på Åp 3, 20: «Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham, og han med meg».

«Se dog, se, jeg står nå for din dør
og banker på.
Om noen vil min stemme høre,
lukker døren opp,
da vil jeg gå inn til ham
holde mitt aftensmåltid med ham
og han med meg.»

 

5. Arie sopran: Öffne dich, mein ganzes Herze (Åpne deg, mitt hele hjerte)

Dette er en bønn om at vårt hjerte må åpnes for Jesus, så han kan komme inn. Men vi vet at det er Gud selv som må gjøre dette, som det står i Ap gj 16,14, « Herren åpnet hennes hjerteså hun tok til seg det Paulus sa».

Det synges også om hvordan Jesus lenges etter å ta bolig i våre hjerter: « Han lenges etter meg, vil sin bolig her opprette.»

«Åpne deg, mitt hele hjerte,
Jesus kommer og toger inn.
Om jeg snart er støv og aske,
vil han ei forsmå mitt sinn,
men han lenges etter meg,
vil sin bolig her opprette.
Å, hvor salig, han er min!»

Arien blir vakkert akkompagnert av cello og orgel.

 

6. Koral: Amen, amen, komm du schöne ( Amen, amen, kom min glede)

Kantaten avsluttes med siste del av det siste verset av Philipp Nicolais fine salme, «Av højheten oprunden er», til et sprudlende akkompagnement av orkesteret!

«Amen, amen, kom min glede,
jeg er rede,
full av lengsel
til å flytte fra mitt fengsel!»

Kantate nr 70a:  Wachet! betet! betet! wachet! (Våk! be! be! våk!)

2.søndag i  advent

Tekst: Luk 21, 25-36 Når menneskesønnen kommer

Våk og be!

Søndagens kantate handler om Jesu gjenkomst. Den bærer preg av de troendes lenges etter Herrens komme, som der synges om i en av sangene: «Når kommer dagen?» Det oppmuntres også til å våke og be, og være rede til dagen kommer. I første sang synger koret: «Våk! Be! Be! Våk!»

Vi hører også om de vantros spott. Den samme spott som lød på apostlenes tid: «Hva med løftet om hans gjenkomst?»  Se 2 Pet 3,3-4. Men den troende bryr seg ikke om deres spott. Han løfter sitt hode, for Jesus vil «komme med skyene» (Åp 1,7). Himmel og jord skal forgå, men Kristi ord skal bestå (Matt 24,35).

Kontrasten mellom dem som tror og ikke tror blir markant i nest siste sang (10). Merk den fredfylte, himmelsk mildhet når der synges om den velsignede dag når Herren fører sine hjem til seg. Dette får Guds barn oppleve. Men redsel og gru blir den til del som har forkastet Guds frelse i Jesus Kristus.

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV70-Nor1.htm
(Kun 1, 3, 5, 8, 10 og 11)

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=xfJEOKAIB64

Flere kommentarer:  

Denne kantate skrev Bach for 2. søndag i advent da han var i Weimar (her kalt nr 70a).

I Leipzig skulle man ikke synge kantater de tre siste søndager i advent.

Bach gjenbrukte denne kantaten på 26. s e trin i Leipzig, og føyet til fem nye satser. Se kantaten for Siste søndag i kirkeåret (Domssøndagen).

Kantate nr 70a har seks av de elleve satsene fra kantate nr 70: Sats nr 1, 3, 5, 8, 10 og 11. Så det blir derfor gjenhør av deler av kantate nr 70 fra Domssøndagen, men denne gang med en eldre innspilling (Rilling).

 

1. Kor: Wachet ! betet! betet!  wachet! (Våk! be! be! våk!)

Teksten handler om å bede og våke og være rede til herlighetens Herre kommer.
«Be og våk, våk og be!
vær beredt, til den dag
da vår Gud i herlighet
denne jord tilintetgjør

Merk de lange toner på «be» (betet) som får en til å tenke på utholdende bønn.

Trompetens fanfareaktige spill høres tydelig i tonebildet, og minner oss om «den siste basun», 1 Kor 15, 52.

 

2. (3) Arie alt: Wenn kommt der Tag (Når kommer dagen)

Arien handler om lengselen etter «Herrens dag». Når kommer den dag, da vi kan forlate denne ugudelige verden? Det hentydes til jødefolkets utgang fra slaveriet i Egypt, og Lot’s utgang av det dypt forfalne Sodoma, som uttrykk for den troendes utgang av denne ugudelige verden.
«Når kommer dagen vi forlater
Egyptens harde slaveri?
Akk, la oss fly Sodomas gater,
Fra himmelens straffeild bli fri.
Vokt, sjeler, tryggheten med flid,
for dette er den siste tid!»

Arien er ledsaget av cello og fagott.

 

3 . (5) Arie sopran: Lass’ der Spötter Zungen schmähen (La så onde tunger håne)

La bare spotterne komme med sin spott, synger sopranen i denne arie, jfr 2.Pet 3,3-4,  «Hvor er løftet om hans gjenkomst?»  

Vi skal en dag få se ham som vi trodde på her! Han kommer med skyene! (Åp 1,7)

Himmel og jord skal forgå, men Kristi ord skal bestå (Matt 24,35).

Merk djervheten og fastheten i dette ritornellet i strykerne som understreker det frimodige vitnesbyrd!
«La så onde tunger håne,
det skal skje, og skje, det må det
at vi Jesus skal beskue
over sky på himmelens bue!
Jord og himmel skal forgå,
Kristi ord skal fast bestå.»

 

5. (8) Arie tenor: Hebt euer Haupt empor (Løft deres hoder høyt)
«Løft deres hoder høyt,
vær glad og fri,
Guds fromme,
mot sjelens blomstringstid
I Eden skal de leve,
for evig Gud å tjene
»

Jfr  Luk 21:28 «Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri.»

6. (10) Arie bass: Seligster Erquickungstag (Salige forløsningsdag)

Det er en fredfylt, himmelsk mildhet over denne arie når der synges om den velsignede dag når Herren fører oss hjem til seg.
«Salige forløsningsdag,
før meg trygt til dine haller!»

I midtpartiet i arien blir det imidlertid mer dramatisk når det synges
«Tordne, brake, siste slag,
idag da jord og himmel faller!»

Igjen høres trompetens stemme!

Men selv om denne verden kollapser, så er vi trygge. Jesus fører oss til den stille ro og  fullkomne glede. Arien slutter stillferdig og med den milde ro som den begynte med.
«Jesus fører meg til freden,
til det sted hvor gleden er fullkommen»

 (Det er en trykkfeil i tekstlinken, med gjentagelse av en linje, og utelatelse av siste linje i oversettelsen)

 

7. (11) Koral: Nicht nach Welt, nach Himmel nicht (Hverken verden eller himmelen)

Det avsluttende salmevers lyder slik:
«Hverken verden eller himmelen
er mitt ønske og min lengsel.
Jesus Kristus ønsker jeg,
som har meg med Gud forsonet,
gjort meg fri fra dom og fengsel,
ham forlater aldri jeg»

Salmen er av Christian Keymann (1607-1662)

PS I Danmark er teksten denne søndag (2. tekstrekke) lignelsen om de ti brudepiker (Matt 25. 1-13). Det kan derfor passe godt høre på nytt kantaten «Wachet auf ruft uns die Stimme», som vi hørte på nest siste søndag i kirkeåret (søndagen før domssøndagen).

3. søndag i advent

BWV 186a: Ärgre dich, o Seele, nicht (Ta ikke anstøt av meg, o sjel)

3. søndag i  advent

Tekst: Matt 11,2-10 Døperen Johannes i fengselet

 Er du den som skal komme?

«Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen ?» Dette er døperen Johannes’ spørsmål til Jesus, mens han sitter i Herodes’ fengsel. Jesus svarer Johannes: «Blinde ser og halte går, spedalske renses og døve hører og døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige.»

Med det viser Jesus til Guds ord i Det gamle testamentet, bla Esajas 35,5 hvor det står: «Da skal blindes øyne åpnes og døves ører lukkes opp». Jesus viser til Guds ord i Det gamle testamentet. Det skulle være Døperens trøst. Guds ord alene skal også være vår trøst. Dette er også viktig for Bach. Han lar en solist synge:
«Men, min sjel, fortvil dog ei,
la fornuft deg ei besnære!
For din hjelper, Jakobs Gud
kan du om i Skriften lære.»

Innledningskoret griper fatt i Jesu ord når han sier: «Salig er den som ikke tar anstøt av meg.» Koret synger om ikke å ta anstøt av Jesu ringe skikkelse. På tysk heter det: «Ärgre dich, o Seele, nicht!» (Ta ikke anstøt,o sjel!)

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=f7ni-S26kZ8

Tekst og kommentarer:
Søndagens kantate skrev Bach, mens han var i Weimar. I Leipzig skulle man ikke synge kantater  de tre siste søndager i adventstiden. 

Bach gjenbrukte forøvrig denne kantaten fra Weimar, med noen tilføyelser og forandringer i teksten, på 7. s e trinitatis i Leipzig.

Teksten i kantaten er av Salomo Franck (1659-1725). 

Den har tydelige hentydninger til dagens evangelium om døperen Johannes i fengselet.

 

1. Kor: Ärg're dich o Seele, nicht (Ergre deg, min sjel, dog ei)

Jesus sier i dagens evangelium «Salig er den som ikke tar anstøt av meg»

«Det allerhøgste lys», Guds sønn, kommer til jord som et fattig menneskebarn, men ta ikke anstøt av det synger koret.

«Ergre deg, min sjel, dog ei
at det aller høgste lys,
Herrens glans og bilde selv,
kommer som en fattig trell.
Ergre deg, min sjel, dog ei!»

Ärg're dich o Seele, nicht,
daß das allerhöchste Licht,
Gottes Glantz und Ebenbild,
sich in Knechts-Gestalt verhüllt.
Ärgre dich, o Seele, nicht!

 2. Arie Bass: Bist du, der da kommen soll ( Er du den som skal komme)

Bassen synger døperen Johannes’ ord: «Er du den som skal komme?»

Svaret finnes i Guds ord. Dette «kan du om i Skriftene lære!»

Cello og orgel akkompagnerer.

 «Er du den som skal komme
Sjelevenn i kirkens have?
Sinnet mitt er fullt av tvil,
skal jeg vente en annen?
Men, min sjel, fortvil dog ei,
la fornuft deg ei besnære!
For din hjelper, Jakobs Gud
kan du om i Skriften lære.

Bist du, der da kommen soll,
Seelen-Freund, in Kirchen-Garten?
Mein Gemüt ist Zweifels-voll,
soll ich eines andern warten!
Doch, o Seele, zweifle nicht.
Laß Vernunft dich nicht verstricken,
deinen Schilo, Jacobs Licht,
kannst du in der Schrift erblicken.

3. Arie Tenor: Messias läßt sich merken ( Min Messias lar seg merke)

I evangelieteksten leser vi: «Jesus svarte dem: Gå og fortell hva dere hører og ser: Blinde ser, og lamme går, spedalske renses, og døde står opp.»

Dette tolkes på åndelig vis i denne arien, hvor det tales om åndelig lamme og åndelig blinde.

En bratsj akkompagnerer solisten sammen med orgel og cello.

«Min Messias lar seg merke
igjennom nådeverket.
Urene blir rene.
De åndelig lamme går
den åndelig blinde ser
det skinnende nådelys.»

 

Messias läßt sich merken
aus seinen Gnaden-Werken,
unreine werden rein.
Die geistlich Lahme gehen,
die geistlich Blinde sehen
den hellen Gnaden Schein.

4. Arie Sopran: Die Armen will der Herr umarmen (De fattige vil Herren omfavne)

Jesus sier videre: «Evangeliet forkynnes for fattige». Det synges det om i denne arie.

Fiolinene akkompagnerer sammen med orgel og cello.

«De fattige vil Herren omfavne
med nåde her og hist!
Han skjenker av barmhjertighet,
den største skatt, livets ord!»

Die Armen will der Herr umarmen
mit Gnaden hier und dort!
Er schenket ihnen aus Erbarmen
den höchsten Schatz, des Lebens Wort!

 

5. Duett Alt og  Sopran:  Laß, Seele, kein Leiden (La intet deg friste)

Hele orkesteret akkompagnerer denne duetten for alt og sopran. De synger om at intet må la oss friste til å forlate Jesus: « Hold fast på det du har, forat ingen skal ta din krone!» Åp 3,11.
«La intet deg friste til
Jesus å miste, min sjel,
vær kun tro,
så får du din krone
fra himmelens trone
når du fra legemets
lenker blir fri

Laß, Seele, kein Leiden, 
von Jesu dich scheiden,
sei Seele getreu!
Dir bleibet die Krone
aus Gnaden zu Lohne
wenn du von Banden
des Leibes nun frei.

6. Koral: Darum ob ich schon dulde ( Derfor, selv om jeg skal lide)

Det avsluttende salmevers er av Ludwig Helmbold  (1532-1598).

Teksten  handler om den evige glede som vi skal få oppleve en gang, selv om vi her en tid skal plages av mange slags trengsler og lidelser.
«Derfor, selv om jeg skal lide
all gjenvordighet,
som jeg også selv er skyldig i,
så kommer dog evigheten,
full av all glede 
som uten ende,
når jeg får kjenne Kristus,
skal vederfares meg.»

Darum ob ich schon dulde
hie Wiederwärtigkeit,
wie ich auch wohl verschulde,
kommt doch die Ewigkeit,
ist aller Freuden voll,
die ohne alles Ende,
dieweil ich Christum kenne,
mir widerfahren soll.

Mvh Sigmund Hjorthaug

Kantate nr 132: Bereitet die Wege, bereitet die Bahn ( Bered for ham veien)

4søndag i  advent

Tekst: Johs 1,19-28, Døperen Johannes’ vitnespyrd

Hvem er du?

Dette spørsmål blir i søndagens dagens evangelium stilt til døperen Johannes. De som spurte om dette, ville nok vite om han virkelig hadde myndighet til det han gjorde, forkynne og døpe. I Bachs kantate blir dette spørsmål stilt til oss: Hvem er du? Ja, hvem er vi, og hvordan ser vi ut i Guds ords lys? Svaret er nedslående. For når Guds ord i hans hellige lov blir forkynt oss, må vi erkjenne at det står svært dårlig til!

I dagens kantate pyntes der ikke på noe i beskrivelsen av oss, sånn som vi ser ut i Guds øyne.
«Hvem er du? spør deg lovens budord,
som selv vil si deg hvem du er:
et vredens barn i Satans snøre,
en hykler under falskhets skjær».

Det er sannheten om oss. Det er som Brorson sier:
«Å, jeg er en synder stor,
bedre kan det ikke være
når jeg lovens ord!»

Men Brorson fortsetter:
«Men for du er Jesus blevet,
og min jammer på deg tok,
derfor står mitt navn innskrevet
deilig nu i livets bok»

Det er vår trøst, det er vårt eneste håp, at Jesus kom til jord og tok straffen for våre synder.

Når ble vi skrevet inn i livets bok? Da vi ble døpt. Det synges det også om i denne kantate.
«Kristi lemmer bør betenke
hva vår Frelser vil oss skjenke
gjennom dåpens rene bad!»

 

Tekst:  https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV132-Nor1.htm

Musikk: https://www.youtube.com/watch?v=HYGAlS6h-Zo&t=778s

 

Flere kommentarer.

Bachs kantater både til 3. og 4. s i advent handler om døperen Johannes i tråd med evangelietekstene disse to søndagene.

Døperen Johannes hjelper oss med sin lovforkynnelse til å innse at vi har bruk for den Frelser som kom julenatt.

Bachs kantater understreker dette klart og tydelig.

1. Arie sopran: Bereitet die Wege ( Bered for ham veien)

Sopranen synger døperen Johannes’ ord fra dagens evangelium: «Gjør Herrens vei rett». Bered veien for Herren! Gjør deg rede til å ta imot Frelseren!
«Bered for ham veien,
gjør stien hans jevn!
Bered for ham veien
og gjør hele tiden
i tro etter evne
hans stier så jevne,
Messias er her!»

En obo ledsager sopranen.

 

2. Resitativ tenor: Willst du dich Gottes Kind (Om du deg et Guds barn)

Vi hører et ekko av døperens omvendelsesforkynnelse i tenorens resitativ: «Velt av de tunge syndens stener, ta Frelseren i mot, så han med deg i troen seg forener!»
«Om du deg et Guds barn
og Kristi bror vil kalle,
så må du Frelseren
bekjenne fremfor alle.
Ja, bror, ditt hele liv
til vitnesbyrd om troen gi
Skal Kristi ord og lære
besegles gjennom blodet enn,
så gi det villig hen!
For dette er en kristens krans og ære!
Til da, min sjel, bered, i tide
en troens vei for ham,
jevn ut hver haug og høyde i ditt indre
som Frelseren kan hindre!
Velt av de tunge syndens stener,
ta Frelseren i mot,
så han med deg i troen seg forener!»

 

3. Arie bass: Wer bist du ( Hvem er du?)

Her i bassens arie kommer spørsmålet fra prester og levitter til Johannes: «Hvem er du?»

Dette spørsmål blir i kantateteksten stilt til oss. Hvem er vi – i Guds ords lys?

Svaret er nedslående. Beskrivelsen av oss er i den grad så krass og alvorlig at flere kommentatorer rygger tilbake og synes det blir for kraftig kost. Men det er likevel den bibelske sannhet om oss. Vi er etter vår natur «et vredens barn i Satans snøre, en hykler under falskhets skjær».

Cello og orgel som ledsager bassen er pågående, nesten aggressiv, som utrykk for samvittighetens og lovens anklage i vårt indre, i møte med Guds hellige vilje.
«Hvem er du? spør samvittigheten,
da blir du uten hykleri,
om du, min venn, falsk eller tro,
ditt rette domsord vil få høre.
Hvem er du? spør deg lovens budord,
som selv vil si deg hvem du er:
et vredens barn i Satans snøre,
en hykler under falskhets skjær»

4. Resitativ alt: Ich will, mein Gott (Jeg vil, min Gud)

Dette resitativet for alt er full av anger, av erkjennelse av egen skyld og tilkortkommenhet. «Min brøde angrer jeg, akk Gud, forbarme deg».
«Jeg vil, min Gud,
fra nå av fritt bekjenne,
jeg har til nå rett aldri deg bekjent.
Om munn og lepper vil
til deg som Herre vende,
så har mitt hjerte
nok fra deg vært vendt.
Jeg har fornektet deg i liv og handel,
får neppe god attest for all min vandel.
Da, Jesus Krist, din Ånd og dåpens bad
har renset meg fra
synd og gjort meg glad,
har jeg deg troskap lovt til livets slutt.
Akk, men akk,
min dåpspakt har jeg brutt.
Min brøde angrer jeg,
akk Gud, forbarme deg,
og hjelp, så jeg for alltid gjør mitt beste
for nådens pakt i troen å befeste.»

 

5. Arie alt: Christi Glieder, ach bedenket (Kristi lemmer bør betenke)

Alten synger i denne arie om dåpens rensende bad, hvilken gave dåpen er og hvilken trøst den gir oss.

Bach unnlater ikke å illustrere det rinnende og rensende dåpens vann musikalsk. Jfr den ledsagende fiolinstemmen. 
«Kristi lemmer bør betenke
hva vår Frelser vil oss skjenke
gjennom dåpens rene bad!
For ved blod og vann som kilde
får vi klær så rene, gilde,
som av synd var skitnet ad.
Kristus gav oss klær, men hvilke?
Av rød purpur, av hvit silke,
stas som gjør en kristen glad.»

 

 Koral: Ertöt uns durch dein Güte (Gud, drep oss ved din godhet)

Den avsluttende salme er av Elisabeth Kreuziger (1524).

Salmeverset viser oss hvordan Gud døder med sin lov og gir  liv ved sitt evangelium, med tydelig referanse til hva Luther sier om hva dåpen i vann betyr: « ... at den gamle Adam i oss skal druknes ved daglig anger og bot... og at der i stedet skal fremkomme et nytt menneske...».
«Gud, drep oss ved din godhet
og vekk oss opp på ny,
den gamle Adam drukne,
hjelp oss å synden fly.
Det nye liv la leve
så vi vårt sinn kan heve
i takk og pris mot deg.»

Juledagene

Her er seks kantater for juletiden, Juleoratoriet!

Juleoratoriet, seks kantater.

Tekst: Luk 2, 1-21 og Matt 2,1-12

 «Juble og gled dere!»

Slik begynner Bachs juleoratorium, med pauker og trompeter, for å fortelle om det største av alle under, at Gud ble menneske. Den store Gud selv, som hadde skapt himmel og jord, og bærer alle ting i sin mektige hånd, bøyer seg ned til oss arme, fortapte mennesker og blir født som et lite barn. For å bli vår Frelser.

Juleoratorium  består av seks kantater, som ble sunget i gudstjenesten på helligdagene omkring jul og nyttår, første, andre og tredje juledag, nyttårsdag, søndag etter nyttår og Kristi Åpenbaringsdag.

Slik fordeles de seks kantatene og evangelietekstene.

  • Første juledag: Jesu fødsel av jomfru Maria (Luk 2,1-7)
  • Andre juledag: Engelens budskap til hyrdene på Betlehemsmarken (Luk 2,7-14)
  • Tredje juledag: Hyrdene kommer til Jesubarnet og lovpriser Gud (Luk 2,15-20)
  • Nyttårsdag: Kristi omskjærelse (Luk 2, 21)
  • Søndag etter nyttår: De vise menn fra Østen kommer til Jerusalem (Matt 2,1-6)
  • Kristi åpenbaringsdag: Herodes sender de vise menn avsted. De finner Jesubarnet i Betlehem.  (Matt 2,7-12) 

Det som skiller kantatene i juleoratoriet fra Bachs andre kantater er bruken av en «evangelist» som synger bibelteksten fra juleevangeliet.

 

Første juledag : Jesu fødsel av jomfru Maria (Luk 2,1-7)

Tekst, 1. del (kantate), sats1-9:   https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV248-1-Dan2.htm
(dansk oversettelse)    

 

Andre juledag : Engelens budskap til hyrdene på Betlehemsmarken (Luk 2,7-14)

Tekst, 2. del (kantate), sats 10-23:    https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV248-2-Dan2.htm
(dansk oversettelse)   

 

Tredje juledag : Hyrdene kommer til Jesubarnet og lovpriser Gud (Luk 2,15-20)

Tekst, 1. del (kantate), sats 24 – 35. Sats 24 spilles da capo.

https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV248-3-Dan2.htm
(dansk oversettelse)

MUSIKK Del 1, Del 2 og Del3 

https://www.youtube.com/watch?v=zpaNo4mWRBE&t=562s

 

Her noen kommentarer til de tre første kantater (deler) i juleoratoriet.

 

1. del (kantate), sats 1- 9 .

 

1. sats, Kor: Jauchzet, frolocket! (Juble og gled dere!)

En jublende lovprisning av Gud for hva  han har gjort denne dag, da Gud ble menneske.
«I skal juble og glæde jer, fejre dagene,
forherlige, hvad Gud har gjort i dag!
Læg mismodet bag jer, vis klagen bort,
stem i med jubel og munterhed!
Tjen den Højeste med herlige sange,
Lad os hædre Herskerens navn!”

 

2. sats, Evangelisten: Es begab sich aber zu der zeit (Og det skjedde i de dage)

Evangelisten begynner å synge fra juleevangeliet.
”Og det skete i de dage,
at der udgik en befaling fra Kejser Augustus
om at holde folketælling i hele verden.
Og alle drog hen for at lade sig indskrive,
hver til sin by.
Også Josef drog op fra Galilæa,
fra byen Nazareth, til Judæa,
til Davids by,
som hedder Betlehem,
fordi han var af Davids hus
og slægt,
for at lade sig indskrive sammen med Maria,
sin forlovede, som ventede et barn.
Og mens de var der, kom tiden,
da hun skulle føde.»

 

3. sats, Resitativ Alt: Nun wird mein liebster Bräutigam (Nå blir min elskelige brudgom)

I altens resitativ er d et mange tilknytninger til Det gamle testamentet. Frelseren som var lovet er vår «elskelige brudgom” (Jes 62,5), «Helten av Judas stamme» og «Jakobs stjerne» (4.Mos 24,17).
”Nu bliver min elskede brudgom,
nu bliver helten af Davids stamme
til trøst, til frelse for jorden
endelig født.
Nu skal Jakobs stjerne skinne,
dens lys bryder allerede frem.
Rejs dig, Zion, og stands din gråd,
din lykke vokser højt!”

 

4. sats, Arie Alt: Bereite dich Zion (Gjør deg rede, Zion!)

I denne altarien synges det om at Guds kirke (Zion) skal berede seg til å ta i mot sin himmelske brudgom.
«Gør dig rede, Zion, med øm lidenskab,
til snart at se den skønneste, den elskeligste hos dig!
Dine kinder
skal blusse langt yndigere i dag,
skynd dig med længsel at omfavne brudgommen!”

 

5. sats, Kor: Wie soll ich dich empfangen (Hvordan skal jeg ta imot deg)

Her kommer en av de mange koraler i oratoriet, et salmevers, sunget av koret. Koralene har forskjellige utforminger. Den vi her hører er den enkleste, hvor orkesteret spiller sammen med korets stemmer. Denne enkle type er det flest av i Juleoratoriet. Vi kjenner denne form fra alle de avsluttende salmevers som Bach bruker i sine kantater.

Salmeversene som brukes valgte Bach alltid med stor omhu. De reflekter menighetens reaksjon på det som fortelles i evangelieteksten. De er appliserende, dvs evangeliet blir aktualisert og anvendt på oss. De kan også være formet som en  bønn.
”Hvordan skal jeg tage imod dig,
og hvordan kan jeg møde dig?
O hele verdens brændende længsel,
o min sjæls pryd!
O Jesus, Jesus, sæt
selv faklen ved min side,
så alt, hvad der kan fryde dig,
bliver klart og tydeligt for mig!”

6. sats, Evangelisten : Und sie gebar ihren ersten Sohn ( Og hun fødte sin sønn, den førstefødte)
«Og hun fødte sin søn, den førstefødte,
og svøbte ham og lagde ham
i en krybbe,
for der var ikke plads til dem i herberget.»

 

7. sats, Kor og Resitativ Bass: Er ist auf Erden kommen arm ( Han er kommet fattig ned til jorden)

Sopranene i koret synger salmeverset. En basssolist synger sine innskudd etter hver tekstlinje i salmen. Disse kommenterer og utdyper innholdet i den. Det er såkalte troper (innskudd), som Bach bruker i flere av i sine kantater.
«Han er kommet fattig ned til jorden
Hvem vil ret ophøje den kærlighed,
som vores frelser nærer til os?
for at forbarme sig over os

Ja, hvem formår at fatte,
hvor meget menneskenes nød bevæger ham?
og gøre os rige i himlen

den Højestes søn er kommet til verden,

fordi han finder glæde ved dens frelse.
og sine kære engles ligeværdige”

Derfor vil han selv fødes som menneske.
Herre, forbarm dig!

To oboer ledsager med et nydelig ritornell (tilbakevendende tema)

 

8. sats, Bass Arie: Großer Herr, o starker König (Store herre, o sterke konge)

En fabelaktig bassarie som understreker og formidler innholdet i teksten. Teksten gir uttrykk for hvor lite vår Herre Jesus akter jordisk gull og glans, når han lar seg føde i en skitten stall og legges i en krybbe:
«Store herre, o sterke konge,
kjæreste frelser, åh hvor lite
regner du jordens prakt!»

Dernest er det en undring over at han som har skapt himmel og jord, og som holder hele verden i sin hånd, blir et lite hjelpeløst menneskebarn, som må ligge i en krybbe.
«Den, der opprettholder hele verden
og har skapt dens prakt og pryd,
må sove i en hård krybbe.»
 

En trompet ledsager og kaster glans over denne bassarien!

 

9. sats, Kor: Ach mein herzliebes Jesulein (Ak, mitt hjertens elskede lille Jesubarn)

Første del (kantate) avsluttes med et salmevers, sunget i en enkel firstemmig koralstil, Orkesteret har et mellomspill (et ritornell) mellom hver tekstlinje.

Salmen er en bønn om at Jesus må «bo ved troen i våre hjerter» (Ef 3,17).
«Ak, min hjertens elskede lille Jesubarn,
red en ren og bløt liten seng til deg,
så du kan hvile i mitt hjertes skrin,
og jeg aldri skal glemme deg!»

 

2. del (kantate), sats 10- 23

 

10. sats, Orkester: Sinfonia

Orkesterstykket som innleder den andre del av Bachs juleoratorium  bærer preg av en såkalt «pastorale». Den har samme vuggende taktart (6/8) som de mange pastoralesatser vi finner i barokken (pastor = hyrde).

Bachs vil med denne musikk fortelle at nå får vi høre om hyrdene på Betlehemsmarkene.

 

11. sats , Evangelisten: Und es waren Hirten   ( I den samme egn var der hyrder)
«I den samme egn var der hyrder,
som lå ude på marken
og holdt nattevagt over deres hjord.
Da stod Herrens engel for dem,
og Herrens herlighed strålede om dem,
og de blev grebet af stor frygt.”

 

12. sats, Kor: Brich an, o schönes Morgenlicht ( Bryt frem, o skjønne morgenlys)

I tilknytning til hva der sies om hyrdenes frykt og om at « Herrens herlighet strålte om dem», synger koret dette salmevers:
”Bryd frem, o skønne morgenlys,
og gør himlen klar!
Du hyrdefolk, bliv ikke forskrækket,
fordi englen siger til dig,
at denne svage lille dreng
skal være vores trøst og glæde,
tilmed skal undertvinge Satan
og til sidst bringe fred!”

 

13. sats, Evangelisten og engelen (Sopran): Und der Engel sprach zu ihnen (Og engelen sa til dem)

 Evangelisten:
”Men englen sagde til dem:”

Sopran:
”Frygt ikke!
Se, jeg forkynder jer en stor glæde,
som skal være for hele folket.
I dag er der født jer en frelser
i Davids by,
han er Kristus, Herren.”

 

14. sats,  Resitativ Bass:Was Gott dem Abraham verheißen (Hva Gud har lovet Abraham)

Bassen synger at nå er løftet til Abraham gått i oppfyllelse. Og likesom den gang en hyrde (Abraham) fikk løftet om Messias, blir nå oppfyllelsen av løftet aller først fortalt til hyrder, hyrdene på Betlehemsmarken.
”Hvad Gud har lovet Abraham,
det lader han nu gå i opfyldelse
for øjnene af hyrdekoret.
En hyrde måtte dengang
høre det hele fra Gud.
Og nu skal en hyrde
også som den første se,
at hvad der dengang blev lovet,
er blevet opfyldt.»

 

15. sats, Arie Tenor: Frohe Hirten, eilt, ach eilet (Glade hyrder, skynd dere, ja skynd dere)

I en jublende arie for tenor, blir hyrdene oppfordret til å skynde seg for å se Jesubarnet.
«Glade hyrder, skynd jer, åh, skynd jer,
før I kommer til at vente for længe,
skynd jer med at se det yndige barn!
Gå, glæden er for skøn,
søg at få del i hans yndefuldhed,
gå, og glæd hjerte og sanser!”

En fløyte ledsager tenoren.

 

16. sats, Evangelisten : Und das habt zum Zeichen ( Og dette er tegnet, I får )
«Og dette er tegnet, I får:
I skal finde et barn, som er svøbt
og ligger i en krybbe.”

 

17. sats, Kor: Schaut hin, dort liegt im finstern Stall ( Se, der ligger i den mørke stall )

Et salmevers sunget i en enkel koralstil:
”Se der, dér i den mørke stald ligger han,
hvis herredømme når ud overalt!
Hvor en okse før søgte sin føde,
der hviler nu jomfruens barn.”

 

18. sats, Resitativ Bass: So geht denn hin, ihr Hirten, geht (Så gå da derhen, dere hyrder, gå)

Bassen oppfordrer i sitt resitativ hyrdene til å gå å se barnet – og synge vuggesanger for det.

Bach bruker her et vuggende akkompagnement i orkesteret for å illustrere dette.
«Så gå da derhen, I hyrder, gå,
så I kan se underet:
Og hvis I finder den Højestes søn
liggende i en hård krybbe,
så syng for ham ved hans vugge
med en sød klang
og i samlet kor
denne sang, som kan vugge ham til ro!

19. sats, Arie Alt: Schlafe, mein Liebster (Sov, min kæreste)

Alten synger En vakker vuggesang for Jesubarnet, vakkert ledsaget av fløyte og to oboer.
”Sov, min kæreste, nyd roen,
vågn bagefter til trivsel for alle!
Styrk dit mod,
mærk fryden,
når vi glæder vore hjerter!”

 

20. sats, Evangelist: Und alsobald war da bei dem Engel ( Og med ét var der sammen med englen )
«Og med ét var der sammen med englen
en himmelsk hærskare,
som lovpriste Gud og sang:»

 

21. sats, Kor: Ehre sei Gott in der Höhe ( Ære være Gud i det højeste )
«Ære være Gud i det højeste
og på jorden fred
til mennesker med Guds velbehag.»

 

22. sats,  Resitativ Bass: So recht, ihr Engel (Sådan skal det være, engler)

Bassen oppfordrer oss til å synge sammen med englene i deres «Gloria»!
”Sådan skal det være, engle, I skal juble og synge,
fordi alt lykkes så smukt for os i dag!
Altså op! Vi stemmer i sammen med jer,
det skal glæde os såvel som jer.”

 

23. sats, Kor: Wir singen dir in deinem Heer ( Vi synger for deg i din englehær)

Bassens oppfordring følges opp. Salmeverset som avslutter denne andre del(kantate) lyder:
”Vi synger for dig i din englehær
af al kraft:”Lov, pris og ære”,
fordi du, med længsel ventede gæst,
nu er kommet.”

Orkesteret spiller samme stemmer som koret. Fløyter og oboer spiller mellomspill (et ritornell) mellom hver linje i salmen.

 

3.del, sats 24 – 35

24. sats, Kor: Herrscher des Himmels (Himlenes hersker)

Denne mektige korsatsen både innleder og avslutter 3. del(3. kantate) i Juleoratoriet.

Himlenes hersker er det lille Jesubarn. Sangen er en bønn til ham at han ikke må forsmå våre skrøpelige sanger når vi i kirken (dit Zion), med våre salmer opphøyer og ærer ham, men at han ser hen til den lovprisning som er i våre hjerter.
Himlenes hersker, bønhør den svigtende tunge,
find glæde ved de klangløse sange,
når dit Zion ophøjer dig med salmer!
Hør hjerternes jublende lovprisning,
når vi hermed viser dig vores ærefrygt,
fordi vores lykke nu er grundfæstet!”

 

25. sats, Evangelisten: Und da die Engel von ihnen gen Himmel fuhren (Og da englene hadde forladt dem)
”Og da englene havde forladt dem
og var vendt tilbage til himlen,
sagde hyrderne til hinanden:”

 

26. sats, Kor: Lasset uns nun gehen gen Bethlehem (La oss gå inn til Betlehem)

Hyrder:

Lad os gå ind til Betlehem
og se det, som er sket,
og som Herren har forkyndt os”

 

27. sats, Resitativ Bass: Er hat sein Volk getröst' (Han har trøstet sitt folk)

Det er Det gamle testamentes ord  og uttrykk vi møter i dette bass resitativ. Han har «trøstet sitt folk og befriet Israel».  «Vår nød» er endt. Det som sies er rettet til oss som hører dette sunget idag.  Hjelpen kommer fra Zion, fra Guds kirke. Der vil han åpenbare seg i nådens midler.
”Han har trøstet sit folk,
han har befriet sit Israel,
sendt hjælpen til os fra Zion
og endt vores nød.
Se, hyrder, dette har han gjort;
gå, så skal I få det at se!”

 

28. sats, Kor: Dies hat er alles uns getan (Dette har han alt sammen gjort for oss)

Et salmevers sunget i en enkel koralstil.
”Dette har han alt sammen gjort for os
for at vise os sin store kærlighed;
Hele kristenheden skal glæde sig derover
og takke ham for det i al evighed.
Herre, forbarm dig!”

 

29. sats. Duett Sopran og Bass: Herr, dein Mitleid, dein Erbarmen (Herre, din medfølelse, din barmhjertighet)

Duetten mellom sopran og bass blir vakkert akkompagnert av to oboer
”Herre, din medfølelse, din barmhjertighed
trøster os og gør os fri.
Din milde nåde og kærlighed,
din underfulde lidenskab
gør din fadertroskab
ny igen.”

 

30. sats, Evangelist: Und sie kamen eilend (De skyndte seg derhen)

 ”De skyndte sig derhen og fandt
Maria og Josef
sammen med barnet, som lå i krybben.
Da de havde set det,
fortalte de,
hvad der var blevet sagt til dem om dette barn,
og alle, der hørte det, undrede sig over,
hvad hyrderne fortalte dem;
men Maria gemte alle disse ord i sit hjerte
og grundede over dem.”

 

31. sats, Arie Alt: Schließe, mein Herze (Mitt hjerte, luk)

« Mit hjerte, luk dette salige under
fast inde i din tro!
Lad dette under, Guds gerninger,
altid være til styrkelse
af din svage tro!”

Denne fine altarien akkompagneres av nennsomt fiolinspill.

 

32. sats, Resitativ Alt: Ja, ja, mein Herz , (Ja, ja, mit hjerte)

 «Ja, ja, mit hjerte skal bevare,
hvad det i denne underskønne tid
til sin salighed
har erfaret som et sikkert bevis.»

 

33. sats, Kor: Ich will dich mit Fleiß bewahren (Deg vil jeg trofast bevare)

Salmevers i enkel firstemmig stil.
”Dig vil jeg trofast bevare,
for dig vil jeg
leve her,
til dig vil jeg drage bort,
med dig vil jeg til sidst svæve
fuld af glæde
uden tid
dér i det andet liv.”

 

34. sats, Evangelisten: Und die Hirten kehrten wieder um ( )

 ”Så vendte hyrderne tilbage
og lovede Gud for alt,
hvad de havde set og hørt,
sådan som det var blevet sagt til dem.”

 

35 sats, Kor: Seid froh dieweil ( Vær glade, fordi)

Salmevers i enkel firstemmig stil.

«Vær glade, fordi
jeres frelser
er født her som Gud og som menneske,
han, som er
Herren og Kristus
i Davids stad, udvalgt blandt mange»

 

24. sats, (da capo) Kor: Herrscher des Himmels (Himlenes hersker)

Himlenes hersker, bønhør den svigtende tunge,
find glæde ved de klangløse sange,
når dit Zion ophøjer dig med salmer!
Hør hjerternes jublende lovprisning,
når vi hermed viser dig vores ærefrygt,
fordi vores lykke nu er grundfæstet!”

 

********************************************************

Linker til tekst og musikk for del (kantate) 4 – 6 i Juleoratoriet

Her er linker til tekst og musikk til de tre siste deler av Juleoratoriet:

 

Nyttårsdag/Kristi omskjærelse

Del (kantate) 4, sats 36-42

Luk 2, 21 Kristi omskjærelse

Tekst

http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV248-4-Eng3P.htm

(engelsk oversettelse)

 

Søndag etter nyttår

Del (kantate) 5, sats 43-53

Matt 2,1-6 De vise menn fra Østen kommer til Jerusalem

 

Tekst

http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV248-5-Eng3P.htm

(engelsk oversettelse)

 

Helligtrekongers søndag/ Kristi åpenbaringsdag

Del (kantate) 6, sats 54-64

Matt 2,7-12 Herodes sender de vise menn avsted. De finner Jesubarnet i Betlehem.  

 

Tekst

http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV248-6-Eng3P.htm

(engelsk oversettelse)

 

MUSIKK Del 4, Del 5 og Del 6

https://www.youtube.com/watch?v=1NafQeEWNks

 

Etterord

Over hele verden fylles kirkene hvert år før jul, fordi man vil høre Bachs juleoratorium. Mange som lytter til denne musikk, tenker kanskje ikke så mye over teksten. Musikken kommer i fokus og ordene blir tjenere for musikken. Men Bach tenkte motsatt. For ham skulle musikken tjene ordene, formidle et budskap. Det viser bla et teksthefte han fikk trykket av juleoratoriet, noe han forøvrig gjorde med all sin kirkemusikk, for at, som han  selv sier, «musikken kan påhøres med desto større hengivenhet og for at enhver siden hen kan lese teksten for seg selv». Bach ville forkynne evangeliet gjennom sin musikk. Han formår det som ingen annen! Ved å følge godt med i teksten, og la hans musikk bære ordene inn i våre hjerter, blir den for oss til oppbyggelse, trøst, glede og takknemlighet til den store Gud, som har gitt oss sin Sønn til frelse og evig liv!

Kantate nr 28 Gottlob! nun geht das Jahr zu Ende ( Takk Gud, vårt år nå snarlig ender)

Søndag etter jul

Tekst: Luk 2,33-40, Simeon og Anna i templet

Takk Gud, vårt år nå snarlig ender

«Takk Gud, vårt år nå snarlig ender, det nye rykker stadig nær» . Slik synges det i årets siste kantate, kantaten for søndag etter jul.

Kantaten er full av lovprisning av Guds godhet i mot oss i året som har gått, fra første til siste sang! En av sangene har tekst fra Jeremias 32, 41:

«Jeg vil glede meg over dem og gjøre godt mot dem. Av hele mitt hjerte og hele min sjel skal jeg trofast plante dem i dette landet.»

Det er en glede for Herren å få vise oss godhet. Han elsker å få være sammen med syndere og gi dem sin tilgivelse. Det kan han gjøre fordi han selv har båret straffen for alle våre synder.

Gud overøser oss med sin nåde hver dag. «I denne kristne menighet tilgir Gud daglig meg og alle troende alle synd rikelig», sier  Martin Luther i forklaringen til 3. trosartikkel.

«Gud er en brønn (en kilde) hvor lutter godhet rinner», synges det i duetten i den femte sang. Koret synger tilslutt:
«Din godhet vil vi prise,
vår Far i himlen hist,
alt du har villet vise
oss gjennom Jesus Krist.
Nå ber vi ydmykt deg:
La fred i året vare,
bevar fra nød og fare,
og daglig næring gi!»

Tekst:  https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV28-Nor1.htm

Musikk:  https://www.youtube.com/watch?v=9KDMPET_iGk

 

Flere kommentarer  

1. Arie sopran: Gottlob! nun geht das Jahr (Takk Gud, vårt år nå snarlig ender)

Sopranen synger sin takk til Gud for året som snart er til ende.
«Takk Gud, vårt år nå snarlig ender,
det nye rykker stadig nær.
Betenk nå, sjel og sinn, især
hvor meget godt fra Herrens hender
det gamle bragte til enhver.
Syng ham en gledens takkesang,
så vil han fortsatt på deg tenke
og mer i nye året skjenke.»

 

2. Kor: Nun lob’, mein Seel’, den Herren (Min sjel, min sjel, lov Herren)

Vi hører en koralfantasi over første vers av denne kjente salmen. Brokker av melodien synges av alt, tenor og bass, mens melodien i sin helhet synges av sopranstemmene. (Melodien varierer noe fra den vi kjenner.)

Salmen er skrevet av Johann Gramann (1487-1541)
«Min sjel, min sjel, lov Herren,
og alt i meg hans store navn!
Lov ham og gi ham æren,
glem ingen ting av alt hans gavn!
Han dine synder sletter
og fyller dine savn,
ditt liv igjen oppretter
og tar deg ømt i favn,
gir trøst i onde dager,
fornyer dine år,
tar hånd om dine plager,
og leger dine sår.»

 

3. Resitativ/Arioso bass: So spricht der Herr (Så sier Herren)

Bassen synger teksten fra Jeremias 32, 41: «J eg vil glede meg over dem og gjøre godt mot dem. Av hele mitt hjerte og hele min sjel skal jeg trofast plante dem i dette landet ».

Den er oversatt slik i kantaten:
«Så sier Herren: Det er for meg en glede,
å få øve godhet mot dem,
og dem vil jeg i dette landet
varig feste
av hele mitt hjerte og av hele min sjel.»

 

4. Recitatiov tenor: Gott ist ein Quell (Gud er en brønn)

Gud er en kilde, synges det egentlig. Strykerne i orkesteret illustrerer denne rolige, stille kilde.
«Gud er en brønn
hvor lutter godhet rinner,
Gud er lys hvor lutter nåde skinner,
Gud er en skatt
med signing som sitt navn,
Gud er en Gud
som mild og tro regjerer.
Hver den som har ham kjær
og kjærlig til ham ser,
til hjertet tar hans ord,
fra synd omvender seg og tror
gir Han seg selv med alt de trenger.
Den som har Gud, ei sørger lenger.»

         

5. Duett Alt, tenor: Gott hat uns im heurigen Jahre (Gud har oss så nådig i året)

Duettens sang er en glad lovprisning av Gud for hans nåde i året som har gått, og en bønn om at Gud må velsigne oss i det nye år, gi oss «et lykkelig nytt år».
«Gud har oss så nådig i året velsignet
at godhet og sunnhet hverandre har lignet.
Vi priser ham hjertelig, ber ham tillike
at han vil et lykkelig nytt år oss skikke.
Vi håper og tror på hans daglige nåde
og priser på forhånd, lar takken få råde.»

 

6. Koral: All’ solch’ dein’ Güt’ wir preisen (Din godhet vil vi prise)

Koret avslutter med første vers fra «Din godhet vil vi prise» av  Paul Eber (1511-1569).

(Melodien er noe  annerledes enn den vi kjenner).
«Din godhet vil vi prise,
vår Far i himlen hist,
alt du har villet vise
oss gjennom Jesus Krist.
Nå ber vi ydmykt deg:
La fred i året vare,
bevar fra nød og fare,
og daglig næring gi!»

 

Mvh Sigmund Hjorthaug

1. søndag efter Helligtrekonger

Luk 2, 41-52, Jesus som tolvåring i templet

Hvor er du?

En kristen kan spørre slik somme tider, Herre hvor er du? Det kan være i særlig trengselstider, man kan ha stor sorg over å ha mistet noen som står en nær, det kan være en selv som er rammet av en alvorlig sykdom, det kan være problemer med ens barn, det kan være mange forskjellige ting som kan føre oss i dyp nød. Og vi spør: Hvor er du Herre? Hvorfor hjelper du ikke? Det synes som om Jesus er borte, at han ikke er hos oss lenger.

Det var denne smerte Maria følte da Jesus var kommet vekk.

Men Jesus er oss aldri så nær som når vi føler han er langt borte! I Salme 46, står det: Gud er vår tilflukt og styrke, en hjelp i trengsler, funnet overmåte stor. Egentlig skal det ikke være et komma etter trengsler. Det skulle ha stått: I trengsler funnet overmåte stor. Det er nettopp når vi er i trengsel han er overmåte stor, og oss særlig nær. Herren er aldri så nær oss som når han skjuler seg. Han er deg nær gjennom sitt Ord, han vil du skal holde deg tett inntil hans Ord, derfor hender det han skjuler seg. Han tar sin følbare nåde vekk, forat du skal holde deg til hans Ord alene. Han er deg også nær i den hellige nadverd, hvor han gir deg seg selv med alt han er og har. Selv om du ikke føler det. Han vil bare at du skal tro det. Tro at du får syndenes forlatelse når du spiser og drikker hans legeme og blod i nadverden. Du skal også få bruke korsets tegn på deg selv og minne deg selv om at du er døpt til ham for å tilhøre ham og eie alt hans.

I søndagens kantate får vi merke Marias – og vår – fortvilelse over at Jesus er borte, men også den jublende glede over at han likevel er oss nær. Spol gjerne frem til 16:45 i musikk linket og ta del i Bachs sprudlende, gledefylte musikk i duetten mellom sopran og bass, når de synger: Nå forsvinner alle plager. De synger om den glede som ingen kan ta fra oss, selv om vi skulle være i dyp sorg, fordi vi har Jesus hos oss.

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV32-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=9Zt27z1ZbN4

Flere kommentarer til denne kantate finner du ved å trykke på Oversigt over alle kirkeårets kantater, og spole frem til s 13, BWV 32, 1.s e Kristi åpenbaring.

Sigmund Hjorthaug

 2. søndag efter Helligtrekonger

Kantate nr 155, Mein Gott, wie lang (Min Gud hvor lenge)

2.s e Kristi åpenbaring ( 3. s i Åpenbaringstiden)

Tekst: Johs 2, 1-11 Bryllupet i Kana

Bi på Herren

«Å bie», har en sagt, det er «å vente lenge, og tilsynelatende forgjeves». Men det er ikke forgjeves! Vær ved godt mot! Herren hjelper i sin tid, og hans tid er den rette tid.

Vi kan fristes til å gi opp, når vi føler at himmelen er lukket og Gud er taus. Ja, vi kan tenke at Gud slett ikke vil ha noe med oss å gjøre. Han hjelper meg jo ikke!

Her skal vi lære av Maria i dagens evangelietekst. Hun var blitt  hårdt avvist av Jesus. Likevel sier hun til tjenerne: « Det han sier til dere, skal dere gjøre». For hun var sikker på at Jesus ville hjelpe, i sin tid, i den rette tid.

«Vær stille for Herren og vent på ham! Legg din vei i Herrens hånd! Stol på ham, så griper han inn.»  (Salme 37, v7 og v5)

I søndagens kantate er fortvilelsen til ta og føle på i Bachs musikk, når han beskriver smerte og sorg over at Gud har skjult seg. Det synges: « Min Gud, hvor lenge, lenge?»

Men det synges deretter oppmuntrende i duetten mellom tenor og sopran: « Du må tro, du må håpe. Jesus vet den rette tid.» 

 

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV155-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=5uKjvD6FZNo

Flere kommentarer

1. Resitativ sopran: Mein Gott, wie lang? ( Min Gud, hvor lenge)

Sopranen uttrykker i sitt resitativ smerten over at Jesus synes ikke å ville hjelpe oss.

Jfr Salme 13: «Hvor lenge, Herre? Vil du glemme meg for alltid?»

Når det synges at «gledens vin er slutt», kan vi tenke på vinen som tok slutt ved bryllupsfesten i Kana.
«Min Gud, hvor lenge, lenge?
Jeg jamrer uavbrutt
og ser slett ingen slutt
på smerten og på sorgen.
Ditt gode nådeblikk
bak mørke skyer er nå helt forborgen,
din kjære hånd har dratt
seg ganske vekk!
Din trøst jeg kunne trenge!
Jeg, stakkar, møter det som
daglig krenker,
mitt tåremål til fulle du meg skjenker,
og gledens vin er slutt,
mitt tillitsforhold er nå brutt.»

   

2. Duett alt, tenor: Du musst glauben (Du må tro det, du må håpe)

Til den anfektede sjel som klager sin nød over at Herren ikke ser ut til å ville hjelpe oss, synger nå alt og tenor i denne duetten, omsorgsfullt, inntrengende og oppmuntrende, igjen og igjen: « Du må tro, du må håpe!» (Du musst glauben, du musst hoffen!)

Det synges også: « Jesus rette tiden finner». Jesus sa jo til Maria: «Min tid er ennå ikke kommet!»

En fagott ledsager duetten med sin oppmuntrende melodi!

Duetten er en riktig «ørehenger». Har du hørt den noen ganger, kan du ikke la være å nynne med, «Du musst glauben, du musst hoffen...!»
«Du må tro det, du må håpe,
overgi deg til din Gud!
Jesus rette tiden finner,
bringer hjelp og gledes bud.
Når den mørke tid forsvinner,
står hans hjerte for deg åpent.»

 

3. Resitativ bass: So sei, o Seele (Så vær, min sjel)

Dette resitativet er en liten minipreken om Guds godhet og trøst i prøvelsens tider.

Det refereres tydelig til Klagesangene 3,33:«For det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn». Det synges: «Men ikke tenk at han av hjertet vil bedrøve.» At vinen tok slutt i bryllupet i Kana, ble en prøvelse, ikke bare for det unge brudepar. Det ble også en prøvelse for Maria, når hun søkte hjelp hos Jesus, men tilsynelatende ble avvist. Jesus sa: «Min tid er ennå ikke kommet» .Og bassen synger: « Så la ham da, min sjel, i allting råde!»

 Bassen synger rolig og trøstende:
«Så vær, min sjel, tilfreds og stille!
Om det for dine øyne enn
kan synes som din venn
fra deg har villet skille,
når han en kort stund deg forlot!
Sjel, tro, fatt mot!
Det blir en liten stund
til han for bitre dager
gir trøst og gledesgrunn
og honning søt for malurt til deg lager!
Men ikke tenk
at han av hjertet vil bedrøve,
han vil ved lidelse din troskap prøve.
Ditt hjerte som i trengslens
mørke stunder lider,
gir han sin nådes lysskinn
desto klarere omsider.
Han har for deg til sist, til sist
i vente evig trøst og nåde;
så la ham da, min sjel, i allting råde!»

 

4. Arie sopran: Wirf, mein Herze ( Kast, mitt hjerte)

En gledefylt, sprudlende, arie med nærmest «hoppende» rytmer hvor det synges:
« Kast, mitt hjerte, kast deg kun
i den Høyes faderarmer,
han er den som seg forbarmer.
Legg din sorg i denne stund
og hva ellers er din byrde
på din Gud, den gode hyrde.»

 

5. Koral: Ob sich’s anliess ( Og syns det)

Kantaten avsluttes som sedvanlig med en enkel korsats.

Dette er et vers fra salmen «Es ist das Heil uns kommen her » (Guds Sønn er kommet til oss ned) av  Paul Speratus (1489-1551).
«Og syns det som han ikke vil,
la det deg ikke skremme,
han lager deg det beste til,
men har det i sitt gjemme. 
Hans ord gir sikkerhet til deg.»

Sigmund Hjorthaug

Kantate nr  73  Herr, wie du willt, so schicks mit mir (Gud, som du vil, så skje med meg)

3. s e Kristi åpenbaring

Tekst: Matt 8,1-13 Helbredelsen av en spedalsk, og offiseren i Kapernaum

 

Herre, som du vil!

Når vi ber om å bli helbredet fra sykdom, skal vi være fullt forvisset om at Gud kan helbrede, også mirakuløst, som vi ser at det skjedde på Jesu tid. Men vi kan aldri si at Jesus alltid vil helbrede. Kanskje lar han oss beholde vår sykdom, som et kors i livet, eller at sykdommen endog fører til død, så han isteden tar oss hjem til seg. Og der er ingen sykdom mer til!

Denne sannhet står fullstendig klart i søndagens kantate. Den hviler i den visshet, at Guds beste vilje skjer uansett hva han gjør. Kantateteksten tar utgangspunkt i det den spedalske sier til Jesus: «Herre, hvis du vil, kan du gjøre mig ren.» Koret synger: «Gud, som du vil, så skje med meg i livet og i døden

Guds vilje kan være for oss «som en lukket bok, som intet menneske forstår». Men et Guds barn, som er meget prøvet i troen, setter sin lit til Gud. Hans aller beste vilje skjer, selv om vi ikke kan forstå det.

«Herre, som du vil », synges om og om igjen. Og musikken understreker ordene.   

Tekst 
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV73-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=suCkBgDYuLg

 

Flere kommentarer:

 

Kantateteksten tar utgangspunkt i det den spedalske sier til Jesus i dagens evangelietekst: «Herre, hvis du vil, kan du gjøre mig ren.»

Herrens vilje blir et sentralt tema i hele kantaten.

1. Kor: Herr, wie du willt, so schick’s mit mir (Gud, som du vil, så skje med meg)

I denne korsatsen synger koret en strofe om gangen.

Mellom hver strofe synger en solist et resitativ

Kor:

«Gud, som du vil, så skje med meg
i livet og i døden»
 

Tenor:

Tenoren skyter inn at Guds vilje med oss kan føre til lidelse.

«Akk, men akk, din
vilje lar meg lide stille!
Mitt liv har motgangs fulle mål,
for jammer og besvær
meg plager daglig her,
og neppe vil min død
all nøden fra meg skille.»
  

Kor:  

«Min lyst og lengsel står til deg,
forlat meg ei i nøden!»

Bass:

Bassen synger at Gud er hans hjelp og trøst i all hans nød.

«Du er min hjelper, trøst og borg
som teller alle mine tårer,
og trøster i all sorg,
det svake rør
ei skade gjør,
og siden du meg kårer,
så si et trøst- og gledesord.»

Kor:  

«Bevar meg sikkert i din gunst,
gi meg tålmodighetens kunst,
din vilje er den beste.»
 

Sopran:

Sopranen skyter inn at Gud kan skjule seg, at hans vilje er «som en forseglet bok», og at det kan være hårdt å oppleve.

«Din vilje er som en forseglet bok
som intet menneske forstår.
Din signing dommens ansikt tok,
oppdragelsen ble strenge straffer,
og fred som du
i dødens søvn oss skaffer,
og forestår,
ble inngangsport til helved.
Din Ånd gjør oss fra slik en slutning fri,
tvert om, din vilje vil oss frelse gi.»

 

Kor:

Koret gjentar til slutt begynnelsen av salmen.

«Gud, som du vil, Gud, som du vil!»

Tonene er de samme som begynnelsestonene i koralen – bare hurtigere. Dette musikalske motiv høres allerede i begynnelsen av satsen og vender tilbake flere ganger – som et ritornell.

 

2. Arie tenor: Ach, senke doch den Geist (Å, senk dog gledens ånd)

Arien er en bønn om at Gud må gi oss gledens ånd i våre hjerter. Vi er så vankelmodige, og engstelige.

«Å, senk dog gledens ånd
i mitt hjerte inn.
Det skjer så ofte at jeg må bikte,
at håp og fryd hos meg vil svikte
i engstet sinn.»
 

Arien ledsages av en obo.

 

3. Resitativ bass: Ach, unser Wille bleibt verkehrt ( Akk, hvor vår vilje er forkjært)

I bassens resitativ sies det at vår egenvilje står Guds vilje imot, den er ofte trassig og vil slett ikke tenke på døden. Men ved Den hellige Ånds hjelp har vi lært oss å overgi oss til Guds vilje med oss, og kan si, som det står i arien som følger etter: «Gud, om du vil.»

«Akk, hvor vår vilje er forkjært,
snart trassig, snart forsagt,
på døden vil den aldri tenke!
Men nå, i Krist, har vi av Ånden lært
i Herrens vilje ned oss senke, og sagt:
 

Bassen synger følgende arien, uten opphold: «Gud, om du vil...»

 

4. Arie bass: Herr, so du willt 4. Arie bass: Herr, so du willt ( Gud, om du vil)

Det synges at hvis det er Guds vilje at vi skal dø, så skje også det.

Vi merker en dødslengsel, som kanskje var sterkere på Bachs tid enn idag. Det sies: «Gud, om du vil, så legg da mine lemmer i jordens mørke gjemmer».

Legg merke til en for Bach typisk musikalsk illustrasjon. Han lar orkesteret illudere kirkeklokker på « Gud, om du vil, så ring nå gravferdsklokker, jeg følger når de lokker, min jammer er ei mere til».

«Gud, om du vil.
så la da dødens smerter
dra sukk fra såre hjerter,
om da min bønn kan strekke til.
Gud, om du vil,
så legg da mine lemmer
i jordens mørke gjemmer,
men vær meg, synder, nådig, mild!
Gud, om du vil,
så ring nå gravferdsklokker,
jeg følger når de lokker,
min jammer er ei mere til.
Gud, om du vil, Gud, om du vil.»

 

5. Koral: Das ist des Vaters Wille (Det er Guds tanker milde)

Kantaten avsluttes med en koral av Kaspar Beinemann fra 1582 som handler om at det er på grunn av Kristi offer vi får komme til himmelen når vi dør. «Det er Guds tanker milde om alle han har skapt, sin Sønn han ofre ville, så vi ei går fortapt»

«Det er Guds tanker milde
om alle han har skapt,
sin Sønn han ofre ville,
så vi ei går fortapt;
Gud Hellig Ånd, så vis,
om vi i tro ham hører,
han oss til himlen fører,
ham skje vår lov og pris!»

4.s e Kristi åpenbaring / Sidste søndag e. hellig trekongeers dag

BWV 81 Jesus schläft, was soll ich hoffen (Jesus sover, hva kan jeg håpe)

Tekst: Matt 8,23-27 Jesus stiller stormen

På Bachs tid hadde man ingen søndag som kaltes Siste søndag efter Helligtrekonger, som vi har i Danmark. Vi vil derfor høre en Bach-kantate for 4. s efter Helligtrekonger (5. s i Åpenbaringstiden). Denne søndag har beretningen, « Jesus stiller stormen»,  som evangelietekst.

Det synges i en annen av Bachs kantater (Kantate nr.56 for 19.s e trin) at vårt liv er som en seilas på havet. Det kan være deilig å seile i maksvær, men når stormen kommer er det ikke særlig kjekt! Jesus og hans disipler seilte på Genesaretsjøen, og det blåste opp til en voldsom storm. Disiplene ble livredde. De sa: «Vi går under!»

Hva med Jesus? Han lå og sov.  Kantaten begynner slik: «Jesus schläft» (Jesus sover)

Vi merker i musikken fortvilelsen hos disiplene, fordi Jesus sov når de hadde mest bruk for ham. En kan nesten se for seg hvordan disiplene kikker bort på ham på nytt og på nytt: Hvorfor våkner han ikke? Bach bruker en meget lang tone på ordet "sover" (schläft). Han bare sover og sover, og synes ikke å bry seg om disiplenes fortvilelse over den kraftige storm, som  gjør dem så livredde.

Det er tider i vårt liv at vi synes Jesus sover når vi har aller mest bruk for ham. Vi synes ikke vi kan få kontakt med ham. Men han sover ikke! Det bare synes som han gjør det. Han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter  (Sl 121,4).

 «Min hjelper er våken» (Mein Helfer ist erwacht) synges det trøstefullt i den nest siste sang, før koret avslutter kantaten.

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV81-Nor1.htm  

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=YR0V5my_iU8

 

Nedenfor er det flere kommentarer til kantaten.

1. Arie alt : «Jesus schläft, was soll ich hoffen» (Jesus sover, hva kan jeg håpe)
Merk fortvilelsen  musikken over at Jesus sover!
Bach bruker en uendelig lang tone på “sover” (schläft).
Merk at Bach bruker en lang tone også på «åpen» (offen), når det synges at selve dødens avgrunn er åpen! På denne måte blir disse to ting bundet sammen. Dødens åpne avgrunn knyttes sammen med at Jesus sover og vi synes ikke å få kontakt med ham!

2. Resitativ tenor : «Herr, warum trittest du so ferne» (Hvorfor skjuler du deg for min nød.)
Fortvilelsen forsetter i dette resitativet. « Gud, hvorfor er du så fjern»? Hvorfor skjuler du deg for meg når jeg er i nød? Når alt omkring meg truer meg med død? Du er jo ikke en Gud sover! (Sl 121,4) Det synges: «Akk, blir ditt øye ei, av nøden min beveget som ellers ei av søvn er preget?» 

3. Arie tenor : «Die schäumenden Wellen»(De skummende bølger)
Her er man riktig ute på Genesaretsjøen og opplever storm og høye bølger!
Men en kristen kan ha en Gudgitt ro midt i stormen. Det høres tydelig når det synges
«En kristen skal i bølgen stå når trengsels vind vil mot ham slå».
Her illustrerer Bach ved sin musikk den ro en kristen kan når det stormer som mest!

4. Arioso bass : «Ihr Kleingläubigen»(Dere lite troende)
Som alltid bruker Bach en bass til å synge hva Jesus sier (Vox Christi).
Jesus synger: Hvorfor er dere redde, dere lite troende!

5. Arie bass : «Schweig, aufgetürmtes Meer!» ( Ti, du opprørte hav!)
Vi hører her Jesu myndige røst:  Ti, du opprørte hav!

6. Resitativ alt : «Wohl mir» (Takk og pris, Jesus talte sitt ord)
Det siktes til makten i Jesu ord, og han sover slett ikke! «Mein Helfer ist erwacht »  (Min hjelper er våken).

7. Koral : «Unter deinen Schirmen»(Under dine vingers skygge)
Dette er andre vers av den vakre salmen: «Jesu meine Freude» (Jesus, du min glede)
av  Johann Franck (1650).

Sigmund Hjorthaug

Kantaten for Kyndelsmesse (Marias renselsesdag)

Kantate nr 82: Ich habe genug ( Nå er jeg tilfreds)

Marias renselsesdag (fredag 2. feb)

Tekst: Lukas 2, 22-40 Jesus blir båret frem i tempelet

Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred

Denne kantaten tar utgangspunkt i den gamle Simeons ord, da han tar Jesubarnet i armene. Han var blitt lovet av Herren at han ikke skulle dø, før han hadde sett «Herrens salvede».

Simeon sier: «Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet. For mine øyne har sett din frelse».

Dette kan enhver kristen si. Han kan «fare herfra i fred» når som helst, for han har

«sett Herrens salvede», har kommet til tro på Ham, som kom for å sone for all verdens synd. Dette skjedde allerede i vår dåp. For i dåpen ble vi iført Kristi rettferdighet, fikk tilgitt alle våre synder og ble skjenket hele Kristi fullbrakte frelse som han vant for oss på korset.

Kantateteksten er en parafrasering og utvidelse av Simeons lovsang, av presten, Christoph Birkmann (1703-1771).

Sjelden smelter ord og musikk sammen, som i denne kantaten, i det dypfølte alvor i den første arie, « Nå er jeg tilfreds!» (Ich habe genug), og ikke minst i den vidunderlige «Slumre inn, nå, trette øyne» (Schlummert ein, ihr matten Augen).

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV82-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=XopQG0Gjgmo

 

Flere kommentarer

Dette er en solokantate for bass.

 

1. Arie: Ica habe genug (Nå er jeg tilfreds)

En obo innleder med et tema som virker velkjent! Det er den samme melodi som innleder den gripende arie «Forbarm deg» (Erbarme dich) fra Matteuspasjonen, som synges like etter vi har fått høre om Peters bitre gråt over hans fornektelse. (Her er det imidlertid en solo fiolin som ledsager sangen)
«Nå er jeg tilfreds!
Jeg tar nå min frelser
og håp for de fromme,
inn i mine armer
som før var så tomme.
Nå er jeg tilfreds!
For jeg har ham sett,
min tro har til hjertet mitt trykket ham tett
Nå ønsker med inderlig glede
jeg herfra å fare.
Nå er jeg tilfreds!»

 

2. Resitativ: Ich habe genug (Nå er jeg tilfreds)

Her følger en fortsettelse av samme tema som i arien. En kristen er tilfreds, og ønsker å fare herfra i fred. Det synges: «Ja, la oss med ham (Simeon) dra herfra!»
«Nå er jeg tilfreds!
Min trøst skal alltid kun
ha Jesus Kristus
som sin faste, trygge grunn.
I troen ser jeg ham,
der har jeg alt med Simeon
av himlens fryd en klar visjon.
Ja, la oss med ham dra herfra!
Å, ville Herren fri meg fra mitt fengsel,
det er min lengsel.
Sto avskjedsstunden klar for meg,
Med fryd, du jord, jeg sa til deg:
Nå er jeg tilfreds!»

 

3. Arie: Schlummert ein (Slumre inn)

Så får vi høre denne underskjønne arie, «Slumre inn»!

Jeg siterer fra en kommentar av den danske kommentator Lars Brix Nielsen:

«Satsen har en blidhed som en moders sang ved barnets vugge, og har samtidig en dobbeltbundethed, fordi det er afskeden med jordelivets fortrædeligheder der synges om”. Han sier videre: «Klangen fra de tæt førte strygerstemmer er lun og tryg som en dundyne!»
«Slumre inn, nå, trette øyne,
slumre mildt og salig inn!
Jeg blir ikke lenger her,
jorden er meg ikke kjær,
alt av godt er i det høye.
Her vil bare armod true,
der, men der, der skal jeg skue
salig fred og stille ro.»

 

4. Resitativ: Mein Gott! wann kommt (Min Gud, når skjer det)
«Min Gud, når skjer det skjønne: Nå!
da jeg skal fare inn til gleden,
i kalde jorden nyte freden,
og der hos deg få bo i ro?
Min avskjed er nå tatt.
Jord, ha god natt!»

 

5. Arie: Ich freue mich auf meinen Tod (Jeg gleder meg nå til min død)

Hvem kan som Bach skape msikk til « Jeg gleder meg nå til min død»? Han gjør det med en dansaktig melodi i 3/8- takt!
«Jeg gleder meg nå til min død,
å, hadde den seg alt innfunnet!
Da unnslipper jeg all nød
som her i verden har meg bundet.»

Kantate nr 84 Ich bin vergnügt mit meinem Glücke   (Jeg er fornøyd med min lykke)

Søndag septuagesima  

Tekst: Matt 20,1-16 Arbeiderne i vingården

 

Jeg er fornøyd med min lykke

 

«Jeg er fornøyd med min lykke».  Slik innledes den første sang i kantaten. Er det den lykke brud og brudgom føler ved sin vielse og bryllupsfest? Eller den lykke man har, når man står med sitt nyfødte barn i sine armer? For disse ting gir virkelig lykke! Nei, faktisk ikke. Den lykke det synges om i kantaten, er de livsvilkår Gud har gitt meg.
«Jeg spiser med glede mitt enkleste brød
og unner min neste av hjertet hans».   

 

Men fristelsen til å misunne dem som tilsynelatende har bedre kår er der: 
«Dog er jeg ofte utålmodig, bedrøves uten grunn
når meg den kjære Gud ei overflødig gir», 

synges det i sang nummer to. Men så minnes vi om at alt vi får er ufortjent: 
«Har han oss ei i all vår tid så uforskyldt forsørget godt?» 

Og vi får se frem til den evige salighet, den evige lykke: 
«og vil han ikke engang oss opphøye til sin herlighet?»  

Derfor kan jeg være vel fornøyd med mine vilkår her i verden:
«Så er jeg helt tilfreds, når jeg ei sulten må til hvile gå». 

Jfr hva Paulus sier i  1 Tim 6,6-8;:
 «Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning! For vi hadde ikke noe med oss inn i verden, og det er klart at vi heller ikke kan ta noe med oss herfra. Har vi mat og klær, skal vi la oss nøye med det.» 

 Og i Filip 4,11 står det: 
«For jeg har lært å være fornøyd med det jeg har».

 

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV84-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=GPTMmMd8VoI

 

Flere kommentarer.

Denne kantate er relativt kort, ca 13 min. Det er en solokantate for sopran.

Søndagens evangelium er liknelsen om arbeiderne i vingården. Kjernen i denne liknelse er at  Gud gir oss lønn av nåde og ikke av fortjeneste.

1. Arie sopran: Ich bin vergnügt (Jeg er fornøyd)

Arien gir uttrykk for at vi er fornøyd med de livsvilkår Gud har gitt oss
«Jeg er fornøyd med all den lykke
som den kjære Gud forærer meg.
Vil han med overflod ei smykke,
for de mindre gaver takker jeg
og vet at verdig er jeg ei.»

Arien er ledsaget av obo.

2. Resitativ sopran: Gott ist mir ja nicht schuldig (Gud er meg intet skyldig)

I denne lille minipreken får vi høre at alt vi får er av nåde og ikke av fortjeneste (jfr dagens evangelietekst om arbeiderne i vingården.)
«Gud er meg intet skyldig.
Hva enn han gir meg her,
kun viser at han har meg kjær.
Hos ham jeg intet kan fortjene,
for alt jeg gjør er kun min plikt.
Ja, når jeg lykkes best min Gud å tjene,
er dåden aldri helt foruten svikt.
Dog er jeg ofte utålmodig,
bedrøves uten grunn
når meg den kjære Gud
ei overflødig gir.
Har han oss ei i all vår tid
så uforskyldt forsørget godt,
og vil han ikke engang oss
opphøye til sin herlighet?
Så er jeg helt tilfreds
når jeg ei sulten må til hvile gå.»

 

3. Arie sopran: Ich esse mit Freuden (Jeg spiser med glede)

Sopranen synger i livsbejaende glede om de livsvilkår den kristne har. De er alltid gode, og grunnen er at vi har «fred med Gud i en god samvittighet» ved dåpens pakt!
«Jeg spiser med glede mitt enkleste brød
og unner min neste av hjertet hans.
Med fred i samvittighet, rolig og glad,
og takk i et hjerte som synger sitt kvad
forsterkes min lykke, forsøtes min kval.»

 

4. Resitativ sopran: Im Sweisse meines Angesichts (Med møye i mitt ansikts sved)
«Med møye i mitt ansikts sved
vil jeg imens mitt brød få nyte,
og når mitt livsens løp,
min siste aften frem skal bryte,
så gir meg Gud min arvelodd
og åpner himlens port.
Å, når jeg denne gave
får ufortjent av bare nåde,
da trenger jeg ei mer.»

 

5. Koral: Ich leb’ indess in dir vergnüget (Med deg jeg lever godt fornøyet)

Kantaten avsluttes med siste vers fra salmen «  Wer weiß, wie nahe mir mein Ende!»  av Ämilie Juliane von Schwarzburg-Rudolstadt   (1637-1706),  en salme på tolv vers, der noen av versene er oversatt til norsk:

«Hvo vet hvor nær mig er min ende», Landstad Reviderte nr 573, eller «Hvem vet hvor snart mitt liv skal ende», Norsk Salmebok 1984, nr 835.

Bach bruker her som vanlig en enkel korsats. Salmeverset lyder I norsk oversettelse
«Med deg jeg lever godt fornøyet
og dør foruten sorg og savn.
Tilfreds hver dag med deg for øyet,
jeg tror at alt er til mitt gavn.
Ved nåden din og Kristi blod
gjør du min ende trygg og god.»

Kantate nr 126: Erhalt uns, Herr, bei deinem Wort (Gud, hold oss oppe ved ditt ord)

Sexagesima (Såmannssøndagen)

Luk 8,4-15,    Liknelsen om såmannen

 

Denne søndag blir også kalt for «Ordets søndag». Det er derfor helt på sin plass når Bach bruker Luthers og Justus Jonas’ salme «Gud, hold oss oppe ved ditt ord» i denne kantaten. (I Dansk Salmebok heter salmen «Behold os, Herre, ved dit ord».)

Salmen gir utrykk for de angrep på Guds ord, som Luther erfarte på hans tid. Salmen er vel så aktuell i vår tid med de mange angrep på Guds ord som vi ser i dag. Det gjelder først og fremst angrep på kjernen i den kristne tro, frelse av nåde av alene for Kristi skyld, uten gjerninger. Men også angrep på de etiske spørsmål, som Bibelen omhandler. Luther og Jonas bruker kraftige ord om de som angriper Guds ord. «Styrt dem til jorden», sies det i den parafraserte versjon av et av versene, som er forfattet av Jonas. Mens Luther taler om «pavens og tyrkens mord».

 

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV126-Nor1.htm

 

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=ApF8AcWFdVk&t=616s

 

 

Flere kommentarer:

Dette er en koralkantate over Luthers og Justus Jonas’ salme, «Gud, hold oss oppe ved ditt ord».
Luther har skrevet vers 1-3 og 6-7 (1542). Jonas har skrevet vers 4 og 5 (1546) Det er kun vers 1, 3, 6 og 7 som synges som de er. De andre vers er parafrasert.

 

1. Kor: «Erhalt uns, Herr, bei deinem Wort»  (Gud, hold oss oppe ved ditt ord)
Dette er en koralfantasi hvor salmemelodien synges langsomt i sopranstemmen, forsterket av trompet, mens de andre korstemmer og orkesteret «omkranser» melodien og kommer inn før og etter hver frase i salmen.

 

« Gud, hold oss oppe ved ditt ord,
fri oss fra krig og splid på jord.
Styrt dem som bruker makt og list
mot din enbårne Jesus Krist!»

 

2. Arie tenor: «Sende deine Macht»  (Send din gode makt fra oven)

Tenorenes arie er en bønn om at  Gud, ved sin store makt.  må ødelegge de ugudeliges spott (her oversatt med «bud»).

Arien ledsages av to oboer.

 

«Send din gode makt fra oven,
herrers Herre, sterke Gud,
så din kirke kan seg fryde
over fiendens hårde bud
(eg spott)
som du hastig vil utrydde.»

 

3. Resitativ alt, tenor + koral: «Der Menschen Gunst»  (Men verdslig gunst og makt vil lite nytte)
Koralen synges meget langsomt vekselvis av tenorene og altene i koret. Samtidig med tenorene synger altsolisten en motstemme (annenstemme) til koralmelodien. Samtidig med altene synger tenorsolisten en motstemme (annenstemme til koralen.

Mellom hver linje i koralen synges innskutte resitativer, vekselsvis av altsolist og tenorsolist.

(Salmens tekst er i kursiv)

 

Alt

Men verdslig gunst og makt
vil lite nytte,
hvis ikke folket ditt du vil beskytte,
Gud, Hellig Ånd, vår trøst på jord,

 

Tenor

Du vet, i din forfulgte by på jord,
midt i den selv, den verste fiende bor,
det er de falske brødres onde lære.
forén din kirke om ditt ord.

 

Alt

så vi i Jesu Krist kan være
i troen ett, i livet enig, tro.
Vær hos oss i vår siste nød,

 

Tenor

Den siste fiende bryter da seg inn
og vil ta trøst og håp fra hjertet inne,
da la deg som vår gode hjelper finne.
led du oss trygt i liv og død!

 

4. Arie bass: «Stürze zum Boden»  (Styrt dem til grunnen)
Bassens arie er en bønn om at Gud må ødelegge («styrte til grunnen») de som kommer med falsk lære (« Omgjør til intet hva de har sagt!»)

Bach bruker her – som så ofte før – en musikalsk illustrasjon. På teksten,

«Styrt dem til grunnen» spilles  det en hurtig nedadgående melodi i cello. Den kommer flere ganger i løpet av arien.

 

«Styrt dem til grunnen, svulstige stolte!
Omgjør til intet hva de har sagt!
La dem i avgrunnen hastig forsvinne,
Vern oss mot fiendens truende makt,
la deres anslag aldri få vinne!»

 

5. Resitativ tenor: «So wird dein Wort»  (Så blir ditt ord, din sannhet åpenbart)

Når den falske lære blir avslørt og avvist, kommer Guds sanne ord til å fremstå i et klart lys. Det synges det om i dette resitativ.

«Så blir ditt ord, din sannhet åpenbart
så det går frem for alle soleklart,
at du for kirken holder vakt,
at du gjør Skriftens ord og lære
til signing ved din makt;
og vil du så vår gode hjelper være,
skal vi i fred få dvele
og av din overflod få dele.»

 

6. Koral: «Verleih uns Frieden»  (Gi nådig fred i alle land)
De to siste vers av salmen brukes som avsluttende sats i kantaten.

 

«Gi nådig fred i alle land,
vår Gud, i disse tider!
Det er det ingen makt som kan
blant alle dem som strider,
alene du, vår Herre Gud.

 

Gi fyrstens råd og all vår øvrighet
et fredfullt styresett,
så vi hos dem kan bo
og få leve livet vårt i stillhet og ro
og ekte gudfryktighet og
ærbarhet.

Amen»

FASTE Kjære kantatelytter

Kantate nr 22, Jesus nahm zu sich die Zwölfe  ( Jesus tok til seg de tolv)

Fastelavnssøndag

Luk 18, 31- 43  Jesus forutsier sin lidelse og død og oppstandelse

 

Denne kantaten handler om den første del av evangelieteksten, der Jesus forteller sine disipler at han skal lide og dø for deres synder, og oppstå på den tredje dag. Slik skulle alt det som profetene hadde skrevet om Menneskesønnen, gå i oppfyllelse.

Det finnes en kantate til av Bach for denne søndag som har det samme tema, kantate nr 159, « Sehet, wir gehn hinauf gen Jerusalem» (Se, vi går nå opp til Jerusalem).

Kantate nr 23 « Du wahrer Gott und Davids Sohn» (Du sanne Gud og Davids sønn) og nr 127 «Herr Jesu Christ, wahr’ Mensch und Gott» ( O Jesus Krist, sann Gud og mann )

som også er for fastelavnssøndag tar imidlertid utgangspunkt i den andre del av evangelieteksten. Den handler om den blindfødte og hans rop da Jesus går forbi: «Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!» 

Alle fire kantater er verdt å lytte til! Men jeg har valgt kantate nr 22.

Den begynner på samme måte som evangelieteksten. «Jesus tok til seg de tolv og sa til dem: Se, vi går nå opp til Jerusalem, og alt det skal oppfylles som står skrevet hos profetene om Menneskesønnen.»

 

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV22-Nor1.htm

 

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=3Usq-DJ2rKo

 

 

Flere kommentarer

 

1. Solo og kor: Jesus nahm zu sich die Zwölfe (Jesus tok til seg de tolv) 

Denne sats  kan minne endel om Matteuspasjonen eller Johannespasjonen i sitt oppsett i og med at en tenor har evangelistens rolle, mens det Jesus sier synges av en bass (vox Christi).

Til forskjell fra pasjonene synger koret her det som evangelisten forteller videre.   I pasjonene synger koret det disiplene sier i direkte tale.

Det Bach gjør her er meget effektivt og dramatiserende. Disiplenes forvirring og usikkerhet kommer frem i denne korsatsen, hvor de nærmest taler i munnen på hverandre og gjentar ordene «was» (hva) og «das» (det), som om sier: «Hva mener han med dette?»

Satsen er formet som en fuge.  

 

Tenor/Evangelisten:

«Jesus tok til seg de tolv og sa til dem:»

 

Bass:
«Se, vi går nå opp til Jerusalem
og alt det skal oppfylles
som står skrevet hos profetene
om Menneskesønnen» 
  

Kor:
«Men de skjønte intet, det var skjult
for dem, de forsto ikke hva det var»
   

 

2. Arie alt: Mein Jesu, ziehe mich nach dir   (Min Jesus, dra du meg til deg)

Arien gir uttrykk for den kristnes tro på og forståelse av hvorfor Jesus måtte lide og dø.

Arien blir vakkert akkompagnert av obo.

 

«Min Jesus, dra du meg til deg,
jeg er beredt å følge deg
opp til Jerusalem på din lidelses vei.
Godt for meg! når jeg kan rett forstå
hva all din lidelse og død
til trøst og frelse kan»

 

3. Resitativ bass: Mein Jesu, ziehe mich  (Min Jesus, dra du meg)

Resitativet handler om disiplenes vanskelighet med å fatte den lidelse Jesus har foran seg.

De var begeistret den gang Jesus ble forklaret på Tabor, men nå rygger de tilbake med tanke på at han skulle lide og dø.

Det blir til en bønn om at vi – i motsetning til disiplene – må forstå hvorfor Jesus måtte lide, så vi kan «gå til Jerusalem», i glede over hans forsoning for våre synder.

Merk den krast klingende disharmoni på ordet "Golgata" og stemningen når det synges om Jesu fornedrelse (dein Niedrichkeit), i motsetning til den gledefylte avslutning når det synges: «Og til Jerusalem med deg med glede gå».  

 

«Min Jesus, dra du meg så vil jeg ile,
for kjøtt og blod
har ingen syn og sans,
som de disipler ei,
for Gud og riket hans.
Mot verden lenges de,
i hopen søker hvile.
De ville riktignok, da du forklaret ble
en trygg og sikker borg
på Tabors klippe bygge;
men gå mot Golgata, så full av lidelse,
og din fornedrelse,
det får dem til å rygge.
Jeg ber: korsfest i meg,
i mitt fortapte bryst,
først denne verdens glans
og dens forbudte lyst;
Da vil jeg som du sa,
til fulle først forstå
og til Jerusalem med deg med glede gå.»

 

4. Arie tenor: Mein Alles in Allem, mein ewiges Gut  (Mitt alt i alle, mitt evige gode)

Gleden som avsluttet resitativet fortsetter i denne arie. Det er en herlig ubekymrethet i denne korte arie! Ja, sånn virker evangeliet om Guds godhet i Kristus på oss, han som en gang skal bli «alt i alle» (1. Kor 15, 28).

 

«Mitt høyeste gode, min evige venn, (Direkte oversettelse: Mitt alt i alle, mitt evige gode )
forbedre mitt hjerte, og sinnet omvend;
bryt ned i mitt indre
alt som min omvendelse søker å hindre,
min evige venn.
Men når jeg nå åndelig dødet står frem,
så dra meg til deg i ditt fredens hjem!»

 

5. Koral: Ertödt’ uns durch dein Güte  (Død oss ved din godhet, vekk oss ved din nåde)

Verset er fra en salme av   Elisabeth  Kreuziger  (ca 1500- ca 1535), en god venn av Luthers hustru, Katharina, og gift med en av Luthers mest hengivende elever, Kaspar Kreuziger, som i 1528 ble professor i teologi ved universitetet i Wittenberg.

Denne koralen er noe mer «utbrodert» enn de avsluttende koraler vanligvis er. Den har en struktur som kan minne om den vi finner i koralen som er mest kjent under tittelen «Jesu, Joy of Mans Desiring» (Jesu bleibet meine Freude) fra kantate nr 147 «Herz und Mund und Tat und Leben»).

En enestående fin sats. Man kan undre seg over at denne ikke er blitt mer kjent!

 

«Forvandle ved din godhet,
ved nåden gi oss liv;
den gamle Adam krenke,
det nye livet giv
å leve til din ære,
la sinn og alt begjæret
nå vende seg mot deg.»

Kantater i fastetiden

På Bachs tid var fastetiden i Leipzig en «stille tid», hvor der ikke skulle synges kantater i gudstjenesten. Unntak var Jomfru Marias Bebudelsesdag (som er en festdag i kirken) og Palmesøndag. Langfredag ble der sunget en «Pasjon», basert på Jesu lidelseshistorie. Det finnes derfor ingen kantater på søndagene i faste fra de årene Bach var organist og kantor i Leipzig, fra 1723 til hans død i 1750.

Fra den tid Bach var organist i Weimar ( 1708–1717) finnes der imidlertid en kantate for 3.s i faste. Det er kantate nr 5 4, «Wiederstehe doch der Sünde» (Stå imot synden).

Kantate nr 54, «Wiederstehe doch der Sünde» (Stå imot synden)

3. søndag i faste

Tekst: Luk 11,14-28 Jesu makt over de onde ånder

Kantaten har tilknytning til søndagens evangelium, som handler om Jesu makt over de onde ånder. Teksten i kantaten formaner og tilskynder oss til å stå imot synden og djevelen, han som er syndens rette far.

1.Pet 5,8-9a «Vær edru og våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke.  Stå ham imot, faste i troen!»

Ja, det er kun ved troen på Jesus, som har overvunnet djevelens og hans makt, at vi kan stå den onde imot!

Kantaten har tre satser og synges av en altsolist (kontratenor). Det er ingen avsluttende koral, som Bach vanligvis bruker i sine kantater.

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV54-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=d1bBpIdyV0c

Kommentarer til de enkelte satser

1.Arie: Wiederstehe doch der Sünde. (Stå imot synden)
Merk den hamrende bevegelse i musikken, når det synges Wiederstehedoch der Sünde

Dette sammen med melodien på wiederstehe (stå imot), som hele tiden gjentas i orkesteret, gjør at dette ord slås grundig fast!

2.Resitativ: Die Art verruchter Sünden (Synden kan nok være forlokkende.... Men den er et skarpt sverd som gjennomborer oss)

Legg merke til Bachs musikalske illustrasjon til det «skarpe sverd», en hurtige oppadgående bevegelse i cellostemmen.

3.Arie: Wer Sünde tut (En syndens trell er styrt av Satan, for han er syndens rette far) Denne sats er formet som en fuge, med en intensiv nedadgående kromatisk bevegelse.

Sangstemmen tar også del i fugetemaet, noe som ikke er så vanlig!

Solist i denne innspillingen er Andreas Scholl, en av verdens beste kontratenorer, hvis ikke den beste! Jeg kjenner ingen som på en så fantastisk måte kan formidle en tekst og som «samhandler» så suverent med orkesteret. Han må være alle dirigenters og orkestres lykkefunn! Han formidler sangen ukunstlet og med en stemme som berører en dypt. Hør ham f.eks i «Es ist vollbracht» (Det er fullbrakt) fra Johannespasjonen av Bach!

Sigmund Hjorthaug

Kantate for en bodsgudstjeneste

BWV 131: Aus der Tiefe rufe ich, Herr, zu dir!
Fra det dybe råber jeg til dig, Herre!

Det finnes så og si ingen kantater av Bach i fastetiden. Grunnen til det er at man ikke skulle synge kantater i kirken i fastetiden i Leipzig, der Bach var kantor og organist fra 1723 til sin død i 1750, og hvor han skrev sine fleste kantater.

Der finnes imidlertid to kantater som han skrev i forbindelse med botsgudstjenester, som ikke lå fast i kirkeåret, men som man holdt i kirkene når det hadde skjedd store katastrofer.

En av dem er kantate nr 131, «Aus der Tiefen rufe ich, Herr, zu dir» (Fra det dype roper jeg på deg, Herre) . Den ble laget i forbindelse med en botsgudstjeneste som ble holdt i Mühlhausen like etter at en brann hadde herjet byen i 1707. Bach var organist der 1707-1708.

Det kan vel være passende og høre en av Bachs botskantater i en tid som denne, hvor pandemien fortsatt preger vår verden, og sammen med ham be Salme 130, som han bruker som tekst.

I tillegg til Salme 130 anvendes to vers fra Herr Jesu Christ, du höchstes Gut, en salme av prest og salmedikter, Bartholomäus Ringwaldt (1530-1599). Ringwaldt skrev muligens også koralmelodien. Denne salme anvender Bach så og si i sin helhet i en koralkantate for 11. s e trinitatis (12. s i treenighetstiden) med samme tittel som salmen.

 

Her noen kommentarer til de enkelte satser.

1. Sinfonia + kor: Aus der Tiefe  (Fra det dype)

Etter et kort instrumentalforspill, Sinfonia, synger koret de to første vers av Salme 130.

Koret synger det første vers stille og alvorsfylt, der stemmene imiterer hverandre:

Fra det dype roper jeg, Gud, til deg.

I andre vers skifter musikken karakter og blir mer ivrig og det synges hurtigere:
O Herre, hør min stemme.
Vend øret ditt til meg
og lytt til mine mange bønner!

2. Bass solo + koral: So du willst, Herr  ( Hvis du vil, Gud)

Umiddelbart synger en bassolist tredje og fjerde vers av Salme 130:
Hvis du vil, Herre, synden tilregne,
hvem kan bestå?
men hos deg er tilgivelse
så vi skal frykte deg.

Koret synger samtidig et salmevers fra Ringwaldts salme langsomt – med god tid mellom hver frase, så man virkelig kan dvele ved hver linje i teksten.

Fra syndens nød forbarme deg,
ta byrden fra mitt hjerte

Bach viser allerede her, i dette tidlige verk, sitt mesterskap i å kombinere bibeltekst med teksten fra en luthersk salme, og ha en tonsetting av bibelteksten som matcher perfekt med koralmelodien.

Når det hele går så langsomt, kan lytteren ta inn både bibeltekst og salmetekst samtidig. Teksten i den lutherske salme utvider og supplerer bibelteksten, som f.eks når bibelteksten lyder: Hos deg er der tilgivelse, så synges det i salmen: Du har jo sonet den (synden) for meg
på korsets tre med smerte.

3. Kor: Ich harre des Herrn  (Jeg venter på Herren)

Koret synger vers fem i Salme 130.
Jeg venter på Herren,
ja, min sjel venter,
og jeg håper på hans ord.

4. Tenor solo + koral: Meine Seele wartet (  Min sjel venter) 

Tenoren synger om og om igjen det sjette vers i Salme 130
Min sjel venter på Herren,
mer enn vektere på morgen.

Koret synger samtidig det andre vers av Ringwaldts salme. Dette salmevers gir uttrykk for smerten over å være en ussel synder, som slett ikke fortjener Guds hjelp, men ønsker å bli renset for sine synder i Kristi blod.
Og som jeg da, min Herre kjær,
med smerte for deg klager,
at jeg en ussel synder er
samvittigheten nager;
så vil jeg gjerne ved ditt blod
bli vasket ren og gjøre bot
som David og Manasse.

På denne måte gir Bach uttrykk for hvordan vi klynger oss til Guds ord og løfte, og bier på Herren, samtidig som vi er oss bevisste at vi er syndere som trenger Guds tilgivelse.

5. Kor: Israel, hoffe auf den Herrn  (Israel, vent på Herren)

Koret avslutter kantaten med det siste vers i Salme 130
Israel, vent på Herren,
for hos Herren er der miskunn,
og full forløsning er hos ham.
Han skal forløse Israel
fra alle dets synder.

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=TMWDxIkl1fc&t=8s

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV131-Nor1.htm

Her link til Bachkantater for et helt kirkeår
https://www.vivit.dk/bachkantater/index.htm

Sigmund Hjorthaug

Kantate nr 54, «Wiederstehe doch der Sünde»  (Stå imot synden)

3. søndag i faste

Tekst: Luk 11,14-28 Jesu makt over de onde ånder

 

I Leipzig skulle det ikke synges kantater på fastesøndagene på Bachs tid. Det finnes en kantate fra fastetiden fra den tid Bach virket i Weimar. Det er denne kantate.

Kantaten har tilknytning til søndagens evangelium, som handler om Jesu makt over de onde ånder. Teksten i kantaten formaner og tilskynder oss til å stå imot synden og djevelen, han som er syndens og løgnens rette far.

1.Pet 5,8-9a «Vær edru og våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke.  Stå ham imot, faste i troen!»

Ja, det er kun ved troen på Jesus, som har overvunnet djevelens og hans makt, at vi kan stå den onde imot!

 

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV54-Nor1.htm

 

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=d1bBpIdyV0c

 

 

Flere kommentarer

Kantaten har tre satser og synges av en altsolist (kontratenor).

 

1.Arie: Wiederstehe doch der Sünde  (Stå imot synden)
Merk de dissonerende akkorder som kommer like fra starten av sammen med en hamrende bevegelse i musikken. Dette kan være uttrykk for syndens gift.

Med den buktende bevegelse i musikken, kan Bach ha tenkt på djevelen (slangen), som innsmigrer seg med sine fristelser.

 

«Kristne, stå imot det onde,
ellers rammer deg dens gift.
Aldri la deg Satan blende,
den Guds ære her vil skjende,
blir forbannet, her og hist.»

 

 

2. Resitativ: Die Art verruchter Sünden  (Synden kan nok være forlokkende)

Legg merke til Bachs musikalske illustrasjon til det «skarpe sverd», i « For synd er lik det skarpe sverd», hvor han bruker en hurtige oppadgående bevegelse i cellostemmen.

 

«Skjønt syndens onde vesen nok er
for synet underbart,
så lytt til hva som skjer:
Man høster kun besvær,
og ubehaget følger.
Det ytre er som gull,
dets glimmer kun bedrar,
dets sanne vesen er som skygge,
ja, kalket hvit som grav,
lik frukt med bitterhet befengt,
og den som vil på den slags bygge,
vil finne himmelriket stengt.
For synd er lik det skarpe sverd
som gjennomborer på sin ferd.»

 

3. Arie: Wer Sünde tut  (En syndens trell er styrt av Satan) 

Arien er formet som en fuge, med en intensiv nedadgående kromatisk bevegelse i meldodien.

Sangstemmen tar også del i fugetemaet, noe som ikke er så vanlig!

 

«En syndens trell er styrt av Satan,
for han er syndens rette far.
Om man fra Satans onde snare
den rette andakt vil bevare,
er trellen fri og seieren klar.»

 

 

Med ønske om en god søndag!

Sigmund Hjorthaug

 

PS

Solist i denne innspillingen er Andreas Scholl, en av verdens beste kontratenorer, hvis ikke den beste! Jeg kjenner ingen som på en så fantastisk måte kan formidle en tekst og som «samhandler» så suverent med orkesteret. Han må være alle dirigenters og orkestres lykkefunn! Han formidler sangen ukunstlet og med en stemme som berører en dypt. Hør ham f.eks i «Es ist vollbracht» (Det er fullbrakt) fra Johannespasjonen, eller «Erbarme dich, mein Gott» (Forbarm deg, min Gud) fra Matteuspasjonen.

Jomfru Marias bebudelsesdag

Luk,1,26-38  Bebudelsen av Jesu fødsel  

Unnfanget ved Den hellige ånd

«Jeg tror på Jesus Kristus... som ble unnfanget ved Den hellige ånd»

Dette sier vi i trosbekjennelsen i gudstjenesten hver søndag. Vi feirer Jomfru Marias bebudelsesdag ni måneder før jul, for å markere dette ufattelige under at Gud ble et foster i Marias liv, et menneske av kjøtt og blod, som deg og meg, for å bli vår Frelser. Jomfru Maria skulle bære verdens Frelser under sitt bryst, til han ble født julenatt i Betlehem. Maria ble gravid uten manns medvirkning. Guds sønn «ble unnfanget ved Den hellige ånd».

Jomfru Marias bebudelsesdag er en festdag i kirkeåret, den foregriper julens budskap om Kristi fødsel. Bach bruker da også i kantaten for Marias Budskapsdag den flotte julesalme av Philipp Nicolai (1556 -1608), « Wie schön leuchtet der Morgenstern»  (Av høyheten opprunnen er), som taler om Jesus som «Gud Faders og Marias sønn».

Kantaten er en koralkantate. Både innledningskoret og den avsluttende koralen bruker tekst og melodi som de er. Mens de mellomliggende vers i salmen er omformulert så de passer til resitativene og ariene.  

Det er en gledefylt kantate, inspirert av engelen Gabriels budskap til jomfru Maria, og ikke minst, den gledefylte julesalmen av Philipp Nicolai. Salmen finnes i Landstads reviderte salmebok og i Den danske salmebog.

Så skal vi få glede oss over inkarnasjonens under denne dag. Guds Sønn ble menneske for vår skyld, for å bære straffen for våre synder, og gi oss den evige salighet hos ham i hans evige rike! 

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV1-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=7fNaMOtVUc4&t=18s

Her er flere kommentarer til kantaten.

1. Kor: Wie schön leuchtet der Morgenstern ( En morgenstjerne klar og skjønn)
Innledningskoret bygges opp på samme måte som i innledningskoret i Matteuspasjonen. Sopranene synger melodien meget langsomt, mens de andre stemmer vever en fugal fantasi rundt den.

2. Resitativ tenor: Du wahrer Gottes und Marien Sohn ( Du sanne Guds og Marias sønn)
I resitativene og ariene som følger (2, 3, 4 og 5) er det en fri omdiktning av salmeteksten.

3. Arie sopran: Erfüllet, ihr himmlische ( Kom, send dine himmelske, åndsfylte flammer)
En lys og lett arie, som akkompagneres av den dype obo, som blir kalt oboe da caccia.

4. Resitativ bass: Ein ird’scher Glanz (En jordisk glans, et verdslig skinn ei røre vil mitt sinn)

5. Arie tenor: Unser Mund und Ton der Saiten ( Munn og strenger vakkert klinger)
En gledefylt arie, akkompagnert av strykere.

6. Koral: Wie bin ich doch so herzlich froh (Hvor større glede kan jeg få)
Avsluttende koral i enkel firstemmig sats. Orkesteret følger vokalstemmene for det meste, men har enkelte «utsmykkende» toner.

Sigmund Hjorthaug

Palmesøndag

Saktmodig og ridende på et esel

Ja, slik kommer Himmelkongen ridende inn i Jerusalem.

«Hans inntog er ikke prektig og herlig som verdslige konger har, men saktmodig og ringe» (Luther). Jesus kommer til oss i sitt milde evangelium forat du ikke skal frykte, men tro ham, at han er den milde Frelser som vil tilgi deg alle dine synder. Det kan han gjøre fordi han lider og dør i ditt sted.

Jesu ydmyke inntog i Jerusalem maler Bach for oss i sin musikk i søndagens kantate. Han bruker ikke kraftfull musikk med horn og trompeter, som man kunne forvente når en konge kommer ridende, men stillferdige instrumenter, en blokkfløyte og en fiolin akkompagnert av strykere.

Etter denne stillferdige musikk, bryter folkemengden ut i et jublende kor:
Himmelkonge, vær velkommen,
vi ditt Sion være vil!

Tross jubelen, så minnes vi om at vi nå går inn i den stille uke hvor Jesus skal lide og dø for oss. Vi synger derfor på søndag Kingos salme: Se, hvor nu Jesus træder hen til den morderstad. Men hans død er vår frelse og vår trøst. Derfor lar Bach lar korets synge dette vers i sin kantate:
Jesu pine, kors og død
er min fryd og glede,
tornekrone, spott og nød
vil meg trøst berede,
og min sjel på roser går
når jeg vil betenke
at Guds himmel åpen står
som han vil meg skjenke.

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV182-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=U7qWmzxoJmU

 

Her er flere kommentarer til kantaten:

1. Sonata

De punkterte rytmene vi hører henleder tankene på et kongelig inntog.

Men her er ikke brukt kraftfull musikk med horn og trompeter, som man kunne forvente ved en pompøs, heroisk og majestetisk inntreden. Bach bruker mer stillferdige instrumenter, en blokkfløyte og en fiolin  - med et pizzicato akkompagnement av de andre strykerne i orkesteret. Musikken beskriver Jesu inntog i Jerusalem – han er konge, ja, men han kommer saktmodig, ridende på et esel!  

2. Kor: Himmelskönig, sei willkommen ( Himmelkonge, vær velkommen)

Vi hører den jublende folkemengde hylle Jesus ved inntoget i Jerusalem.

3. Resitativ bass: Siehe, ich komme (Se, jeg kommer)

Her forteller Jesus hvorfor han er kommet – med et sitat fra Sl 40,8-9: ”Se, her kommer jeg. I bokrullen er det skrevet om meg. Min Gud, å gjøre din vilje er min lyst.” Guds vilje var at han skulle lide og dø for oss, derfor er han nå på vei til Jerusalem.

4. Arie bass: Starkes Lieben,   Sterke kjærlighet

I denne bassarien er det ikke Jesus selv som taler som i forrige sats. Nå tales det om ham.

Om hans store kjærlighet som gjorde at han kom  fra himmeltronen herlig til vår jord for å sone for all verdens synd.

5. Arie alt: Leget euch dem Heiland unter  ( Bøy deg under Herrens vilje)

En skjønn og gripende arie hvor Bach igjen viser sitt mesterskap i musikalsk illustrasjon! Han lar både sangstemmen og den akkompagnerende alt fløyten bevege seg nedover i en fallende melodisk bevegelse, så man likesom ser for seg hvordan vi må bøye oss ned for vår Frelser, underlegge oss ham, ydmyke oss under hans vilje. Denne da capo arien er forholdsvis lang – men den har en egen ro og hvile over seg.

6. Arie tenor: Jesu, lass durch Wohl und Weh  ( Jesus, la meg følge deg uten ondt å frykte)

Det er litt uvanlig at man får tre arier etter hverandre. Denne tenorarien handler om å følge Jesus både i medgang og motgang. En teknisk krevende arie!

7. Koral: Jesu, deine Passion (Jesus, din lidelse)

Istedenfor kun en enkelt utsatt koral som avslutning, har Bach i denne kantaten to påfølgende korsatser.

Melodien i denne korsats (en koralfantasi) synges i lange utholdte toner i sopranen, mens de andre stemmer i koret omkranser den med motiver fra koralmelodien.

Salmeverset som brukes er fra en salme på 33 vers (!) av  Paul Stockmann  (1603-1636). Stocmanns lange salme er en gjenfortelling av Jesu lidelseshistorie.

8. Kor: So lasset uns gehen ( Så la oss da vandre til Salem med glede)

En gledefylt, danseaktig korsats som leder tankene tilbake til den jublende stemning i innledningskoret, hvor man hyllet Jesus under inntoget i Jerusalem.

Legg merke til den lille detalj, hvor Bach endrer stemningen i musikken på ordet Leiden (lidelse)! Midt i gleden over at Jesus åpnet veien for oss til Gud, så minner Bach oss om at det var gjennom sin lidelse og død på korset han gjorde det.

Sigmund Hjorthaug

Skjærtorsdag, Langfredag og påskedagene

Skjærtorsdag og Langfredag kan vi lytte til Matteuspasjonen. I pdf filen Bachkantater for et helt kirkeår kan du spole frem til side 24. Der er linker til både musikk og oversettelse av den tyske tekst til norsk.

Påskedag kan vi lytte til kantate nr 4, Christ lag in Todesbanden (I dødens bånd vor frelser lå) Det er en kantate over en påskesalme av Luther (se side 25 i pdf-filen).

2. Påskedag kan vi høre kantate nr, 6, Bleib bei uns ( Bliv hos oss, thi det går mot aften).

Jfr det som fortelles om Emmausvandrerne i Luk 24 (se side 26).

Matteuspasjonen

Langfredag

Tekst: Matt 26-27, Jesu lidelseshistorie

«Av kjærlighet vil min Frelser dø»

Bach skrev kantater til nesten alle søn- og hellidager i kirkeåret. Men på Langfredag nøyde han seg ikke med en kantate, som kunne vare fra ca femten til tretti minutter, men skrev en pasjon som kunne vare opp til tre timer. Pasjonene ble ikke sunget i høymessen på Langfredag, men i Langfredagsvesperen, som i Leipzig begynte kl 14. I Vesperen inngikk foruten Bachs pasjon, menighetens salmesang og en preken.

En pasjon har Jesu lidelseshistorie som tekst. Vi vet at Bach skrev en pasjon til lidelseshistorien i Matteusevangeliet, til Markusevangeliet og til Johannesevangeliet. Musikken til Markuspasjonen er gått tapt, men musikken til Matteuspasjonen og Johannes´pasjonen er intakt, og disse synges hvert år over hele verden.

«Av kjærlighet vil min Frelser dø» er en av ariene i Matteuspasjonen.

Det er også tittelen på en bok av Peter Thyssen, som har undertittelen, «Musikk og kristendom i Johann Sebastian Bachs Matteuspasjon». Det første kapittel i hans bok heter «Johann Sebastian Bachs Matteuspasjon, en Langfredagspreken i musikk». Mer treffende kan det ikke bli sagt. Matteuspasjonen er en eneste lang preken over Jesu lidelse og død for vår skyld, eller flere små prekener, i form av resitativer og arier.

Meget vesentlig er også de salmer Bach bruker i pasjonen, salmer som fungerer som menighetens bønner, eller refleksjoner over det store drama som utspinner seg i Bibelteksten.

En pasjon er lik kantaten ved at det er musikk for solister, kor og orkester, men den har meget større format, som nevnt ovenfor. En tenorsanger – som kalles «evangelisten» - synger Jesu lidelseshistorie i form av resitativer. Der personene i teksten, f.eks Jesus, Pilatus, eller Peter sier noe, brukes forskjellig solister. Koret synger der hvor yppersteprestene, disiplene, eller hele folket ytrer seg.

Koret har også en annen viktig funksjon. Det synger de mange salmevers som kommer innimellom bibelteksten, foruten de store korsatser som vi har som innledning og avslutning på pasjonen.

Bach er enestående når det gjelder å bruke salmevers som passer nøyaktig til det vi har fått høre i bibelteksten. Tenk bare på stedet hvor Jesus sier at en av disiplene skal forråde ham. Først hører vi disiplene si: «Det er vel ikke meg, Herre?» ( Herr, bin ich’s?) Dette gjentas 11(!) ganger – for Judas sier intet til å begynne med. Deretter synger koret salmeverset: «Jeg, jeg er skyldig funden..»(Ich bin’s, ich sollte büßen..) Eller når der fortelles at man slo Jesus med knyttnever og stokker, og man håner ham og sier: «Spå oss, Messias, hvem som slo deg?» (Weissage uns, Christe, wer ist’s der dich schlug?) Umiddelbart synger koret salmen: ”Hvo har dig dog så slaget, min Gud! så pint og plaget”(Wer hat dich so geschlagen). Hør også hvordan Bach griper fatt i ordet ”verschied”, i ”Aber Jesus schriee abermal laut, und verschied ”(Da råbte Jesus igen med høj røst og opgav ånden). Da synges der av koret: „Wenn ich einmal soll scheiden, so scheide nicht von mir» ( Når jeg herfra skal vike, så vik du ei fra meg).

I tillegg til salmeversene/koralene– har vi resitativer og arier, som også tolker og kommenterer bibelteksten, som tidligere nevnt.

Matteuspasjonen ble første gang fremført i Leipzig i 1727 eller 1729.

Etter Bachs død var den glemt helt til Mendelsohn tok den frem100 år senere, og siden har den blitt sunget over hele verden.

Tekst
http://www.aarhusbachselskab.dk/wp-content/uploads/2014/10/Matth%C3%A6usprogram-2014.pdf

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=DzjiTFnsVns

Sigmund Hjorthaug

En Bachkantate for Påskedag

Kantate nr 4 Christ lag in Todesbanden ( Kristus lå i dødens bånd)

Påskedag

Tekst: Markus 16,1-8, Jesu oppstandelse   

Dette er en av Bachs tidlige kantater. Det er en koralkantate. Han skrev den mens han var i 20-årene, i Mühlhausen, hvor han en kort tid var organist (1707-08).

Teksten er en påskesalme av Luther, «Den Herre Krist i dødens bånd», og Bach bruker alle syv vers i denne salmen. Salmens melodi brukes også i alle vers, selv om den av og til er noe modifisert.

Bach har en symmetrisk struktur i kantaten:

  Kor-Duett-Solo-Kor-Solo-Duett-Kor

hvor fjerde vers, korsatsen, «Es war ein wunderliches Krieg»» ( Det var en underlig krig) må sies å være  det sentrale i kantaten. 

Innspillingen er ved Taverner Consort & Players

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=ueePvAe1ePA

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV4-Nor1.

 

Her er flere kommentarer

Sinfonia

I denne instrumentalsatsen hører vi tydelig begynnelsen av koralmelodien.

Versus I kor: Christ lag i Todesbanden ( Kristus lå i dødens bånd)
Melodien synges i lange noteverdier i sopranen. De andre stemmer i koret bruker hele tiden motiver fra koralen i hurtigere noteverdier. Det gjør også orkesteret (som riktignok ”ornamenterer” melodien med sine sekstendelsbevegelser).

Versus II duett sopran, alt: Den Tod niemand ( Her kunne ingen hamle opp med dødens makt)
En stillferdig og gripende duett som understreker tekstens alvor, og som også preger det avsluttede Halleluja.

Versus III tenor: Jesus Christus, Gottes Sohn ( Den Herre Krist, Guds Sønn er kommet i vårt sted)
En frisk sats med en ”Vivaldisk” akkompagnerende fiolinstemme! Her synges om hvordan Jesus har beseiret døden og tatt bort synden, som er ”dødens brodd”, 1Kor 15,55-56

Versus IV kor: Es war ein wunderlicher Krieg Det var en underlig krig hvor døden sto mot livet)
Dette er det sentrale vers i salmen. Det handler om hvordan Jesus ved sin død på korset overvant døden,« Ein Tod den andern frass» (Den enes død slukte den annen).

Døden er oppslukt til seier! (1. Kor 15,54b)

Melodien ligger her i altstemmen.

Versus V bass: Hier ist das rechte Osterlamm ( Her er det rette påskelam)
Legg merke til den fallende kromatiske (halvtonetrinn) bevegelse i orkesteret i innledningen. Et stilistisk trekk som i den tiden ofte ble brukt når teksten handlet om døden. Bach gjør det samme i «Crusifixus» (korsfestet) i sin Messe i h-moll.

Verset handler om Kristus som det rette påskelam som ble slaktet for oss.

Merk det store sprang ned til den dype tone på ordet Tod (død)!

Versus VI duett sopran, tenor: So feiern wir das hohe Fest ( Så feirer vi vår høye fest med hjertet fylt av glede.)
Ja, hvordan kan man bedre feire fest enn med de danseaktige rytmene og de glade melodiske løp (koloraturer) Bach bruker her! Hvilken kontrast til den første duett vi hørte (versus II) som handlet om dødens makt.  

Versus VII kor: Wir essen und wir leben wohl ( Nå lever vi på salig vis av påskens frukt og grøde)
Kantaten avsluttes med det siste vers i Luthers salme, i enkel utsatt korsats.

Sigmund Hjorthaug

1. søndag efter påske (2. søndag i påsketiden)

Tekst. Johs 20, 19-31

Fred være med dere! 

I denne kantaten har Bach en bemerkelsesverdig sang, der Jesus, sunget av en bass, kommer inn til disiplene som sitter i frykt bak lukkede dører og sier: «Fred være med dere!»  (Friede sei mit euch!). Jesus stemme blir akkompagnert av milde fløyte - og obotoner i en vuggende rytme. Man tenker uvilkårlig på Pastoralesatsen (Sinfonia) i Juleoratoriet, som spilles like før vi får høre om engelen som kommer med sin fredshilsen til de forskremte hyrdene ute på Betlehemsmarken. Likheten er slående. Det er den samme fred  Jesus taler om til sine disipler som engelen forkynte til hyrdene. Men denne fred er dyrt kjøpt. Jesus viser dem merkene i sine hender og såret i sin side. «Da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side.» Den fred Jesus taler om er den forsoning og fred med Gud han har vunnet med sin død på korset for våre synders skyld.

Jesus, gjennom bassolistens stemme, synger om igjen og igjen: «Fred være med dere!.  Også i evangelieteksten, kommer Jesus med sin fredshilsen  flere ganger- Siste gang da også Thomas var til stede åtte dager senere. «Da kom Jesus, mens dørene var lukket, og sto midt i blant dem og sa: «Fred være med dere!» 

Etter hver gang bassen har sunget «Friede sei mit euc» (Fred være med dere), lar Bach koret synge jublende: «Jesus bringer fred og glede for vår sjel og kropp.» De synger også: «Gud, la ikke graven stenge, men hjelp oss engang å trenge til din himmel inn!»

«Disciplene blev glade, da de så Herren».  Samme glede fyller oss. Om vi ikke kan se ham fysisk som disiplene gjorde det, så er han er levende hos oss gjennom sitt  ord og i nattverdens sakrament.

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV67-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=-61ml-Qz8aU&t=365s

 

Her noen flere kommentarer til kantaten

1. Kor: Halt’ im Gedächtnis Jesum Christ (Husk på Jesus Kristus)

Kantaten starter med en korsang over teksten fra 2.Tim 2,8a: « Husk på Jesus Kristus, han som ble reist opp fra de døde»

Dette er en sang fylt av påskeglede! Samtidig minner den oss om hva Jesus gjorde for oss da han skaffet oss fred. Bach bruker nemlig begynnelsen av melodien til salmen «O du Guds lam uskyldig» i denne korsats. Men den har likevel en jublende glede fordi det synges om Jesu oppstandelse fra de døde.

2. Arie tenor: Mein Jesus ist erstanden ( Min Jesus er oppstanden)

Arien handler om troens visshet. Den kan vakle. Derfor bes det: «Min Frelser, vis deg igjen!»

3. Resitativ alt: Mein Jesu, heissest du ( Min Jesus, når du døden overvant)

Fortsatt lan vi plages av tvil, selv om vi vet at Jesus har stått opp fra de døde og har «beseiret synd og helvetet». Og han har jo selv lagt i vår munn hans seiers lovsang (som vi hører i neste sats)

4. Koral: Erschienen ist der herrlich’ Tag( Frem stråler nå en herlig dag
til alles fryd og velbehag)

5. Resitativ alt: Doch scheinet fast ( Jeg ser tross alt at fiendens fortred)

Troens visshet kommer til uttrykk i « at du, vår Frelser sterk, vil fullføre i oss ditt ord og verk».

6. Arie bass (Jesus) med kor: Friede sei mit euch ( Fred være med dere!)

En forunderlig vekselsang mellom bass og kor (Jesus og disiplene). Disiplene sitter bak lukkede dører. Jesus viser seg for dem, og sier «Fred være med defre!»

Vi hører Jesu milde stemme akkompagnert av fløyte og obo, og disiplenes glede over  å se ham.

7. Koral: Du Friedefürst, Herr Jesu Christ ( Du fredens fyrste, Jesus Krist)

Kantaten avsluttesr med første vers av den fine salmen Du fredens fyrste, Jesus Krist, av  Jakob Ebert   (1549-1615).

Sigmund Hjorthaug

Kantate for hyrdesøndagen!

BWV 104 Du Hirte Israel ( Du Israels hyrde)

2.søndag efter påske(3. s i påsketiden)

Tekst: Johs 10,11-16 Den gode hyrde

Velsignet hjord og Jesu skare, Guds jord for deg er himmerik

Både evangelieteksten og de andre tekster som leses denne søndag, handler om Den gode hyrde. Det gjelder både første og andre tekstrekke her i Danmark. I Norge har man en tredje tekstrekke, hvor evangelieteksten også handler om den gode hyrde. Søndagen har derfor fått navnet Hyrdesøndagen.

Der tre kantatene vi har fra Bachs hånd denne søndag, handler alle om den gode hyrde. Den første har tittelen: Jeg er den gode hyrde. Den andre har heter Lyt, Israels hyrde. Den tredje bruker en Luthersk salme som er en gjendiktning av salme 23, Herren er min hyrde.

Alle tre kantater ånder av hvile, fortrøstning og fred.

Jeg har valgt nummer to av disse, kantate nr 104, «Du Israels hyrde».

Kantaten starter med en skjønn korsang med tekst fra Salme 80,1: «Lyt, Israels hyrde, du der fører Josef som en hjord. Du, der troner på kjerubene, træd frem i stråleglans ( dansk oversettelse)

Den fortsetter med en sang som handler om den trygge fortrøstning jeg kan ha hver dag, fordi «Den gode hyrde vokter meg». Hver eneste dag er jeg gjenstand for hyrdens omsorg, så jeg har ingen grunn til å være redd.
Den gode hyrde vokter meg,
hva nytte har vel sorgen?
Jeg nyter jo hver morgen
min hyrdes omsorg god.
Min sjel, forferdes ei,
min Gud er tro.

Men av og til skjuler hyrden seg, synges det i neste sang. Når hyrden skjuler seg, og jeg synes å være helt alene i denne verdens ørken, blir jeg redd. Da roper jeg til ham, og han lærer meg «et trøstig Abba ved sitt ord». Han lærer meg at Gud er min far, ja, «pappa» (som «abba» betyr), som jeg som barn kan klynge meg til. Og Hyrden gjør det ved sitt ord, de trøsterike ord i Bibelen, jfr Rom 8,16: «Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd, som gjør at vi roper: Abba, Far!»

Den nest siste sang i kantaten - sunget av en bass - er full av trygghet og fortrøstning, «Velsignet hjord og Jesu skare, Guds jord for deg er himmerik.» Å vite seg omsluttet av hyrdens omsorg, er som å få en forsmak på himmelen allerede her på jord!

Har du hørt denne sangen noen ganger er jeg sikker på du etterhvert vil nynne med på melodien, den stadig tilbakevendende melodi, både i sangen og i orkesteret!

Kantaten avsluttes med første vers av en salme som er en omskriving av salme 23 i Bibelen, sunget av koret i en i en enkel koralstil.
Vår Herre er min hyrde tro,
ved ham min tillit henger,
han leder meg til føde god
på skjønne, grønne enger,
det friske vannet lesker meg,
og sjelen min kan styrke seg
ved Ord og sakramenter.

Så har Bachs musikk igjen båret Guds ord inn i våre hjerter! Ja, musikken gjør ordene levende, som Martin Luther sier et sted.

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV104-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=MQl42VeDqmU  

 

Noen flere opplysninger

1. Kor: Du Hirte Israel, höre (Du Israels hyrde, hør) 

En nydelig korsats med Sl 80, 1 som tekst, «Lytt du Israels hyrde»

2. Resitativ tenor: Der höchste Hirte sorgst, (Den gode hyrde vokter meg)

3. Arie tenor: Verbirgt mein Hirte (Skjuler hyrden seg)

Bach bruker obo i stor utstrekning i sine hyrdekantater. Så også her. Oboen (skalmejen) er jo hyrdens instrument fremfor alle!

Merk hvordan stemningen et øyeblikk forandres når det synges:

«Om hyrden skjuler seg for lenge, og ensomheten vil meg stenge» , eller bedre: - «når jeg blir bange i ørkenen» (macht mir die Wüste allzu bange)

Bach beskriver dette i en kromatisk nedadgående melodi og litt «vridde» harmonier på ordet «bange.» Arien slutter med: «Du, min hyrde, lærer meg et trøstig Abba ved ditt ord.»Abba», jfr Rom 8,15, Gal 4,6)

4. Resitativ bass: Ja dieses Wort ist meiner (Ja, dette ord er blitt min sjeleføde)

5. Arie bass: Beglückte Herde,(Velsignet hjord og Jesu skare)

Oboen spiller sammen med strykerne i denne vakre arien. Denne melodi må jo bare bli en «ørehenger»!

6. Koral: Der Herr ist mein getreuer Hirt (Vår Herre er min hyrde tro)

En enkelt utsatt koral avslutter kantaten, tradisjonen tro. Den er av Cornelius Becker (1561-1604), pastor i Thomaskirken Leipzig, hvor Bach var organist. Cornelius Becker omformet alle salmene i Salmenes bok til lutherske salmer, helt i Luthers ånd, så de kunne synges av hele menigheten.

Her synges første vers av den salmen som er en gjendikting av Salme 23 i Bibelen.

Sigmund Hjorthaug

3. søndag efter påske

Kantate nr 12, Weinen, Klagen, Sorgen Zagen ( Gråt og klage, sorg som tærer)

3.søndag etter påske (4 s i påsketiden)

Tekst: Johs 16,16-23, Sorgen skal bli til glede

Hva Gud gjør, det er alltid godt

Hvilken kontrast er det ikke mellom dagens kantate og forrige søndags (hyrdesøndagens) kantate! Hyrdesøndagens kantate er fylt av ro, fred og fortrøstning! Denne søndags kantate er fylt av uro, angst og nød.

I dagens evangelietekst sier Jesus: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg.

Sorg, gråt og klage preger denne kantaten, like fra orkesterforspillet av, men også trøsten i at sorgen «v arer kun en liten stund «(6) Og at « tross sorg og nød, til sist jeg ender i hans rike» (5)

Hvem kan beskrive gråt og klage, sorg, angst og nød som Bach! I søndagens kantate beskriver han den sorg, nød og smerte vi kan føle som kristne gjennom dissonanser og kromatisk fallende bevegelser i de forskjellige stemmer.

Men han beskriver også den trøst og glede vi har i Kristus! Det er gleden over Jesus, og hva han har gjort for oss, som er Bachs trøst og glede midt i sorgen. Det viser ikke minst den nest siste sang hvor han lar en trompet spille melodien til Jesus du min glede, samtidig med at der synges om vår smerte, som dog «varer kun en liten stund

Kantaten avsluttes trøsterikt med dette salmevers:
Hva Gud gjør, det er alltid godt,
på det jeg tror og bygger,
om livets løp er hardt og rått
med nød og trengsels skygger,
så vil min Gud på fadervis
bevare meg i nåde,
så lar jeg ham kun råde  

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV12-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=xG8DkFA3QyE&t=808s

 

Flere kommentarer:

1. Sinfonia

Orkesterforspillet anslår den sorgfulle stemning.

2. Kor: Weinen, Klagen, Sorgen, Zagen (Gråt og klage, sorg som tærer)

Legg merke til dissonansene og de kromatisk fallende bevegelser i de forskjellige stemmer, og i bassens ostinat (gjentatte melodi). Dette ble meget brukt i tekster med klage, sorg og smerte på den tid (jfr Purcells Didos klage ).

Musikken i denne satsen ble senere gjenbrukt i Crusifixus i Bachs H-moll-messe.

Merk omslaget i musikken i «de som Jesu merke bærer». Mon ikke Bach vil ha frem gleden ved å lide for Kristi skyld? (Gal 6,17; Filipp 1,29)

3. Resitativ alt: Wir müssen durch viel Trübsal (Vi må dog gjennom trengsler)

Teksten er Ap gj 14,22: «Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler»

Merk den illustrative stigende bevegelse i melodien på «in das Reich Gottes eingehen»(gå inn i Guds rike).

Så følger tre arier etter hverandre:

4. Arie alt: Kreuz und Krone sind verbunden (Kors og krone er forbundet)

Bach legger i sin musikk hovedvekt på trøsten. Trøsten i Kristi sår, «ihr Trost ist Christi Wunden

Jeg opplever at obostemmen er med til å betone dette, med sin vakre melodi som kommer mange ganger.

5. Arie bass: Ich folge Christo nach (Jeg følger Kristus etter)

«Følgemotiv» i både instrumentalt og i sangstemmen. De imiterer hverandre!

6. Arie tenor: Sei getreu, alle Pein (Vær da tro, smertens grunn varer kun en liten stund)

En trompet spiller Jesu meine Freude (Jesus du min glede) over sangstemmen. Man vet ikke om Bach tenker på et spesielt vers i denne salme. Men de som hørte den i Leipzig kjente nok godt til salmen og kunne assosiere til den i sin helhet!

Melodien er litt modifisert.

Jesu meine Freude , link til tekst: https://www.bach-cantatas.com/Texts/Chorale062-Eng3.htm

7. Koral: Was Gott thut, das ist wohlgethan (Hva Gud gjør, det er alltid godt)

Salmen er av Samuel Rodigast (1649-1708)

Sigmund Hjorthaug

Kantate nr 108: Es ist euch gut, dass ich hingehe ( Det er best at jeg går bort)

4. søndag etter påske (5. s i påsketiden)

Tekst: Johs 16,5-15, Talsmannen

Det er det beste for dere, at jeg går bort

Hva hadde skjedd hvis Jesus ikke hadde «gått bort»? Da hadde vi ingen frelse, ingen syndernes forlatelse, intet evig liv. Men fordi han gikk bort for å lide og dø i vårt sted, har vi syndernes forlatelse og fred med Gud i en god samvittighet. Derfor var det det beste som kunne skje at han «gikk bort». Han gikk til Faderen, for å fullbyrde all rettferdighet (Johs 16,11), dvs ta straffen for alle våre synder i vårt sted.

Hvis han ikke hadde gått bort, kunne han heller ikke sende Den hellige ånd til oss, som skulle trøste oss med evangeliet om hans forsoning. Den hellige ånds oppgave er å tale om Kristus, og hva han har gjort for oss. Om den Hellige ånd sier Jesus: «Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt og forkynne det for dere» (Johs 16,14).

I sin kantate for denne søndag sier Bach at hensikten med Jesu bortgang er at vi skulle få syndernes forlatelse og arve evig liv.
Jeg tror at går du bort, 
så kan jeg glad meg trøste 
at jeg med de forløste
skal nå til himlens port (2)

Senere får vi en jublende korsang (4) som handler om den Hellige Ånds komme og hva han gjør:
«Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme » (Johs16,13)

Kantaten avsluttes med et vers fra en salme av Paul Gerhard, som handler om den Hellige Ånds gjerning:
Din Ånd som sendt fra himlen her,
vil lede dem som har ham kjær
på sine rette veier («banede» veier)

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV108-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=Vg5GV8xxDvA

 

Flere kommentarer:

 1. Arie bass: Es ist euch gut, dass ich hingehe ( Det er det beste for dere, at jeg går bort)

Teksten er Johs 16,7: « Det er det beste for dere, at jeg går bort. For går jeg ikke bort, kommer ikke  Talsmannen til dere.  Men når jeg går bort kan jeg sende ham til dere.»

Bemerk de lange melismer på «hingehe» (går bort) og på «senden» (sender) som fremhever disse ordene i teksten.

«Skrittmotiv»  (A. Schweizer), en klar hentydning til Jesu ord «jeg går bort», brukes også i musikken i denne arie, men ikke bare her, «skrittmotiv» brukes i stor utstrekning i hele kantaten.

2. Arie tenor: Mich kann kein Zweifel stör en (Meg ingen tvil kan røre)

Grunnen til at Jesus «går bort» er vår forløsning, synges det i denne arie.
«Jeg tror at går du bort, så kan jeg glad meg trøste at jeg med de forløste
skal nå til himlens port.»  

3. Resitativ tenor: Dein Geist wird mich (Din Helligånd vil så meg lede)

Jesus ville sende Den Hellige Ånd når han går bort.
«Og ved din bortgang kommer han til meg.»

4. Kor: Wenn aber jener (Men når han kommer)

Teksten er Johs 16,13.

Korsatsen er formet som tre små fuger, (eller fuge introer).

Den første på teksten « Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. Den andre på «For han skal ikke tale ut fra seg selv. Den tredje på «men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme»

Noen har ment at Bach ved å bruke tre slike fuge introer har Treenigheten i tankene.

5. Arie alt: Was mein Herz von dir begiert (Hva enn hjertet kan begjære)

Alten synger så en vakker arie, som avsluttes med denne bønn:
«Før meg på din himmelvei, så at jeg i evighet skue kan din herlighet».

6. Koral: Dein Geist, den Gott vom Himmel gibt   (Din Ånd som sendt fra himlen her)

Et vers fra salmen «Gott Vater, sende deinen Geist» av Paul Gerhard (1607-1676)

Sigmund Hjorthaug

Kantate nr 86 Wahrlich, wahrlich, ich sage euch (Sannelig, sannelig, jeg sier dere)

5 .søndag efter påske (6. s i påsketiden)

Tekst: Johs 16, 23b-28, Be i Jesu navn

Alt han lover, det skal skje

Løftebrudd er noe vi kjenner godt til. Det er ikke alltid vi holder hva vi lover. Vi er ikke alltid til å stole på. I kantaten synges det at denne verden «lover meget og holder lite» (4).

Men det er en som alltid er å stole på. Det er den Herre Jesus. Alt han har lover, det vil han holde. «Alt han lover, det skal skje» (4).

Sånn er det fordi han er Guds Sønn og han er Sannheten. Han kan aldri lyve eller bedra. Alt han sier, det vil skje.

Kantaten begynner med at vi hører Jesu trygge og rolige stemme. «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Alt dere ber Faderen om , skal han gi dere i mitt navn». Hør denne første sang, til ordene begynner å tone inne i deg, og du fortrøster deg på Ham. I hans hender kan du legge alle ting, hele ditt liv, alle dine bekymringer, ja, smått og stort, kan du komme til ham med. For han har all makt og han holder ord. Han er trofast.

Det hender vi må vente lenge på det vi ber om. Gud holder likevel hva han lover. Det synges:
Guds hjelp er viss;
selv om den ikke er opplevet
er den slett ikke opphevet (5)

Dette sies også i den avsluttende korsang.
Vårt håp tålmodig venter her
hva ordet til oss sier.
Men når til alles fryd det skjer,
Gud selv om tiden tier.
Han vet den beste tid for visst,
og vokter oss mot fiendens list,
vår lit til ham vi setter (6)

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV86-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=OPFNxK5JEbA

Flere kommentarer til kantaten:

1. Arie bass: Wahrlich, wahrlich, ich sage euch (Sannelig, sannelig, jeg sier dere)

Teksten er første vers i dagens evangelium:

”Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Alt dere ber Faderen om , skal han gi dere
i mitt navn”
(Johs 16,23b).

Det er Jesus som sier det, og som sedvanlig bruker Bach en bass for Jesus stemme.

2. Arie alt: Ich will doch wohl Rosen brechen (Roser vil jeg gjerne plukke)

Mon det er tornene Bach har i tankene med de hurtige figurer i fiolinstemmen?

3. Koral: Und was der ewig gütig Gott  (Alt hva den evig gode Gud)

Siste vers i salmen «Kommt her zu mir, spricht Gottes Sohn» (Kom til meg, sier Guds Sønn),  Georg Grünwald  (1530). 

Salmen synges av en sopran, akkompagnert av to oboer og en cello.

4. Resitativ tenor: Gott macht es nicht ( Gud aldri gjør på verdens vis)

I motsetning til hva som er verdens vis, hvor man «lover meget og holder lite» (viel verspricht und wenig hält), så holder Gud alltid det han lover (was er zusagts, muss geschehen).

5. Arie tenor: Gott hilft gewiss (Guds hjelp er viss)

Gud hjelper oss visselig, selv om vi synes han drøyer med sin hjelp.

Trosvisshet og glede lyser ut av denne musikk!

6. Koral: Die Hoffnung wart’ der rechten Zeit  (Vårt håp tålmodig venter her)

Et av versene fra salmen « Es ist das Heil uns kommen her»  av  Paul Speratus  (1523)

(Guds Søn kom ned fra Himmerig, nr 436 v5 i Den danske salmebog)

Sigmund Hjorthaug

Kantate nr 11 Lobet Gott in seinen Reichen ( Lovsyng Gud i all hans velde )

Himmelfartsoratorioum

Kristi himmelfartsdag

Tekst: Mark 16,14-29 Jesu himmelfart

Det finnes fire kantater av Bach på Kristi himmelfartsdag. En av disse, nummer 11, har samme preg som et oratorium, og den kalles også Himmelfartsoratoriet. Den er slett ikke så lang som Juleoratoriet eller Bachs pasjoner, den varer kun en halv time.  Men kantaten har en evangelist (tenor) som synger bibeltekstene om Kristi himmelfart, det er en innledende og en avsluttende korsats, en enkel koral midtveis, og det er resitativer og arier. Det finnes også en «rollefordeling» ved at det de to menn i hvite klær sier, synges som duett av bass og tenor.

I denne kantaten - eller oratoriet - betoner Bach aller først Kristi allmakt. Han starter med en jublende korsang, akkompagnert av trompeter og pauker, «Lovsyng Gud i all hans velde,
pris ham for hans makt og ære»

En tenor (evangelisten) synge deretter bibelteksten om Kristi himmelfart.

Vi hører innimellom bibeltekstene sanger, hvor vi merker sorgen over at Jesus forlater sine disipler, etter at han vært hos dem i 40 dager etter sin oppstandelse, men også gleden, når Jesus løfter sine hender og velsigner dem når han farer opp til himmelen, og når de hører de to englers ord om at Jesus skulle komme tilbake på samme måte som de hadde sett ham fare opp til himmelen, Ap gj 1, 11. «De vendte tilbake til Jerusalem i stor glede», Luk 24, 52.

Koret synger i den avsluttende korsang om Jesu gjenkomstsdag:

Du dag, når er du her,
da vi vår Frelser hyller,
med lovsang himlen fyller
Kom, kjære dag, vær nær!

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV11-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=NbKF9QX3PY8&t=997s

 

Flere kommentarer:

1. Kor: Lobet Gott in seinen Reichen  (Lovsyng Gud i all hans velde)
En jublende korsats, verdig denne store festdagen som Kristi himmelfartsdag er, med trompeter og pauker. Festen og jubelen skyldes at nå inntar Kristus sete ved Guds høyre hånd i det  høye, han er overgitt all makt i himmel og på jord. Koret synger «Pris ham for hans makt og ære!»

2. Resitativ tenor: Der Herr Jesus hob  (Jesus løftet hendene)
Evangelisten synger teksten fra Luk 24, 50-51: 
«Jesus løftet hendene og velsignet dem. Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen».

Legg merke til den oppadgående bevegelse i musikken, som betegner oppfarelsen til himmelen. Og den nedadgående bevegelse som gjør at vi ser for oss hvordan han senker sine velsignende hender ned mot disiplene.

3. Resitativ bass: Ach Jesu, ist dein Abschied  (Akk Jesus, er din avskjed alt så nær?)
Her endres brått stemningen. I 40 dager hadde Jesus vært fysisk tilstede og vist seg for sine disipler flere ganger. Nå skulle han tas fra dem, og de ville ikke få se ham på denne måte mer. Sangeren sier bedende: «Bli her hos meg!» Man får assosiasjoner til Spieglers flotte film, E.T, hvor gutten Elliott gråtkvalt sier til E.T. som skal forlate dem og vende tilbake der han kom fra: «Stay!», Bli her! Hvorpå E.T. trøster ham, legger sin finger på hans panne og sier: «I’ll be right here» (Jeg er her hos deg). Det sier Jesus også til oss. Han forlater oss ikke, men er hos oss – usynlig tilstede. Det er ingen tvil om hvor Spiegler har hentet sin inspirasjon til denne scene fra – hvor de andre tilstedeværende faller på kne, når E. T. farer opp i luften i romskipet.

Merk illustrasjonen av dryppende tårer i fløytestemmene, når det synges:

«Akk se, hvor de varme tårer fra våre bleke kinn vil trille»

4. Arie alt: Ach, bleibe doch  (Akk, bli dog)
Vi kjenner igjen den gripende akkompagnerende stemme i strykerne. Den har Bach også brukt i «Agnus Dei» (Guds Lam) i sin Messe i H-moll. Sangstemmens melodi er likevel annerledes enn i «Agnus Dei». Den vemodige, klagende melodien passer til denne tekst om sorgen og smerten over avskjeden med Jesus.

5. Resitativ tenor: Und ward aufgehoben  (Han ble løftet opp mens de så på)
Evangelisten fortsetter å fortelle:
«Han ble løftet opp mens de så på,
og fór opp til himmelen,
og en sky tok ham bort fra deres øyne,
og nå sitter han ved Guds høyre hånd»

Teksten er hentet både fra Apostlenes gjerninger og fra Markus evangeliet.

6. Koral: Nun lieget alles unter dir  (Nå er alt underlagt deg)

Dette er en enkelt utsatt koral, et salmevers av Johan Rist (1607-1667).

7. Resitativ tenor: Und da sie ihm nachsahen (Som de nå stirret mot himmelen)
Evangelisten synger fra Ap gj 1,10-11:
Som de nå stirret mot himmelen
mens han dro bort,
sto med ett to menn i hvite klær
foran dem og sa: ’Galileere,
hvorfor står dere og ser mot himmelen?
Denne Jesus som ble tatt
bort fra dere opp til himmelen,
han skal komme igjen
på samme måte som dere har sett
ham fare opp til himmelen.’”

Det de to menn i hvite klær sier, blir sunget som duett av bass og tenor.

8. Resitativ alt: Ach ja, so komme bald zurück! (Akk ja, kom snart igjen til meg!)
«Han skal komme igjen», sang evangelisten i det i forrige resitativ, og alten synger her: «Akk ja, kom snart igjen til meg!»

9. Resitativ tenor: Sie aber beteten ihn an(Og da de hadde tilbedt ham)
Evangelisten synger siste del av beretningen, en kombinasjon av Lukasevangeliet og Apostlene gjerninger ( Luk 24,52 og Ap gj 1,12)

«Og da de hadde tilbedt ham,
vendte de tilbake til Jerusalem
fra den høyden som heter Oljeberget
og ligger nær Jerusalem,
bare en sabbatsreise unna
Og de vendte tilbake til Jerusalem
i stor glede»

10. Arie sopran: Jesu, deine Gnadenblikke  (Jesu blikk, så fullt av nåde)
«Jesu blikk, så fullt av nåde vil for mine øyne stå».

Bach bruker her fløyter, obo og strykere i høyt leie, ingen dyp bass. Den lyse klang i akkompagnementet hjelper oss til å holde fast ved dette bilde av Jesu kjærlige blikk, hans velsignelse, hans avskjed med sine disipler på vei til sin herlighet. Og ikke minst betegner den lyse, «oppløftede» klang at han ble «løftet opp» fra jorden.  

11. Koral: Wann soll es doch geschehen  (Når skal jeg møte ham)
I denne avsluttende korsats vender Bach tilbake til jubelen som vi hørte i første korsats. Salmeverset som er av Gottfried Wilhelm Sacer (1635-1699), gir uttrykk for den troendes lengsel etter å få skue Jesus i hans herlighet, og få lovprise ham i all evighet.

«Når skal jeg møte ham,
mitt liv og kjærlighet,
få skue det Guds Lam
i all hans herlighet?
Du dag, når er du her,
da vi vår Frelser hyller,
med lovsang himlen fyller?
Kom, kjære dag, vær nær!»

Sigmund Hjorthaug

Kantate nr 44: Sie werden euch in den Bann tun (De skal lyse dere i bann)

6. søndag efter påske (7. s i påsketiden)

Tekst: Johs 15,26-16,4, Når verden hater dere

De skal utstøte dere av synagogen

Det er en stor kontrast fra gleden på Himmelfartsdagen, hvor disiplene i stor glede vendte tilbake til Jerusalem, til denne søndags tekst.

I dagens tekst hører vi om forfølgelse av de kristne. Jesus hadde gitt oppdraget til sine apostler om å vitne om ham, og hva han hadde gjort til frelse for hele verden. Men Jesus advarte dem om at når de gjorde dette ville de møte motstand, hat, forakt og forfølgelse fra denne verden – også den religiøse verden. Forfølgelser ville komme.

Jesus sa: Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere. Det er de kristnes kår i verden. Og forfølgelsen av de kristne har vel aldri vært så stor som i vår tid.

Bach bruker teksten fra Johs 16, 2 i de to første sanger i søndagens kantate. Første del av dette vers, synges som duett for tenor og bass, siste del av verset av kor.

«De skal utstøte dere av synagogen. Ja, det kommer en tid da de som slår dere i hjel, skal tro at de utfører en tjeneste for Gud.» (I kantaten heter det«De skal lyse dere i bann»).

Musikken er ikledd et stort alvor, og særlig dramatisk blir det når koret synger sin del av teksten, hvor særlig musikken til «slår ihjel» (tysk: tötet) minner om jødenes hatske rop mot Jesus som vi møter i Bachs pasjoner.

Men trøsten kommer i nest siste sang. Sopranen synger:

Det er og blir den kristne trøst at Gud for kirken holder vakt.

Det avsluttende salmevers er av Paul Flemig, som levde på 1600-tallet. Han ble kun 31 år gammel.

Så vær, min sjel, kun rolig,
bli med din Gud fortrolig
som engang skapte deg.
La komme hva som kommer,
din Far og høye dommer,
han vet å lede all din vei.

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV44-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=y37AqnAKo2g

 

Flere kommentarer.

1. Duett Tenor, bass: Sie werden euch in den Bann tun ( De skal lyse dere i bann)

Teksten er hentet fra dagens evangelietekst. Det er Johs 16,2, første del, hvor det står:

«De skal utstøte dere av synagogen».

I kantaten heter det: «De skal lyse dere i bann». Det er nok fordi Bach bruker Luthers bibeloversettelse.

2. Kor: Es kommt aber die Zeit (Det kommer en tid)

Koret fortsetter umiddelbart med andre del av Johs 16,2: ”Ja, det kommer en tid da de som slår dere i hjel, skal tro at de utfører en tjeneste for Gud.”

Musikken i både duetten i første sats og i denne korsats gir uttrykk for et stort alvor, og dramatisk blir det når koret synger «slår ihjel» (tysk: tötet). Musikken her kan minne om jødenes hatske rop mot Jesus som vi møter i Bachs pasjoner.

3. Arie alt: Christen müssen auf der Erden (Alle kristne må på jorden)

Den kristne får oppleve «smerte, bann og hån og skam»

De kristnes kår på jorden er de samme som for Jesus. Jesus sa: « Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere».

4. Koral tenor: Ach Gott, wie manches Herzeleid (Akk Gud, hvor mye sorg og strid)

Merk det vridde, dissonerende akkompagnement i cello, som gir uttrykk for sorg og strid, og av «den smale vei» som er full av prøvelser (tysk: trübsalvoll ).

Salmeverset som synges er av Martin Moller (1547-1607).

5. Resitativ bass: Er sucht der Antichrist (Nå søker Antikrist)

Det handler om Antikrist, den kristnes motstander, som prøver å «ramme» de kristne, fordi deres sanne lære «står ham rakt imot». Men han skal ikke lykkes, for de kristne er «lik grønne palmekvister, som gjennom press kun høyere seg drister».

6. Arie sopran: Es ist und bleib der Christen Trost (Det er og blir den kristnes trøst)

Den kristne kan være fortrøstningsfull fordi «Gud for kirken holder vakt». Han er deres skjold og verge.

7. Koral: So sei nun, Seele, seine (Så vær, min sjel, kun rolig)

Den avsluttende salme er av Paul Flemig (1609-1640).

Melodien er velkjent. Det er « Gud, efter dig jeg længes» / «Nå lukker seg mitt øye».
Så vær, min sjel, kun rolig,
bli med din Gud fortrolig
som engang skapte deg.
La komme hva som kommer,
din Far og høye dommer,
han vet å lede all din vei.

Sigmund Hjorthaug

Pinsedag

Kjære kantatelytter!

Her er kantaten for Pinsedag.

 

Kantate nr 172: Erschallet, ihr Lieder ( Gi gjenlyd med sanger)

Pinsedag

Tekst: Johs 14,23-31 Løftet om Den hellige Ånd

Guds ord, vår dyrebare skatt

Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord  (Johs 14, 23a)

Hvorfor vil en kristen ta vare på Guds ord som på en dyrebar skatt? Det er fordi han i Guds ord ser inn i Guds hjerte. I Guds ord får han se at alle hans synder er tilgitt. Der får han se at han er frelst fra synden, døden og djevelen, fordi Jesus døde på et kors og tok alle hans synder på seg. Han led straffen for dem i hans sted. Der – og alene der – får han visshet om at han får komme til himmelen når han dør, fordi han ser i Ordet at frelsen er av nåde alene og ikke av fortjeneste. Dyrebare ord som gir meg denne visshet! Derfor elsker en kristen Guds ord. Derfor holder han fast på det, tar vare på det som på en dyrebar skatt. Visshet om at jeg er et Guds barn på vei til evig salighet finnes ikke i gode følelser eller i gode opplevelser. Dårlige følelser eller dårlige opplevelser kan heller ikke ta fra meg denne visshet. For denne visshet har jeg kun i Guds ord. Derfor holder jeg fast på hans ord.

Jesus sier videre: Min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham, (Johs 14, 22b)

Ikke bare Faderen og Sønnen, men også Den hellige Ånd tar bolig i oss. Vårt hjerte er et tempel for Den hellige Ånd (1.Kor 6,19). Vårt hjerte blir et «sjelens paradis», som det heter i dagens kantate, fordi den treenige Gud bor der, og Åndens oppgave er å føre Ordet inn i våre hjerter, troens Ord. Den hellige Ånd får oss til å henge fast ved Ordet og forbli i Ordet. Jesus sa: Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler (Johs 8,21).

I alle sine fem kantater for Pinsedag, bruker Bach Johs 14, 22 fra evangeliet på Pinsedag. I denne kantaten, synges det av en bassolist, noe som er typisk for Bach når han skal legge stemme til Jesu ord. Det kommer som sang nummer to, etter en jublende korsang, verdig den fest som Pinsedagen er, hvor Gud sendte Den hellige Ånd, som vil bo i våre hjerter og ved Ordet være vår trøster og hjelper.

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV172-Nor1.htm    

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=tHy0XCwZyL8

 

Flere kommentarer

1. Kor: Erschallet, ihr Lieder ( Gi gjenlyd med sanger)

Pinsendagens jublende glede kommer til uttrykk i denne innledende korsang, hvor Bach bruker trompeter og pauker i orkesteret, noe han ofte gjør på de store festdager i kirken.

2. Resitativ bass: «Wer mich liebet» Den som elsker meg

Vi hører Jesus stemme (vox Christi) i  bassens resitativ. Det synges fra første vers i evangelieteksten:

«Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham»

3. Arie bass: Heiligste Dreieinigkeit (Helligste Treenighet)

Nå er det ikke «vox Christi» vi hører, men den troende menighet, som ber om at Den hellige treenighet må ta bolig i hjertene.

Denne arie om "den store Gud med makt og ære» ( grosser Gott der Ehren) akkompagneres av   «fanfareaktige» trompeter. Man får lett assosiasjoner  til «Grosser Herr, starker Kønig» fra Juleoratoriet.

De troende ber om at den treenige Gud må ta bolig i deres hjerte, selv om «det smått og ringe er».

4. Arie tenor: O Seelenparadies  ( O sjelens paradis)

Selv om vårt hjerte er en ringe bolig for Den hellige Ånd, så blir det likevel sjelens paradis, fordi han tar bolig der:
«O sjelens paradis hvor Herrens Ånd vil være»

Den jevnt strømmende melodi i strykerne som beveger seg oppover og nedover kan tenkes å illustrere Guds ånd,  som svevet over vannene i skapelsens morgen. Det synges i denne arie om Ånden «der bei der Schöpfung blies» (som blåste ved skapelsen).

5. Duett sopran, alt: Komm! (Kom!)

En forunderlig duett som er en samtale mellom den troende sjel og Den hellige Ånd, sunget av sopran og alt.

Sjelen har knapt blitt ferdig med sin tale før Ånden svarer trøstende.

Sjelen sier: «Kom, la meg ei vente lenger .  Kom, du milde himmelvind»

Ånden svarer:  «Jeg forfrisker nå ditt sinn.»

Denne samtale er tydelig inspirert av Høysangen i Bibelen. Ånden sier bl a: «Jeg er din, og du er min».

Legg merke til melodien som spilles i cello til innledning og avslutning. Denne korte melodi spilles kontinuerlig gjennom hele sangen, som et ritornell. Den kan stå som uttrykk for Den hellige Ånds kontinuerlige både «bliven» og arbeide i oss.

Samtidig med duetten og ritornellet spilles en koralmelodi i obo  (riktignok ganske modifisert) som heter: «Kom, Hellige Ånd, Herre Gud».

Dermed blir det mange «lag» i denne musikk, noe som er velkjent hos Bach, men som ikke alltid er like lett å ta inn ved første gangs lytting!

6. Koral: Von Gott kömmt ( Min sjel i Gud da fryder seg )

Det avsluttende salmevers er fra Philipp Nikolai’s (1556-1608) flotte salme:

Wie schön leuchtet der Morgenstern (Av høyheten opprunnen er)
Min sjel i Gud da fryder seg
når du så vennlig ser til meg
med miskunn fra ditt øye.
O Jesus Krist, min Frelser god,
ditt ord, din Ånd, din kropp og blod
meg styrker fra det høye.
Ta meg til deg,
gi din varme til meg, arme

la din nåde
og ditt ord meg alltid råde.

I noen innspillinger gjentas innledningskoret. Så også her.

Sigmund Hjorthaug

Kantate nr 165: O heil’ges Geist- und Wasserbad (O Hellig Ånds- og vannets bad)

Trinitatis søndag

Tekst: Johs 3,1-15  Jesus og Nikodemus

Dåpen og den nye fødsel

I forklaringen til Luthers lille katekisme av den svenske erkebiskop fra 1600-tallet, Olof Swebilius, lyder de to første spørsmål:

  • Er du en kristen?

Svar: Ja

  • Hvorfor kalles du en kristen?

Svar:

Fordi jeg er døpt i Faderens og Sønnens og Den hellige Ånds navn og i dåpen har ikledd meg Kristus og tror og bekjenner at han er min Frelser og Saliggjører.  

Så enkelt og så riktig kan det sies.

Kan man virkelig fortrøste seg til sin dåp? Kan man være viss på at man er en kristen fordi man er døpt? Svaret er ja.

Luther sier: «Dåpen virker syndenes forlatelse, frelser fra døden og djevelen og gir den evige salighet til alle som tror det, slik som Guds ord og løfte lyder.»

Har jeg da behov for andre grunner til visshet om at jeg er et Guds barn? Nei. Ved dåpen er jeg ikledd Kristi rettferdighet, har syndenes forlatelse, er født på ny. Jeg ble innlemmet i Guds rike ved dåpen.

Mange som ble døpt da de var små barn, forlater den kristne tro når de vokser opp. De forkaster Jesus og frelsen i ham. De vil slett ikke være kristne. De går derfor glipp av den frelse de ble døpt til. Selv om de har fått dåpens gave. Men gaven er gitt. Gud tar ikke tilbake sin gave igjen. Gud venter på at du tar den i bruk. Han sier gjennom profeten Jeremia: Vend tilbake, frafalne barn! Jeg vil lege deres frafall. (Jer 3,22a)

Kantaten for trinitatis-søndag handler om den hellige, velsignede dåp. I den første sang synges det:

O Hellig Ånds- og vannets bad
som oss innlemmer i Guds rike

Jesus sier i evangeliet på Trinitatissøndag : Uten at dere blir født på ny kan dere ikke se Guds rike. På denne søndag pleier man derfor å tale om dåpen og den nye fødsel. For dåpen er en dåp i den treenige Guds navn. Da vi ble døpt i den treenige Guds navn ble vi døpt inn i Kristus og til alt det som han er, har og betyr. Full forlatelse for alle synder, en full og hel og ren rettferdighetsdrakt. Vi ble døpt til all hans fortjeneste. I Ham har vi beskyttelse mot alle Satans angrep, fordi Han har overvunnet den onde ved sin død på korset.

Det finnes en herlig salme om alt det jeg har i min dåp av T. Erdmann Neumeister (1671-1756), som skrev teksten til mange av Bachs kantater. Salmen heter: «Alltid vil jeg glad bekjenne: Jeg er døpt i Jesu navn». Ved dåpen ble jeg fullstendig forenet med Kristus, jeg er i Ham, fullstendig dekket av Ham og hans rettferdighet.

Se hele salmen i denne link:
https://www.foross.no/podkast/tvpt32/

Her en fin youtubeinnspilling med tekst på engelsk, sunget av et barnekor:
https://www.youtube.com/watch?v=t5V8LTawhpw

 

Tekst og musikk til Bachs kantate nr 165, O Hellig Ånds- og vannets bad:

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV165-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=SqNVIF2Lkgo

 

Flere kommentarer til kantaten.

1. Arie sopran: O heil’ges Geist- und Wasserbad (O Hellig Ånds- og vannets bad)

Teksten handler om at dåpen innlemmer oss i Guds rike. Bach lar strykerakkompagnementet illudere rinnende vann, som billede på dåpens bad.

2. Resitativ bass: Die sündige Geburt   (Vår syndige natur)

Teksten handler om vår syndige natur, nedarvet fra Adam, og at vi derfor er under Guds vrede og dom. Men også om hvor salig Guds barn er, som blir født på ny i dåpens bad.

3. Arie alt: Jesu, der aus grosser Liebe (Jesus, du som elsker alle)

Det handler fortsatt om dåpen, den har gitt meg liv og salighet!

4. Resitativ bass: Ich habe ja, mein Seelenbräutigam (Jeg har jo deg, min sjelebrudgom)

Resitativet handler om sorgen over at vi så ofte svikter, selv om vi har lovet vår sjelebrudgom troskap, og om at djevelen, den gamle slange, har fordervet oss med sin gift.­­

Deretter synges det om kopperslangen, som bilde på den korsfestede Kristus, som helbreder oss for slangens gift (4.Mos 21,9).

5. Arie tenor: Jesu, meines Todes Tod (Du som dødet har min død)

Det synges om frelsens slange (kobberslangen, Kristus), som  «kan
syndens gift fordrive»!

6. Koral: Sein Wort, sein Tauf, sein Nachtmahl (Hans ord, hans dåp, hans nattverdbord)

Denne vakre avslutningssalme av  Ludwig Helmbold  (1575) handler om nådens midler, Ordet, dåpen og nadverden, ved hvilke Gud gir vern mot alt ondt.

Sigmund Hjorthaug

BWV 39: Brich dem Hungrigen dein brot ( Bryt med hungrige ditt brød)

1. s e Trinitatis

Tekst:  Luk 16,19-31, Den rike mann og Lasarus

Del ditt brød med den sultne

Evangelieteksten på første søndag etter trinitatis, første rekke, er fortellingen om den rike mann og Lasarus. Søndagens kantate tar opp en viktig side ved denne tekst, noe som også står i dagens kollektbønn. Der blir det bedt om at vi «gavmildt og gjerne hjelper vår fattige neste». Bach bruker bl a to vers fra lesningen fra Det gamle testamentet for å belyse dette.

(Du skal)  dele ditt brød med sultne
og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus.
Du skal se til den nakne og kle ham,
du skal ikke snu ryggen til dine egne.
Da skal lyset bryte fram for deg som morgenrøden,
brått skal helbredelsen komme.
Din rettferd skal gå foran deg
og  Herrens herlighet følge etter deg.
Es 58,7-8

Dette er teksten i første sang i kantaten, en korsang, som er full av billedskapende musikk. De korte tonene vi hører i første del av sangen får oss til å tenke på de sultne og fattiges vaklende gange. Bassinstrumentets bevegelse oppover, som så hopper ned til en dyp tone (første gang ved 00:56), får meg til å tenke på de elendiges situasjon. De prøver å reise seg opp, men faller ned igjen. Eller man kan tenke at de løfter sine hender og sitt ansikt i  fortvilelse opp mot dem som kan hjelpe, og bøyer seg ned igjen, mens koret synger meget inderlig: Bryt ditt brød med de sultne (på tysk: Brich dem Hungrigen dein Brot). (Se mer om dette nedenfor.)

Etter korsangen hører vi en liten «preken» i form av en solosang, om hvordan Gud av sin rike nåde «strør ut sin overflod på oss». Det er Ham alene å takke for at vi har det vi har bruk for.

Det sies også i denne preken at alt vi har er kun et lån fra Ham.

Når Gud strør ut av sin overflod til oss, ufortjent, skulle så ikke vi forbarme oss over den som ingenting har? «Del ditt brød med sulten bror», står der i en nyere sang. Jesus sier: «Vær barmhjertige, liksom vår himmelske Far er barmhjertig» (Luk 6, 36).

Denne verdens nød og fattigdom er stor, og vi som er rike formanes til å hjelpe dem som er fattige, som sulter og som lider. Og fremfor alt bringe dem evangeliet om at de har en nådig og barmhjertig Far i himmelen, som har frelst dem ved Jesu død på korset. Fortelle dem at de etter dette liv, får arve evig salighet hos Gud i himmelen, ene og alene på grunn av Guds barmhjertighet i Kristus Jesus.

Det avsluttende salmevers i kantaten er fra en salme av David Deniche (1603-1680). Melodien er den samme som i  «Jesu dine dype vunder».

Salige er de med varme
som tar på seg fremmed nød,
lider sammen med de arme,
ber til Gud for dem med glød,
er behjelpelig med råd,
og når mulig er, med dåd,
de skal selv sin hjelper finne
og barmhjertigheten vinne.

Kantaten er forholdsvis lang, den er delt i to deler, og ble på Bachs tid fremført før og efter prekenen.

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV39-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=pDnwQ-YIAoQ

 

Flere kommentarer:

1. Kor: Brich dem Hungrigen dein brot  (Bryt med hungrige ditt brød)

En aldeles herlig korsats, delt i tre deler. I første del er de staccatoliknende tonene, delt mellom de ulike instrumentene, blitt betegnet som billede på utdelingen av brød. Andre (f.eks A. Schweizer) mener at de skal illustrere de hungrige og fattiges vaklende gang. Atter andre tenker på deres tårer!

Jeg tenker også på bassinstrumentets bevegelse oppover, som så hopper ned til en dyp tone (første gang ved 0:56), man kan tenke seg de elendiges situasjon, de reiser seg opp, men faller ned igjen. Eller de løfter sine hender og sitt ansikt i  fortvilelse opp mot dem som kan hjelpe, og bøyer seg ned i ydmyk bønn.

Når denne del av teksten er til ende, (før de elendige inn i ditt hus), stopper disse billedskapende motivene.

Neste seksjon i korsatsen, «Ser du en som naken fryser, så kle ham opp», er gitt en livfull, oppmuntrende musikk som skal tilskynde oss til nettopp dette.

(Oversettelsen,  unndra deg ei, spar ei din kropp , får ikke frem det teksten egentlig sier, der står nemlig  dra deg ikke bort fra dem som er av ditt eget kjøtt og blod, Es 58,7)

Merk så de to fugerte avsnitt på teksten, « så vil snart ditt lys frembryte» og på den avsluttende tekst  «og vår Herres herlighet vil til seg deg hente».

 

2. Resitativ bass: Der reiche Gott  (Den rike Gud)

En liten preken om hvordan Gud  strør ut sin overflod på oss . Skulle ikke da vi strø ut av denne overflod til vår neste?

 

3. Arie alt: Seinem Schöpfer noch auf Erden  ( Gud, vår Skaper, ses i skygger)

Fortsatt oppfordring til å vise godhet mot vår neste:

«Med hans kjærlighet å sprede, strør vi signing ut her nede, og skal engang høste der».

Obo og fiolin akkompagnerer sangen.

Her kommer så prekenen i gudstjenesten.

Etter prekenen kommer følgende:

4. Arie bass: Wohlzuthun und mitzutheilen  ( Gjøre vel og gjerne dele)  

Her bruker Bach teksten i Hebr 13,16.

«Glem heller ikke godgørenhed og gavmildhed; det er den slags ofre, Gud finder behag i.»

5. Arie sopran: Höchster, was ich habe  ( Herre, alt jeg nyter)

Akkompagnert av to blokkfløyter.

Alt vi har er gave fra Herren.  Og vi ser frem mot målet:  «Når for tronen din engang jeg og mine kjære frem vår takk vil bære».

6. Resitativ alt: Wie soll ich dir, o Herr ( Hvordan skal jeg, o Herre)

«Hvordan skal jeg, o Herre, betale deg tilbake hva du for kropp og sjel
så godt har gjort mot meg?»

Tilslutt i dette resitativ er det en bønn om at vi må få smake himmelens herlighet, som vår Far har lovet oss.

7. Koral: Selig sind, die aus Erbarmen  ( Salige er de med barmhjertighet)

Teksten i dette verset er fra  David Denicke ’s  salme «Kommt, laßt euch den Herren lehren» (1648) som i sin helhet er inspirert av Saligprisningene i Matt 5.

Dette vers bygger på Matt 5, 7: «Salige er de barmhjertige, for de skal finne barmhjertighet.»

Sigmund Hjorthaug

BWV 2: Ach Gott, vom Himmel sieh darein ( Gud, se i nåde til oss her)

2. s e Trinitatis

Tekst:  Luk 14, 16-24 Lignelsen om det store festmåltid

«Ak Gud fra himlen se her ned»

I søndagens kantate bruker Bach Luthers salme « Gud, se i nåde til oss her (på dansk «Ak Gud fra himlen se her ned», som er en ordrett oversettelse fra tysk). Det er kun første og siste korsang i kantaten som bruker teksten som den er fra Luthers hånd. De mellomliggende sanger er parafraseringer av Luthers Tekst. Salmen handler om den motstand Guds ord har i denne verden, om hvor få de sanne troende er, og om hvordan alle slags løgnaktige lærdommer utbreder seg. Luther skriver salmen på grunnlag av Salme 12 i Bibelen: « Frels, Herre! For de fromme er borte.....Løgn taler de, hver med sin neste» (Sl 12, 2 - 3). Om motstanden mot Guds ord og rene lære var stor på Luthers tid, er den ikke mindre i dag. Mange sier at de tror på Gud, men vil ikke bøye seg for hans vilje. De vil følge sin egen fornuft og sine egne tanker. Guds ord forlates. Slik har det alltid vært i denne verden. Men det tragiske er at Guds ord også forlates i mange kirker. De som holder Bibelen for å være Guds ord, som trofast vil holde seg til det Gud har sagt, og ikke vil vike av fra det, er få. Men Gud kjenner til alt dette. Han vil forbarme seg over sine små. Han vil oppfylle den bønn som blir sunget i siste vers av kantaten:

Gud gi at Ordet skinner klart
i disse onde slekter!
La dine barn bli trygt bevart
for alle som fornekter!  

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV2-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=ttY4ecpJjBw

 

Flere kommentarer:  

1. Kor: Ach Gott, vom Himmel sieh darein  (Gud, se i nåde til oss her)

Dette er en koralfantasi  over første vers i salmen. Legg merke til den klagende stemning i korsatsen. Bach bruker fallende kromatiske bevegelser i de forskjellige stemmer for å oppnå dette. Den fullstendige koralmelodi kommer i altstemmen i løpet av satsen, i lange utholdte toner.

2. Resitativ tenor: Sie lehren eitel falsche List (De lærer forgjeves den falske list)

Resitativet gir her uttrykk for hvordan den falske lære fremstår med list, og skinn av gudsfrykt. Hvordan ½ følges istedenfor Guds ord.

Første frase av koralmelodien høres på ordene « Falsk lærdom preker man med list » ( Sie lehren eitel falsche List) og « Den ene velger det, den andre sitt» (Der eine wählet dies, der andre das)

3. Arie alt: Tilg, o Gott, die Lehren  (Tål, o Gud, ei lenger)

Bønn om at Gud ikke lenger må tåle den falske lære, «hindre all slags kjetteri»

Den optimistiske tone i musikken er nok uttrykk for den fortrøstning Bach har til at det vil Gud gjøre! 

(En liten reminisens av koralmelodien hører vi i  « Tross Ham som vil oss mestre!» (Trotz dem, der uns will meistern ).

4. Resitativ bass: Die Armen sind verstört  (De arme er forskremt)

En tekst full av trøst! Gud forbarmer seg over den arme og forskremte, som må sukke og klage. Hans hjelp er som «morgenrødens skinn, og  som sannhets klare sol».

5. Arie tenor: Durchs Feuer wird das Silber rein  (I ild blir sølvet klart og rent)

Bach uttrykker denne tekst med glad og lett musikk. Grunnen er nok at han er seg bevisst hvilke gode frukter som følger i kjølvannet på våre trengsler (jfr Rom 5,3 ... «vi roser oss av våre trengsler»"). Mrk. tonsettingen av ord som «Kreuz» (kors) og «Not «(nød) som «maler» for oss disse ordenes innhold, (f.eks den kromatiske nedgang på ordet «Kreuz»).

6. Koral: Das wollst du, Gott, bewahren rein ( Gud gi at Ordet skinner klart)

Det siste vers i Luthers salme sunget i en enkel harmonisert utgave. Dette vers er en bønn om at Gud må la sitt ord skinne klart og at hans barn må bli bevart for all fornektelses av hans ord.

Sigmund Hjorthaug

3. søndag efter trinitatis

Kantate nr 21: Ich hatte viel Bekümmernis (Jeg hadde stor bekymring )

3. søndag efter trinitatis (4. s i Treenighetstiden)

Evangeliet: Luk 15,1-10  Liknelsen om det bortkomne får og den tapte mynt

Epistelen: 1. Pet 5, 6-11 Kast all deres bekymring på ham

Kast all deres bekymring på ham

Søndagens kantate er forholdsvis lang (ca 38 min), men ikke desto mindre hørverdig! Den er delt i to deler. Første del ble sunget før prekenen og andre del etter prekenen. Bach skrev denne kantaten mens han var i Weimar, men den ble også sunget i Leipzig, i hvert fall ved to anledninger.

Kantaten har tilknytning til dagens episteltekst fra 1. Pet 5, 6-11, og  handler om Guds barns bekymringer og trøsten i Guds ord. « Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere   (1. Pet 5, 7).

Bach bruker flere sitater fra Salmenes bok som handler om samme emne. Den første korsang har Sl 94, 19 som tekst: «Når mitt indre er fullt av urolige tanker, har min sjel glede av din trøst». I kantaten er teksten slik: «Jeg hadde stor bekymring dypt i mitt hjerte, men, Gud, dine trøstens ord vederkveger nå min sjel».

I en annen korsang synges det: «Hvorfor er du tynget av sorg, min sjel, hvorfor er du urolig? Jeg vil vente på Gud! Enda en gang skal jeg prise ham, min frelser og min Gud» (Sl 42, 6). Etter at Bach har beskrevet fortvilelsen hos den sorgtunge sjel og hans uro, i første del av denne korsang, virker hans musikk som balsam for sjelen når det synges: «Jeg vil vente på Gud!»

I en tredje korsang siteres Sl16,7: «Kom til ro igjen, min sjel, Herren har svart deg!». I denne kombinerer Bach teksten med to vers av salmen «Hvo ene lader Herren råde», noe som gir en fantastisk virkning. Få som Bach kan kombinere bibeltekst med en luthersk salme på en måte som gjør at man blir oppløftet og styrket i troen både av bibeltekst og salmesang!

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV21-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=ln9MBa8lXV4&t=126s

 

Flere kommentarer:

1. Sinfonia

En nydelig duett mellom obo og fiolin, som setter stemningen for det som skal følge. Denne dialog mellom obo og fiolin gir også en antydning til den dialog vi får senere i kantaten mellom den troende sjel og Kristus.

2. Kor: Ich hatte viel Bekümmernis ( Jeg hadde stor bekymring)

De fleste av korsatsene i denne kontakten har tekst fra Salmenes bok.

Teksten her er Sl 94, 19: Når mitt indre er fullt av urolige tanker, har min sjel glede av din trøst.

Oversettelsen i kantaten er «Jeg hadde stor bekymring dypt i mitt hjerte, men, Gud, dine trøstens ord vederkveger  nå min sjel.»

Bach bruker et tema  fra en av Vivaldis konserter. I tillegg til at kantaten skulle passe for denne søndag i kirkeåret, skulle den også være et farvel til prins Johann Ernst av Sachsen -Weimar, som var  alvorlig syk. Prinsen var en av Bachs elever, en meget talentfull sådan, og Bach verdsatte ham høyt. Prinsen var meget glad i denne konserten av Vivaldi. Nå fikk musikken en tekst som satte ord på den bekymring prinsen visselig hadde. Han døde ikke lenge etterpå.

De tre følgende sanger (3-5) gir alle uttrykk for den sorg og fortvilelse som en kristen kan ha fordi han synes Gud har forlatt ham.

3. Arie sopran: Seufzer, Tränen, Kummer, Not (Sukk, tårer, sorger, nød)

«Sukk og tårer, sorger, nød, angst og lengsel, frykt og død, nager mitt nedtrykte sinn»

4. Resitativ tenor: Wie hast du mich, mein Got (Akk, hvorfor har du, Gud)

«Akk, hvorfor har du, Gud, i all min nød, i all min frykt og beven, helt vendt deg bort fra meg?»

5. Arie tenor: Bäche von gesalz’nen Zähren (Bekker av salte tårer)

«Stride strømmer, salte tårer, flyter endeløst fra meg.»

Bølgebevegelsene i strykerne beskriver «de salte tårebekker».

6. Kor: Was betrübst du dich   (Hvorfor er du tynget av sorg, min sjel)

Dette er en aldeles herlig korsats! Teksten er Sl 42, 6: «Hvorfor er du tynget av sorg, min sjel, hvorfor er du urolig? Jeg vil vente på Gud! Enda en gang skal jeg prise ham, min frelser og min Gud».

Etter at Bach har beskrevet fortvilelsen hos den sorgtunge sjel og hans uro, i første del av denne korsatsen, virker hans musikk som balsam for sjelen når det synges: «Jeg vil vente på Gud!» ( Harre, harre auf Gott!). Deretter synges det jublende: «Enda en gang skal jeg prise ham, min frelser og min Gud».

2. del

7. Resitativ Sopran, bass: Ach, Jesu, meine Ruh’ (Akk, Jesus, all min trøst)

Dette er en samtale mellom den troende sjel, sunget av en sopran, og Kristus, sunget av en bass.   Sjelen føler seg forlatt av Gud. Gud skjuler seg. Men Jesus trøster med sine ord. Han har ikke forlatt oss. Sopranen synger: « Akk, Jesus, all min trøst, mitt lys, hvor er du nå?»

Bassen svarer: «Min kjære, se, jeg er hos deg.»

8 . Duett Sopran, bass: Komm, mein Jesu  (Kom, min Jesus)

Samtalen mellom den troende sjel og Kristus fortsetter. Sjelen uttrykker sin fortvilelse og det fører til bønnen: «Kom, min Jesus, vederkveg meg! Med ditt nådeblikk beveg meg!»

Kristus trøster på nytt og på nytt, og forsikrer den troende sjel om sin kjærlighet.

9 .Kor: Sei nun wieder zu Frieden (Kom til ro igjen, min sjel)

I denne korsats kombinerer Bach teksten i Sl 116,7 med andre og femte vers av den herlige salmen, «Hvor ene lader Herren råde», av Georg Neumark (1621-1681). Teksten fra Sl16,7 lyder: ”Kom til ro igjen, min sjel, Herren har svart deg!”

Det andre vers av Neumarks salme begynner slik: «Hva hjelper oss den tunge sorgen, hva nytter all vår akk og ve?» Dette synges av tenorene i koret. Femte vers, som begynner slik: «Tenk aldri i din trengsels hete at du av Gud er helt forlatt», synges av sopranene.

Sopran- og bassolisten synger først alene teksten fra Sl 116,7. Etter hvert synger koret også med på samme tekst.

10.Arie tenor: Erfreue dich, Seele (Nå fryd deg, mitt indre)

Trøsten fra Guds ord fører til glede på tross av alle bekymringer. Tenoren synger i denne gledefylte arie: «Nå fryd deg, mitt indre, og gled deg, mitt hjerte, vik bort fra meg, sorger, forsvinn, all min smerte.»

11. Kor: Das Lamm, das erwürget ist (Det lam som ble slaktet)

Bach bruker her samme tekst som Händel gjorde i avslutningskoret i Messias. Teksten er hentet fra Johs Åp 5,12-13:
Det lam som ble slaktet, er verdig til å få kraft og
rikdom og visdom og styrke og ære og lov og pris!
Lov og ære og pris og all makt
skal være Guds fra evighet til evighet!
Halleluja, halleluja! Amen.

Satsen har stor likhet med Händels musikk. Bach bruker trompeter og pauke i orkesteret for å illustrere Lammets høyhet og ære. Solistene starter en fuge på teksten « Lov og ære og pris...» Koret forener seg med solistene etterhvert og satsen avsluttes med et jublende «Amen. Halleluja!»

  

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV21-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=ln9MBa8lXV4&t=126s

Sigmund Hjorthaug

Kantate nr 177: Ich ruf’ zu dir, Herr Jesu Christ ( Jeg roper, Herre Krist, til deg)

4. s e Trinitatis (5. s i Treenighetstiden)

Tekst: Luk 6, 36 - 42 Vær barmhjertig

Vær barmhjertig

Søndagens evangelietekst er hentet fra Jesu Bergpreken. Der sier Jesus: Vær barmhjertig, likesom deres himmelske far er barmhjertig.

Dette synges det om i dagens kantate. Det er en koralkantate, dvs at Bach bruker en luthersk salme som grunnlag for kantaten.

Salmen som brukes i denne kantaten har fem vers, og er skrevet av Johan Agricola 

(1492 -1566): Ich ruf’ zu dir, Herr Jesu Christ Christ ( Jeg roper, Herre Krist, til deg). Denne salme finnes ikke i Den danske salmebok, men tre av versene er oversatt til nynorsk: Eg ropar, Herre Krist, til deg. Melodien kjenner vi fra Norsk Salmebok i salmen «O Jesus, som har elsket meg» (2013 nr 156).

Salmen har tilknytning til dagens evangelium om å være barmhjertig likesom vår himmelske Far er barmhjertig. Det står i første vers:
« Den sanne tro la du meg få
så jeg kan frukter bære,
deg til ære,
min neste hjelpe så,
som meg ditt ord vil lære»

Og i det tredje vers:
«Men gi at jeg av hjertets grunn
min fiende kan tilgive,
og tilgi meg i samme stund,
gi meg det nye livet!»

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV177-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=YJckbvyaQfk

Flere kommentarer:

1. Kor: Ich ruf’ zu dir, Herr Jesu Christ (Jeg roper, Herre Krist, til deg )

Bach bruker alle fem vers i Agricola´s  salme i kantaten, men koralmelodien bare på første og siste vers. De tre mellomliggende vers er solosanger, hvor Bach har laget nye melodier.

Denne første korsang er en koralfantasi. Koralmelodien er lagt i sopranen, som synger i lange utholdte toner, omkranset av alt, tenor og bass.

2. Arie alt: Ich bitt noch mehr (Jeg ber om mer)

Alten (kontratenoren) akkompagneres kun av continuo (cello og cembalo)

Det synges bl a
«Jeg ber om mer, o du Guds Lam,
ditt bønnesvar er rede,
la meg ei bli til spott og skam,
gi evig håp i stedet»

3. Arie sopran: Verleih, dass ich ( Men gi at jeg av hjertets grunn)

Sopranarien akkompagneres av continuo pluss obo da caccia (en dyp obo, jfr engelsk horn)

Sopranen synger
«Men gi at jeg av hjertets grunn
min fiende kan tilgive,
og tilgi meg i samme stund,
gi meg det nye livet!»

4. Arie tenor: Lass mich kein Lust (La verdens lyst ei friste)

Tenorarien akkompagneres av continuo samt fagott og fiolin.

Tenoren synger
«La verdens lyst ei friste meg
så jeg fra deg meg vender,
gi meg bestandighet fra deg,
alt er i dine hender.»

5. Koral: Ich lieg um Streit ( Jeg står i strid og motgang)

Siste vers av Agricolas salme, i en enkel koralstil.
Jeg står i strid og motgang sterk,
o Herre, hjelp den svake!
Jeg klynger meg til nådens verk,
la meg din styrke smake!
Om tvilen kommer, Herre, gi
at jeg ei går til grunne,
du meg unne
å bli fra fare fri,
til jeg mitt mål har vunnet.

Sigmund Hjorthaug

Kantate nr 93: Wer nur den Lieben Gott lässt walten ( Den som i alt lar Herren råde)

5. s e Trinitatis (6 s i Treenighetstiden)

Tekst: Luk 5,1-11, Peters fiskefangst

Den som i alt lar Herren råde

I denne søndags kantate bruker Bach Georg Nymark’s (1621-1681) gode salme, «Den som i alt lar Herren råde» (Dansk «Hvo ikkun lader Herren råde»).

Dagens evangelium handler om Peters fiskefangst. Det gir god mening å bruke Nymarks salme i forbindelse med denne tekst. For hva opplever Peter? Han har strevet, hele natten, sammen med sine kamerater, uten å få fisk. Når man tenker på hvor avhengig man var av at man fikk fisk den gang, for å kunne livnære seg, så forstår vi fortvilelsen når Peter sier: «Vi har strevd hele natten og ikke fått noe». Jesus sier så at de skal legge ut på dypet, midt på lyse dagen. Så skal de få fisk! Begge deler hørtes helt tåpelig ut for Peter og hans kamerater, som var erfarne fiskere. De visste at man ikke fikk fisk på dypet, men på grunnene. Og det var om natten de fikk fisk, ikke om dagen! Peter sier likevel til Jesus: «Men på ditt ord vil jeg sette garn».

«Den som i alt lar Herren råde og håper på ham all sin tid»,  synger koret. Å la Herren få råde, selv om vi synes det høres helt urimelig ut, det er tro. Denne tro kan vi ikke kan ta av oss selv. Det er en gave, som også den frelsende tro er det, som det står i Ef 2, 8: «For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave». Nymarks salme oppmuntrer oss til denne tro. I et av versene synges det:

«Jeg vil se til Herren nå
og i allting stole på
han er en undergjerningsmann»

Jesus gjorde dette under at Peter og hans venner fikk fisk mot alle odds! Han gjør de små og store under i din og min hverdag også! Overlat deg derfor trygt i hans hender, som der står i Salme 55, og som Nymarks salme bygger på: «Kast din byrde på Herren, han vil sørge for deg! Han lar aldri den rettferdige vakle» (Sl 55, 23).

Første korsang, som er en koralfantasi, har fått denne oversettelse:

«Den som i alt lar Herren råde
og håper på ham all sin tid,
den styrker han med kraft og nåde
i trengsel og i livets strid.
Med livet trygt i Herrens hand
da bygges ikke hus på sand»

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV93-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=sFw6IDdmm9s

 

Flere kommentarer:

Georg Nymark har ikke bare skrevet teksten til salmen som brukes i kantaten, han har også komponert melodien (jfr kantate nr 21 for 2. s e trinitatis, hvor Bach bruker to vers av denne salme). Denne koralkantaten er utrolig rik, både tekstlig og musikalsk.

1. Kor: Wer nur den lieben Gott lässt walten (Den som i alt lar Herren råde)

Les kantateteksten i tekstlinken i dette første vers, og hør den herlige musikk! Du får god tid til å reflektere over hver tekstlinje i dette salmevers. Bach lager mellomliggende musikk både i orkesteret og i koret. Koret synger så fulltonende og firstemmig linje for linje i salmen.

2. Resitativ + koral bass: Was helfen uns (Hva hjelper oss den tunge sorgen?)

En nyskapelse av Bach er de tekstlige innskudd han bruker mellom hver frase i salmeverset. Dette ser vi her i bassens resitativ, og i tenorens resitativ i femte sats. Etter hver frase i salmen kommer en kommentar, en utdypelse eller forklaring av salmeteksten. Dette likner på de troper (innskudd) som forekom i liturgien i middelalderen.

Det er en del variasjoner i koralmelodien!

3. Arie tenor: Man halte nur ein wenig stille (Man holder seg en stund kun stille)

Noe av teksten i salmen brukt, noe er omdiktet i denne arie.

4. Duett + koral sopran, alt:

Denk nicht in deiner Drangsalshitze ( Tenk ikke i din trengsels hete )

Her er Nymarks tekst beholdt, men koralmelodien synges ikke, selv om man merker hentydninger til den, da sterkt variert. Koralmelodien spilles imidlertid i et mørkt toneleie av fioliner og bratsjer, som vi hører svakt i bakgrunnen.

5. Resitativ tenor: Denkt nicht ( Tenk ikke i din trengsels hete)

Her er der også innskudd, ekstra kommentarer, til salmeteksten, mellom hver linje i salmeverset, som vi hørte i 2.sats. Det er også her en del variasjoner i koralmelodien.

I dette resitativ kommer en hentydning til dagens evangelium om Peters fiskefangst i et av innskuddene, hvor det synges:
«Da Peter strevde en hel natt
og hadde garn i sjøen satt,
men intet fanget
»

6. Arie sopran: Ich will auf den Herren schaun (Jeg vil se til Herren nå)

I sopranens arie hører vi noe av koralens melodi. Det er hvor det synges:
«Han er en undergjerningsmann...... hans vilje alt utrette kan »

(Er ist der rechte Wundersmann..... nach seinem Willen machen kann)

7. Koral: Sing, bet und geh auf Gottes Wegen (Syng, be og gå på Herrens veier)

Den avsluttende koral er siste vers av Georg Nymark’s fine salme.
«Syng, be og gå på Herrens veier,
vær tro og nøysom i ditt kall,
så vil hans signing gi deg seier
og verne deg mot svikt og fall.
Den som sin lit til Gud har satt
blir ikke noen gang forlatt».

Sigmund Hjorthaug

Kantate nr 9: Es ist das Heil uns kommen her (Guds Sønn, er kommet til oss ned)

6. s e trinitatis (7. s i Treenighetstiden)

Tekst: Matt 5, 20-26, Deres rettferdighet

Guds Sønn, er kommet til oss ned

Søndagens kantate bruker Paul Speratus’ (1489-1551) gode salme «Guds Sønn, er kommet til oss ned» (da.Guds søn, kom ned fra Himmerig).Temaet i denne tolv vers lange salme er rettferdiggjørelse ved tro alene.

De tre resitativene i kantaten, sunget av en bass, er som tre korte prekener. I de to første handler det om hvordan loven kommer til kort pga av vårt kjød og at Guds Sønn oppfylte loven i vårt sted. I det tredje synges det at evangeliet trøster oss når vi blir rammet av lovens dom. Loven døder oss, evangeliet gjør oss levende. Loven tar fra oss all trøst. Evangeliet trøster oss med syndenes forlatelse i Jesu blod.

To av versene i salmen brukes i kantaten som de er. Det gjelder første og tolvte vers. De mellomliggende ti vers er omarbeidet så de passer til de andre sanger Bach bruker i kantaten, tre resitativer, en arie og en duett.

Tips: Lytt til det første vers, som er en koralfantasi, der salmen synges langsomt i sopranstemmen, med livlig musikk, både som underlag for melodien, og som mellomspill mellom hver linje. Om du ikke forstår de tyske ord, kan du følge teksten i følgende danske oversettelse, (eller i den norske tekstlinken nedenfor). På denne måte kan man dvele ved ordene, og takke for at Guds Sønn kom ned til oss julenatt for å frelse oss fra synden, døden og djevelen, ved å oppfylle loven for oss og ta straffen for våre synder ved å lide og dø på et kors.

Guds Søn kom ned fra Himmerig,
han så til os i nåde,
vor gerning var uduelig,
den kunne os ej både;
vi derfor tror på Jesus Krist,
vort lys og salighed for vist,
han Himlen os forhverved

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV9-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=fU2InSCBAzo&list=TLPQMTQwNzIwMjAcphn0o4FVgw&index=4

Flere kommentarer

Dette er en koralkantate. Salmen som brukes i kantaten, fikk stor betydning under reformasjonen. På norsk heter salmen Guds Sønn er kommet til oss ned, på dansk, Guds søn, kom ned fra Himmerig.

Temaet i kantaten er sentralt luthersk. Rettferdiggjørelse ved tro alene.

 

1. Kor: Es ist das Heil uns kommen her ( Guds Sønn er kommet til oss ned )

Sopranene synger melodien i lange utholdte toner. De andre stemmer «omkranser» melodien. Orkesteret har forspill, mellomspill mellom hver frase, og avsluttende spill.

2. Resitativ bass: Gott gab uns ein Gesetz (Gud gav sin egen lov )

Den første «minipreken». Det synges om at Gud har gitt oss sin lov, men vi kommer til kort, vi kan ikke oppfylle den, pga vårt syndige kjød.

3. Arie tenor: Wir waren schon zu tief gesunken (Vi alle var i dypet sunket)

Vår fortapte tilstand beskrives i denne arie.

«Vi alle var i dypet sunket,
av avgrunn slukt med hud og hår.»

Arien blir akkompagnert av en solofiolin.

4. Resitativ bass: Doch musste das Gesetz (Dog, loven måtte holdes helt til fulle)

I dette resitativ hører vi at loven må oppfylles, men at Kristus oppfylte loven i vårt sted, og tok Guds vredes straff på seg.

«Dog, loven måtte holdes helt til fulle

Gud egen Sønn har loven selv oppfylt.
Gud Faders vrede har han stilt,
Ved sin uskyldige pine»

Evangeliets trøst lyder i hele sin sødme:

«Nå den som tror på ham
og bygger på Guds Lam,
skal aldri gå til grunne,
men himlen har han salig vunnet»

5. Duett sopran og alt: Herr, du siehst statt (Gud, vårt strev for intet teller)

En glad og trosviss duett om at det er kun troen på Jesus som gjør oss rettferdige for Gud, våre gjerninger teller intet.
«Gud, vårt strev for intet teller,
hjertets tro betraktes heller,
bare troen ser du an»

Duetten blir vakkert akkompagnert av fløyte og obo.

6. Resitativ bass: Wenn wir die Sünd’ (Når synden vår erkjennes)

Bassen synger om lovens dødende og evangeliets levendegjørende virkning
«Når synden vår
erkjennes ut fra loven,
da blir samvittigheten rammet.
Dog er vår trøst i slike stunder
at vi i evangeliet kan gledes
ved det nådens under,
og igjen det styrker atter troen»

7. Koral: Ob sich`s anliess’ als wollt’ er nicht ( Om Herren synes å ha glemt)

I den avsluttende koral synger koret trøstende:
«Om Herren synes å ha glemt.
så la deg ikke skremme.
Han velger selv å holde gjemt,
men vil deg aldri glemme.
Ha tillit til hans gode ord,
det svikter aldri dem som tror,
så la deg ei bekymre»

Sigmund Hjorthaug

Kantate nr 107: Was willst du dich betrüben (Hvorfor så sorgtung være)

7. s e Trinitatis (8. s i Treenighetstiden)

Tekst: Mark 8,1-9, Jesus metter fire tusen

Hvorfor vil du dog klage?

«Hvorfor så sorgtung være.
og trist, min kjære sjel?
La ham din byrde bære,
Guds Sønn, Immanuel!
Betro ham all din sorg,
han vet din sak å vende
så den får salig ende,
han er din faste borg!»

Sånn lyder det første vers i søndagens kantate av Bach. Salmen Bach bruker som tekst er av den tyske salmeforfatter Johann Heermann (1585-1647). Salmen heter « Was willst du dich betrüben» (Dansk salmebog: «Hvorfor vil du dog klage» (2005 nr 40).

Melodien er kjent hos oss som «Guds godhed vil vi prise» eller «O, Gud, som tiden vender».

I kantaten er melodien noe forandret og utsmykket.

Johann Heermann er holdt for å være den viktigste salmeforfatter mellom Martin Luther og Paul Gerhard. Den mest kjente salme av Heermann, her hos oss, er nok «Jesus dine dype vunder».

Salmen i denne kantate handler om å fortrøste seg på Gud under alle forhold, og tro at Guds vilje med oss er den aller beste, selv om vi synes det kan være hårdt. Som det heter i et av versene:

«Hans vilje er den beste,
der har min tro sitt feste,
Gud, før meg hvor du vil!»

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV107-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=zL7WwJ7U6Kg

 

Flere kommentarer:

Dette er en koralkantate. Salmen av Johann Heermann har syv vers. Fem av dem har vi i Den danske salmebog ( 2005). Her heter den «Hvorfor vil du dog klage» (nr 40). I Den danske salmebog fra 1995 heter salmen: «Gud aldrig dem forlader» (nr 34).

Heermanns tekst er uendret i hele kantaten, alle syv vers er med, men koralmelodien brukes kun på første og siste vers. På de mellomliggende vers (2-6) har Bach laget nye melodier til et resitativ og fem arier. En antydning av koralmelodien er der i vers fem, hvor den siste frase av koralen høres i « Was Gott will, das geschieht » (Hva Gud vil, det slår til).

 

1. Koral: Was willst du dich betrüben (Hvorfor så sorgtung være)

Denne korsatsen har orkesterforspill, mellomspill mellom hver frase og et etterspill. Disse antyder følelsen både av sorg og trøst, hvor det trøsterike må sies å være det dominerende. Koret synger: «Hvorfor så sorgtung være....La ham din byrde bære, Guds Sønn, Immanuel! Betro ham all din sorg, han vet din sak å vende...»

2. Resitativ bass: Denn Gott verlässet (Din Gud forlater ingen som stoler fast på ham)

Det andre vers i salmen blir sunget i en resitativisk stil, koralmelodien brukes ikke.

3. Arie bass: Auf ihn magst du es wagen (På Herren kan du lite)

Tredje vers sunget i ariestil, dvs ord blir gjentatt, og gjerne sunget i lange melismer.

Arien handler om å ha tillit til Gud. «På Herren kan du lite... han er deg alltid tro».

4. Arie tenor: Wenn auch gleich (Om enn fra mørkets rike)

Her hører vi hvordan Bach beskriver djevelens urolige, rastløse streben etter å plage oss, i celloens hurtige melodiske bevegelser, avbrutt av plutselige stopp. Tenoren synger
«Om enn fra mørkets rike
dens hersker brysker seg,
så skal du aldri vike
når true han vil deg»

5. Arie sopran: Er richts zu seinen Ehren (Han verner om sin ære)

Sopranen synger at Guds vilje alltid vil skje.
«Men hva Gud ikke vil,
kan ingen gjennomføre,
det lar seg ikke gjøre,
hva Gud vil, det slår til»

Arien avsluttes med at sopranen synger den siste strofe på salmemelodien: «Was Gott will, das geschieht» (Hva Gud vil, det slår til).

Sopranen blir ledsagt av to oboer.

6. Arie tenor: Drum ich mich ihm ergebe (Nå gir jeg ham mitt hele)

Dette er sang full av trosvisshet! Musikken er optimistisk, lys, ja nesten danseaktig.

Arien avsluttes slik:
«Hans vilje er den beste
der har min tro sitt feste
Gud, før meg hvor du vil!»

Tenoren blir ledsaget av to fløyter, som spiller unisont.

7. Koral: Herr, gib (Gud, gi at jeg din ære)

Den avsluttende koral er i den enkle stil for kor, som Bach vanligvis bruker. Men denne gang har orkesteret både forspill og etterspill og mellomspill mellom hver melodifrase – i sicilianorytme! (Siciliano, opprinnelig en dans i 6/8 eller 12/8 takt).
«Gud, gi at jeg din ære
min hele livsdag lang
av hjertet kan formere,
og hylle deg med sang!
O Fader, Sønn og Ånd
som over oss vil råde
med miskunn og med nåde,
pris deg hvert stemmebånd!»

Sigmund Hjorthaug

Kantate nr 45: Es ist dir gesagt, Mensch, was gut ist (Han har kunngjort for deg, menneske, hva som er godt)

8. s e Trinitatis (9. s i Treenighetstiden)

Tekst: Matt 7,15-23 Falske profeter

Mange skal si til meg på den dagen

I de to siste vers i evangelieteksten sier Jesus disse alvorlige ord:

«Mange skal si til meg
på den dagen:
‘Herre, Herre!
Har vi ikke profetert ved ditt navn,
drevet ut onde ånder
ved ditt navn
og gjort mange mektige gjerninger
ved ditt navn?’
Da skal jeg si dem rett ut:
‘Jeg har aldri kjent dere.
Bort fra meg, dere som gjør urett!»

Dette bruker Bach som den fjerde sang i kantaten. Teksten synges av en bassolist, noe Bach alltid bruker når han skal gi stemme til Jesu ord. Det er alvorlig ord. Ingen kan komme på dommens dag fremfor Gud og pukke på at de fortjener den evige salighet ved det de har gjort. Heller ikke om det er kraftige gjerninger som er gjort i Jesu navn. «Av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave», Ef 2,8.

 Vi blir rettferdiggjort ved tro og ikke av gjerninger. Troen på Jesus og hans fullbrakte verk er det eneste som gir oss adgang til himmelen.

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV45-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=oeS23-QD16I

 

Flere kommentarer

Kantaten er i to deler. Den første del ble sunget før prekenen. Den andre del etter prekenen.  

1. Kor: Es ist dir gesagt, Mensch, was gut ist (Han har kunngjort for deg, menneske, hva godt er)

Teksten i denne korsats er Mika 6, 8:
«Han har kunngjort for deg, menneske, hva godt er.
Og hva krever Herren av deg?
Bare at du gjør rett, viser trofast kjærlighet
og vandrer ydmykt med din Gud»

2. Resitativ tenor: Der Höchste lässt mich (Den Høye åpenbarer meg sin vilje)

Tenoren synger at han vil gjerne gjøre det som det oppfordres til i forrige korsang.
«Hans gode ord er meg en rettesnor,
og etter den vil jeg beflitte meg
at foten min skal gå,
med frykt og ydmyk kjærlighet»

3. Arie tenor: Weiss ich Gottes Rechte (Vet de hva Gud krever)

Det er lovens krav vi her hører:
«Vet de hva Gud krever,
hva kan da vel hjelpe dem
når som tjenere de lever
og til regnskap stilles frem?»

Regnskapets time kommer! Hva kan man så vente hvis man skal dømmes etter loven?

Svaret er:
«Kval og stønn
rammer den som overtreder»

 

Del 2 (seconda parte)

4. Arioso bass: Es werden viele ( Mange skal si til meg)

I denne arioso hører vi Jesu alvorlig ord fra dagens evangelietekst:
Mange skal si til meg
på den dagen:
‘Herre, Herre!
Har vi ikke profetert ved ditt navn osv

Jesus sier:
«Jeg har aldri kjent dere.
Bort fra meg, dere som gjør urett!»

Det er som man gjennom Bachs intense musikk kan se for seg hvordan man slår ut med hendene, og ivrig forteller om de mange mektige gjerninger de har gjort i Jesu navn! De er sikre på at dette vil komme dem til gode på dommens dag.

Men Jesus vifter dem bare tilbake. De må «gå bort». Bach understreker dette kraftig i gjentagelsene og melismene på ordet «weichet» (vik fra meg/gå bort). Han har aldri kjent dem!

(Arioso er en mellemting mellem et recitativ og en arie)

5. Arie alt: Wer Gott bekennt ( Den som har Gud bekjent)

«Den som har Gud bekjent av hele hjertets grunn,
den vil han óg erkjenne
»
Men den må evig brenne
som bare med sin munn
har Herren nevnt»

Teksten gir uttrykk for at hjertets tro og munnens bekjennelse hører sammen, i motsetning til dem som kun har det i munnen, men ikke i sitt hjertet.

Paulus sier i Rom 10,9:
«Dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppvakte ham fra de døde, da skal du bli frels»

Altarien blir ledsaget av fløyte.

6. Resitativ alt: So wird denn Herz und Mund (Så skal da hjerte, munn)

«Så skal da hjerte, munn,
min egen dommer bli...»

7. Koral: Gib, dass ich tu mit Fleiss ( Gi at jeg gjør med flid)

Kantaten avsluttes men et vers fra salmen « O Gott, du frommer Gott » (Akk Gud du fromme Gud) av Johann Heermann  (1630) i en enkel firstemmig utsettelse.
Gi at jeg gjør med flid
alt hva jeg her bør gjøre,
hvor din befaling meg
i livets kall vil føre.
Gi at jeg gjør det snart,
i tide som jeg bør,
i all min gjerning led
meg rett i det jeg gjør!

Sigmund Hjorthaug

Kantate nr 105: Herr, gehe nicht ins Gericht ( Gå ikke i rette med din tjener)

9. s e trinitatis (10. s i treenighetstiden)

Tekst: Luk 16,1-9, Liknelsen om den uærlige forvalter

Gjør regnskap for din husholdning

I søndagens evangelietekst sier den rike mann til sin forvalter: «Gjør regnskap for din husholdning!»

Vi skal en dag gjøre regnskap for vår husholdning, for vår forvaltning av Herrens eiendom, oss selv og alt vi har. For alt vi har er Guds eiendom. Vi er kun forvaltere.

Med dette for øye begynner Bach kantaten med teksten fra Salme 143,2 «Gå ikke i rette med din tjener. For ingen som lever, er rettferdig for deg». Hvis vi skulle dømmes etter hva Gud krever av oss og våre synder har fortjent, så ville vi gå evig fortapt. For vi kommer til kort når vårt regnskap skal gjøres opp.

Da er det godt at det er en som har gjort opp vårt regnskap med Gud. Kristus bar vår skyld og straff da han døde på et kors. Han tok vår syndegjeld og betalte den. «Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fra oss da han naglet det til korset», Kol 2,14.

Jesus levde det liv vi aldri kan leve, fordi synden henger så fast ved oss. Han hadde ingen synd, han gjorde Guds vilje i alle ting. Han oppfylte alle bud – ikke bare i det ytre – men i hjertets sinn og tanker. Og han gjorde det for oss. Så vi er ikke bare gjeldfrie, men vi har en konto som er i pluss, nemlig Kristi rettferdige liv, hele hans lovoppfyllelse. Derfor frykter vi ikke dommen, vi frykter ikke regnskapets dag, for Jesus har betalt for oss med sitt hellige liv, sin død og oppstandelse.

 

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV105-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=zqx6ATXXTNI

 

Flere kommentarer:

1. Kor: Herr, gehe nicht ins Gericht (Herre, g å ikke i rette med din tjener)

Teksten er Salme143, 2. «Gå ikke i rette med din tjener.
For ingen som lever, er rettferdig for deg»

Det store alvor i teksten understrekes allerede i innledningen av musikken, som på mange måter kan minne om innledningen til Johannespasjonen.

Siste del av teksten, «for ingen som lever er rettferdig for deg», tonesettes ved hjelp av en fuge. Man kan kanskje undres over Bachs «friske» tonsetting av denne del av teksten, men mon han ikke bare intenst og tydelig ville understreke denne sannhet at ingen er (eller kan være) rettferdig for Gud? Jfr Sl 130, 3: «Dersom du, Herre, vil gjemme på synder, Herre, hvem kan dabli stående?»)

Rent formmessig er forøvrig hele korsatsen lik en instrumental Preludium og fuge.

2. Resitativ alt: Mein Gott, verwirf mich nicht ( Forkast meg ikke, Gud )

Dette resitativet er formet som en syndsbekjennelse. Det sies bla:
«Forkast meg ikke, min Gud! Jeg bekjenner for deg min synd,
som jeg hverken kan skjule eller fornekte».

3. Arie sopran: Wir zittern und wanken ( Hvor skjelver og vanker)

Denne arien beskriver den engstelige sjel, som skjelver med tanke på sin synd, og hvis tanker vandrer hit og dit.
«Hvor skjelver og vanker
vel syndernes tanker
idet de hverandre innbyrdes anklager
og enda unnskyldninger for seg selv lager»

Hvem kan som Bach beskrive den engstelig samvittighet, så subtilt og effektfullt?

Fioliner og bratsjer illustrerer skjelvingen gjennom hele satsen. Oboen imiterer stadig sangstemmen, og forsterker det som synges, særlig på teksten «Hvor skjelver og vanker».  

4. Resitativ bass: Wohl aber dem ( Hvor salig den som kjenner sin garant)

Trøsten kommer i dette resitativ, eller snarere arioso, hvor det blir sitert fra Koloss 2,14 om vårt skyldbrev som ble slettet, idet det ble naglet til korset.
«Hvor salig den som kjenner sin garant,
som all hans skyld utslettet,
da ble det skyldbrev som oss bandt
da Jesu dyre blod det vætet.
Han naglet det den gang til korsets tre
»  

5. Arie tenor: Kann ich nur Jesum ( Kan jeg deg Jesus til min venn få vinne)

Merk «besluttsomheten» i musikken, når det synges «Kan jeg deg Jesus til min venn få vinne så angår Mammon ikke meg».

Evangeliet skaper den «villige ånd», som ikke har lyst til tomheten i denne verden.

6. Koral

Den avsluttende koral er et vers fra salmen «Jesu, der du meine Seele» av Johann Rist (1607-1667).

Bach illustrerer samvittighetens uro i musikken ved skjelvende strykere, som roer seg mer og mer ned ved slutten av salmeven. I orkesterets etterspill har den fullstendige ro overtatt.
«Nå vet jeg at du vil stille
min samvittighets uro.
Det var det din troskap ville
og ditt løfte være tro,
at i denne verden vide
ingen skal fortapte lide,
men hos deg skal evig bo
når de har den fulle tro»

Sigmund Hjorthaug

Kantate nr 101: Nimm von uns, Herr, du treuer Gott ( Ta bort fra oss, o Herre mild)

10. s e trinitatis (11. s i treenighetstiden)

Tekst: Luk 19,41- 48 Jesus gråter over Jerusalem

Denne søndag har på mange måter et botspreg. I evangelieteksten profeterer Jesus om Jerusalems ødeleggelse. Dette har fått Bach til å bruke en botssalme av den tyske salmedikter  Martin Møller (1547-1606) i denne søndags kantate. Salmen begynner sånn:

«Ta bort fra oss, o Herre mild
vår store nød og straffens ild
for våre synder uten tall
og slektens dype syndefall.
Fri oss fra krig og hungersnød,
fra ild og pest og grusom død»

Kantaten avsluttes med følgende bønn:

«Unn oss å ha ditt gode ord
vern oss for Satans list og mord;
gi oss å sovne inn til sist
hos deg, du Herre Jesus Krist»

Tekst
http://www.bach-cantatçΩas.com/Texts/BWV101-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=f87nR7QjUPI&t=1531s
(NB!spol frem til 19:00)

 

Flere kommentarer

Denne kantate er basert på salmen « Nimm von uns, Herr, du treuer Gott» (Ta bort fra oss, o Herre mild) av Martin Møller (1547-1606).

Melodien til salmen er Luthers salme «Vater unser im Himmereich» (O Fadervår i Himmerik, Landstads rev nr 44)

Tre av de syv vers i Møllers salme brukes i sin helhet i kantaten. Ellers hører vi noe linjer fra et par av de andre vers i salmen (en fra vers 3 og tre linjer fra vers 6).

1. Kor: Nimm von uns, Herr, du treuer Gott (Ta bort fra oss, o Herre mild)

Kantaten begynner med en korafantasi over første vers i salmen.

Etter orkesterinnledningen, hører vi alt, tenor og bass i koret synge på motiver fra koralmelodien, før vi hører sopranen synge første linje av salmen på lange utholdte toner: «Nimm von uns, Herr, du treuer Gott» (Ta bort fra oss, o Herre mild).

Dette mønster (orkester alene, kor som bygger opp til at sopranene synger ny linje i salmen) fortsetter til hele verset er sunget. Dette er en typisk form Bach bruker i sine koralfantasier.

Musikken bærer preg av det tunge alvor i teksten, en bønn om at Gud må vende fra oss sin vrede, som vi har fortjent på grunn av våre synder. Ikke kun vreden i den siste dom, men også den dom som kan ramme oss her i tiden, «Fri oss fra krig og hungersnød, fra ild og pest og grusom død».

2. Arie tenor: Handle nicht mit deinen Rechten (Handle ei med oss i vrede)

En fri diktet tekst med tydelig referanse til dagens evangelium om Jerusalems ødeleggelse.
«Herre, hør vår bønn i tide
så vi ei med syndig ferd
som Jerusalem må lide»

3. Resitativ + koral, sopran: Ach, Herr Gott ( Akk, Herre Gud, din troskap vet)

Her synges tredje vers i salmen. Bach varierer melodien litt. Etter hver tekstlinje i salmeverset

synges utfyllende kommentar, såkalte troperinger, forholdsvis hurtig, i en resitativisk stil.

Hver av tekstlinjene i salmeverset understrekes ved et rytmisk ritornell i orkesteret (Ritornell: melodi som blir gjentatt). De hurtige troperingene akkompagneres kun av akkorder, noe som er vanlig i resitativisk stil.

4. Arie bass: Warum willst du so zornig sein? (Gud, hvorfor er du vred og harm?)

Dette er en gripende arie. Etter et hurtig orkesterforspill – som nok skal betegne Guds vrede og «flammende ild», som det synges om i teksten senere - hører vi den første linje fra dette salmevers sunget langsomt på koralens melodi, «Gud, hvorfor er du vred og harm?» Denne tekst gjentas, men nå med hurtig musikk som i innledningen (påminnelse om Guds vredes flammende ild), før vi får den rolige koralmelodi igjen. Teksten gjentas enda en gang med en oppadstigende «bønnfallende» melodi.

I den følgende parafraserte tekst beskrives Guds vredes flammer.
«Alt lar du nidkjærhetens flamme
alvorlig våre hoder ramme»

Man påminnes om Händels forrykende bassarie i Messias, «Why do the nations so furiously rage together», (selv om Händel her beskriver hedningenes raseri i Salme 2).

Andre del i arien er en gripende bønn om at Gud ikke må straffe oss, men være tålmodig med vår svakhet. Musikken er inntrengende, inderlig, bevegende, full av dissonanser. Legg merke til at orkesteret spiller begynnelsen av koralmelodien samtidig med at sangeren synger sin tekst:
«Akk, gjem dog straffen i din barm,
la faderkjærligheten varm
ha tålmod med oss, svake barn»

Musikkene som beskriver Guds vredes flammende ild spilles tilslutt, men stopper brått!

5. Resitativ + koral, tenor: Die Sünd hat uns ( Av synden er vi ødelagt)

På samme måte som tredje vers synges det femte med innskutte resitativiske kommentarer til hver linje i salmeverset. Det beskrives hvordan syndens makt er stor, hvordan djevelen, verden og vårt eget kjød hindrer oss i å gjøre Guds vilje.
«Vi tynges under Satans makt
og verden og vårt kjøtt og blod
vi makter ei å stå i mot»

6. Arie sopran, alt: Gedenk an Jesu bittern Tot (Betenk dog Jesu bitre død!)

En duett mellom sopran og alt. Tre av linjene i dette vers er med. Resten er parafrasert tekst.

Teksten er en bønn om at Gud må vise oss barmhjertighet på grunn av Jesu død.

En nydelig duett mellom sopran og alt, akkompagnert av fløyte og obo, kanskje kantatens musikalske høydepunkt.

7. Koral: Leit uns mit deiner rechten Hand (Led du oss med din høyre hand)

Avslutningsvers i enkel korallharmonisering.
«Led du oss med din høyre hand,
gi signing rik til by og land;
unn oss å ha ditt gode ord
vern oss for Satans list og mord;
gi oss å sovne inn til sist
hos deg, du Herre Jesus Krist!»

Sigmund Hjorthaug

Kantate nr 113: Herr Jesu Christ, du höchstes Gut (O Jesus Krist, min dyre skatt)

11. s e Trinitatis (12. s i Treenighetstiden)

Tekst: Luk 18, 9-14 Lignelsen om fariseeren og tolleren

Gud vær meg synder nådig!

Salmen som denne kantaten bygger på er « O Jesus Krist, min dyre skatt» av Bartholomäus Ringwaldt ( 1532 – 1599).

Dagens evangelietekst er liknelsen om fariseeren og tolleren i templet.

Det er tolleren kantaten idag dreier seg om. Tolleren som var kommet opp i templet for å be, torde ikke løfte sitt blikk mot himmelen. Han sto langt vekk, slo seg for sitt bryst og sa «Gud vær meg synder nådig!» I et resitativ for tenor synges det:
«På dette ord vil jeg til deg
som botferdig toller trede
og med betynget ånd:
Gud, vær meg nådig! bede.
Akk Herre, trøst mitt bange mot
og gjør meg med ditt dyre soningsblod
fra synden ren og fri»

Tolleren visste at det kun var ved «soningsblodet», som var på alteret, at Gud kunne være ham nådig. Han sier egentlig «Gud «nådestole» meg». Han visste at det var ved det blod som ble stenket på nådestolen i templet, Gud kunne tilgi ham hans synder. Dette pekte frem imot Kristi offer. Derfor synges det også i det andre vers i Ringwaldts salme:
«Ha medynk med min tunge bør
og ta den fra mitt hjerte,
du har jo sonet for den før
på kors med død og smerte»

I den femte sang i kantaten synges en aldeles herlig arie for tenor, ledsaget av den vakreste fløytestemme. Det synges:
«Jesus tar imot syndere: Søte ord, full av trøst og liv

Deretter har tenoren en «minipreken» i sitt resitativ og sier:
«Min Frelser han er syndervenn:
hvor herlig klinger det i mine ører!»

Om du ikke hører hele kantaten , så hør disse to satsene!

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV113-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=KcosBkNGjPI&t=2s

 

Flere kommentarer:

I denne koralkantaten bruker Bach første, andre, fjerde og åttende vers i salmen som de er. De andre vers er parafrasert. Bach bruker også innskudd, ekstra kommentarer til et av versene.

Ringwaldt har også skrevet melodien til denne salmen.

  • Koral: Herr Jesu Christ, du höchstes Gut ( O Jesus Krist, min dyre skatt)

Koret synger hver frase av det første vers i salmen i en enkel firstemmighet, mens orkesteret har sine selvstendige forspill, mellomspill mellom hver linje og avsluttende spill. Det musikalske motiv vi hører i begynnelsen av orkesterstemmen er det samme som de første toner i koralen.
«O Jesus Krist, min dyre skatt,
du nådens klare kilde,
se dog hvor sorgen tar meg fatt,
se hvor jeg lider ille,
og mange piler rammer lett
min sårbare samvittighet
og trykker meg til jorden»

  • Koral alt: Erbarm dich mein (Ha medynk med min tunge bør)
    «Ha medynk med min tunge bør
    og ta den fra mitt hjerte,
    du har jo sonet for den før
    på kors med død og smerte,
    så jeg ei skal i all min ve
    få ende i fortapelse
    og evig gå til grunne»

Alle fiolinene i orkesteret spiller unisont en uttrykksfull «motmelodi» til koralen, der melodien synges av en alt (kontratenor) med lange noteverdier.

3. Arie bass: Führwahr, wenn mir das kömmet ein (For visst, når dette for meg står)

Man stusser kanskje i første omgang over den «friske» tone med tanke på den alvorlige tekst: Det synges:
«For visst, når dette for meg står
at jeg ei rett for Gud har vandret,
og daglig ondt imot ham handlet,
så pines jeg av skjelving, av
Frykt og sår»

Bach gir tydelige musikalske uttrykk for ord som «skjelving» (zittern),
«frykt og pine» (Furcht und Pein) og på ordet  «briste» i «Jeg vet at hjertet mitt vil briste». Men musikken er som helhet frisk, glad, freidig og optimistisk. Jeg tror det er fordi Bach vil poengtere trøsten i Guds ord.
«Jeg vet at hjertet mitt vil briste,
om trøsten din jeg skulle miste»

Den tyske original taler om trøsten i Guds ord!
«Ich weiss, dass mir das Herz zerbräche,
wenn mir dein Wort nicht Trost verspräche”
 

Det er trøsten i Guds ord som blir det viktigste i denne arie. En kommentator skriver: «Enda en gang velger Bach å legge vekt på det positive, og vil ikke vektlegge for sterkt de tydelige aspekt av frykt og lidelse». Bach oppmuntrer oss ved sin musikk til å søke trøsten i Guds ord midt i det at vi vet at vi stadig synder og forgår oss.

To oboer ledsager bassolisten.

4. Resitativ og koral bass: Jedoch dein heilsam Wort (Ditt gode ord dog virker så)

Bassolisten synger det fjerde vers i salmen. Verset utfylles med ekstra kommentarer etter hver tekstlinje i resitativisk stil. Salmestrofene akkompagneres av en hurtigløpende melodi i cello

(I tekstlinken kan man se at salmens tekst kursivert).

5. Arie tenor: Jesus nimmt die Sünder an (Min Frelser han er syndervenn)

For en herlig arie, akkompagnert av tverrfløyte! Hvem kan som Bach bære et slikt herlig budskap inn i våre hjerter, dette som er alle kristnes største trøst!
«Jesus tar imot syndere: Søte ord, full av trøst og liv!» (direkte oversatt)

Etter min mening er dette kantatens høydepunkt!

Merk det «tonemaleriske» på ordet « Seelenruh» (sjelero/sjelefred), hvor Bach bruker en uendelig lang tone på «-ruh»!

 

6. Resitativ tenor: Der Heiland nimmt die Sünder (Min Frelser han er syndervenn)

Samme budskap som i tenorens arie kommer her i tenorens resitativ:
«Min Frelser han er syndervenn:
hvor herlig klinger det i mine ører!

Legg merke til roen i orkesteret, hvor bassen har et orgelpunkt, en liggende tone, gjennom denne innledende tekst.

I dette resitativ får vi også tilknytning til dagens tekst om tolleren i templet.
«På dette ord vil jeg til deg
som botferdig toller trede
og med betynget ånd:
Gud, vær meg nådig! Bede»

Merk skrittmotivet i musikken på « som botferdig toller trede»

7. Duett sopran alt: Ach Herr, mein Gott (Å Herre Gud, forlat meg dog)

Denne duett er vanskelig for sangerne, men sine uendelig lange melismer. Den er også krevende for lytteren! Teksten er en bønn om tilgivelse for det som har vakt Guds harme, og om at han må bryte det syndens åk som djevelen har lagt på oss
«Å Herre Gud, forlat meg dog
det som har vakt din stor harme,
bryt ned det tunge syndens åk
som Satan har lagt på meg, arme,
så hjertet kan i fred seg heve
og deg til lov og pris på jord
etter ditt ord
i barnlig lydighet få leve»

8. Koral: Stärk mich mit deinem Freudengeist (Med gledens Ånd meg styrk og led)

Kantaten avsluttes med denne bønn, sunget av koret i enkel firstemmig stil:
«Med gledens Ånd meg styrk og led,
leg meg med dine vunder,
rens meg med dødens bitre sved
når siste time stunder;
og ta meg når du finner best
fra verdens strid til himlens fest
hos deg og de utvalgte!»

Sigmund Hjorthaug

Kantate nr 137: Lobe den Herren, den mächtigen König der Ehren (Lovsyng vår Herre, den mektige konge med ære))

12 s e Trinitatis (13. s i Treenighetstiden)

Tekst:  Mark 7, 31- 37 Jesus helbreder en døvstum

Kantaten for denne søndag bruker salmen « Lover den  Herre, den mektige konge med ære» (eller «Lovsyng vår Herre...» som det heter i den nye oversettelse). Den er skrevet av Joachim Neander (1650-1680). Det er  en velkjent og meget brukt salme, sunget over hele verden.

Neanders salme bygger på Salme 103 fra Bibelen, «Min sjel lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger».

Det gir god mening å bruke denne salmen på denne søndag, som handler om Jesu helbredelse  av en døvstum. Folket som så dette Jesu under, var «overveldet og forundret og sa: Alt han har gjort er godt. Han får døve til å høre og stumme til å tale.»

Salmen har en både mektig og frisk melodi. Den blir ikke mindre mektig og frisk når Bach bruker pauker og trompeter i orkesteret, noe vi ikke hører så ofte i hans kantater. Kanskje er han inspirert av Sl 150, hvor det står: «Lov ham med pauker og dans» og «med gjallende horn»!

Dette er en koralkantate. Alle de  fem vers i salmen blir sunget.

Melodien brukes også i alle vers, men ikke like tydelig hørbar alltid. Jfr duetten mellom sopran og bass i tredje vers hvor melodien synges i moll, og meget utbrodert!

I fjerde vers høres melodien (som er i dur)  i trompet, mens tenoren synger sin motmelodi i moll.

Kantaten avsluttes med siste vers i salmen sunget av koret:
«Lovsyng vår Herre
min sjel, og hva i meg mon være!
Alt som har ånde
skal love hans store navns ære!
Glem det dog ei,
han er ditt lys på din vei!
Amen, han selv deg det lære!»

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV137-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=BEmC7S3TqPg

 

Flere kommentarer

1. Kor: Lobe den Herren (Lovsyng vår Herre, den mektige konge med ære)

Dette er en koralfantasi. Orkester og alt, tenor og bass i koret innleder med sin friske musikk hvorpå sopranen setter fulltonende inn med melodien.

Trompeter og pauker er med i denne satsen, likesom de også er med i den avsluttende koralen.

2. Arie alt: Lobe den Herren der alles (Lovsyng vår Herre, som allting så herlig regjerer)

Alten akkompagneres av fiolin. Melodien er litt variert.

3. Duett sopran, bass: Lobe den Herren, der künstlich (Lovsyng vår Herre,  som allting så vel deg bereder)

I denne duetten synges melodien i moll, og meget utbrodert! Den akkompagneres av to oboer.

Legg merke til den oppadgående kromatiske (halvtonetrinn) melodi på « han som i nød all sin beskyttelse bød» , hvordan Bach gir musikalsk uttrykk for ordet «nød». 

4. Arie tenor: Lobe den Herren, der deinen Stand (Lovsyng vår Herre, som deg i din gjerning gir lykke)

Koralmelodien spilles av en trompet, mens teksten ivaretas av tenoren i en «motstemme», fri i forhold til koralmelodien og med vektlegging av ord som «lykke» (gesegnet), «vet deg å smykke» (mit Ströme der Liebe geregnet), «tenk» (denke), det siste ord mange ganger, for riktig å minne oss på Guds kjærlighet til oss, og «hva hans allmakt kan formå».

Satsen spilles hovedsakelig i moll, mens trompeten spiller koralmelodien i dur!

5. Koral: Lobe den Herren, was in mir ist (Lovsyng vår Herre min sjel, og hva i meg mon være!)

Siste vers i salmen sunget i enkel firstemmig sats, hvor trompeter og pauker i orkesteret bidrar til å gi denne mektige avslutning av kantaten.

Sigmund Hjorthaug

Kantate nr 77: Du sollt Gott, deinen Herren, lieben (Du skal elske Herren din Gud)

13. s e Trinitatis (14. s i Treenighetstiden)

Tekst:  Luk 10, 23-37 Den barmhjertige samaritan

Lovens tale

I dagens evangelietekst hører vi  om det  doble kjærlighetsbudet:

«Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv»,  Luk 10,27. Dette vers blir tonesatt av Bach i dagens kantate i innledningskoret. Lovens tale forsterkes i denne korsang ved at Bach samtidig med denne tekst lar en trompet spille melodien til Luthers katekismesalme « Dette er de ti hellige bud». Melodien til Luthers salme høres også i bassen i orkesteret spilt med lange noteverdier.

Hva er lovens hensikt? Det svarer Paulus på i Romerbrevet. Han sier: «Vi vet at alt det loven sier, er sagt til dem som har loven, for at hver munn skal tie og hele verden stå skyldig for Gud» Rom 3,19. «Ved loven lærer vi synden å kjenne» Rom 3,20b.

Loven, de ti bud, er ikke gitt for at vi skal bli fromme og gode. Loven er gitt for at vi skal innse at vi er syndere. Loven gir oss ikke nytt mot. Den tar fra oss alt mot. «Loven anklager alltid», sa Philip Melanchthon  Loven døder oss. Den viser oss at vi er fortapte syndere som har bruk for Jesu frelse, hans rettferdighet og tilgivelse for syndene i hans blod.

Dette er et viktig tema i denne søndags kantate.

Etter at koret har sunget om det doble kjærlighetsbudet, synger en bassolist at Gud krever vårt hjerte fullt og helt:
«Gud vil ha hjertet ditt for seg alene.
Man må ha Herren som sin glede,
til lovsang være rede,
og elske intet mer»

Vi har også, som kristne,  det nye menneske i oss som elsker Gud og gjerne vil gjøre hans vilje, men det blir meget ufullkomment. Det synges det om i den nest siste sang i kantaten:
«Alt min kjærlighet kan vise
er kun ufullkommenhet»

Det fører til denne bønn i den avsluttende korsang:
«Gud, bo ved troen i mitt sinn,
gi troen mot og styrke
så den kan bære frukt så fin
i daglig liv og yrke.
Gjør troen fast i kjærlighet,
og øv den i tålmodighet,
for nesten rett å tjene»

 

Tekst

http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV77-Nor1.htm

 

Musikk

https://www.youtube.com/watch?v=5674HbEJQaQ

 

Flere kommentarer

1. Kor: Du sollt Gott, deinen Herren, lieben (Du skal elske Herren din Gud)

Korsatsen har  det doble kjærlighetsbudet som tekst. Koralsatsen er full av «Bach’sk» symbolikk! Bla bruken av kanon mellom trompet og bass i orkesteret, som symbol for loven! (her: «kanon» = loven).

Trompeten spiller melodien til Luthers katekismesalme: « Dies sind die heilgen zehn Gebot» (Dette er de ti hellige bud), og trompeten høres ti ganger! I bassen hører vi samme koralmelodi i dobbelt så lange noteverdier.

Det gir en kraftig virkning å høre melodien til salmen «Dette er de hellige ti bud» både i den lyse trompet og i bass i orkesteret. Man føler seg fullstendig omgitt av Guds hellige lov, både ovenfra og nedenfra!  Den tiende gang vi hører trompeten, spilles koralmelodien i sin helhet, mens bassen har en lang tone som varer helt til siste slutt, et såkalt «orgelpunkt».

2. Resitativ bass: So muss es sein (Slik er Guds lov )

Bassen synger i sitt resitativ at Gud krever vårt hjerte fullt og helt!
«Slik er Guds lov!
Gud vil ha hjertet ditt for seg alene.
Man må ha Herren som sin glede,
til lovsang være rede,
og elske intet mer»

3. Arie sopran: Mein Gott, ich liebe dich (Min Gud, jeg elsker deg av hjertet)

Sopranen synger i sin arie et ønske om å ha en brennende kjærlighet til Gud.
«La min kjærlighet så brenne
at jeg for evig elsker deg»

Arien blir vakkert akkompagnert av to oboer.

 4. Resitativ tenor: Gib mir dabei, mein Gott (Gi meg å bli, å Gud, som en samaritan)

Her knyttes det an til Jesu liknelse i dagens evangelium, om den barmhjertige samaritan.

5. Arie alt: Ach, es bleibt in meiner Liebe (Alt min kjærlighet kan vise)

Det synges i denne arie om hvordan vi kommer til kort i vår kjærlighet til Gud og mennesker
«Alt min kjærlighet kan vise
er kun ufullkommenhet »

Ja, det er umulig å elske Gud og mennesker som vi skal!
«Vil jeg ofte Herren hylle
ved hans vilje å oppfylle,
har jeg ingen mulighet»

Arien ledsages av trompet.

6. Koral: Herr, durch den Glauben (Gud, bo ved troen i mitt sinn )

Altens arie om den ufullkomne kjærlighet, og om hvor umulig det er å elske Gud og mennesker i egen kraft, fører til bønnen i den avsluttende koral:
«Gud, bo ved troen i mitt sinn, gi troen mot og styrke så den kan bære frukt....»

Salmeforfatter er David Denicke (1603-1680).

« Gud, bo ved troen i mitt sinn,
gi troen mot og styrke
så den kan bære frukt så fin
i daglig liv og yrke.
Gjør troen fast i kjærlighet,
og øv den i tålmodighet,
for nesten rett å tjene»

NB! I denne innspillingen synges det et annet salmevers enn dette, men det går godt an å synge Dennickes salme på denne melodi. Så syng med på den norske tekst!

Melodien er den samme som i salmen "Ak Gud, fra himlen se herned" (Luther)

Sigmund Hjorthaug

Kantate nr 78: Jesu, der du meine Seele (Jesus, du min kjære Frelser)

14. s e Trinitatis (15. s i Treenighetstiden)

Tekst: Luk 17,11-17 De ti spedalske blir renset

I denne koralkantaten bruker Bach Johann Rist’s (1607- 1667) salme «Jesus, du min kjære Frelser». Første vers lyder slik:
«Jesus, du min kjære Frelser,
har ved din så bitre død
frelst meg ut av dødens mørke
og min tunge sjelenød,
ut av Satans klør meg revet
og din seier meg beskrevet
i ditt dyrebare ord,
vær nå du min borg på jord!»

Evangelieteksten om helbredelsen av de ti spedalske får dermed en åndelig tolkning. Jesus har frelst oss fra det som er verre enn å være spedalsk. Han har «frelst meg ut av dødens mørke» og «Satans klør» ved «sin bitre død».

Bach beskriver Jesu bitre død på korset ved kromatiske (halvtonetrinns-) bevegelser, både nedover og oppover i musikken, og understreker dermed det som er årsaken til vår frelse. Jesu død på korset.

Koralmelodien synges i lange toner av sopranstemmen.

Like etter dette kommer responsen på det som ble sunget av koret, i en jublende duett mellom sopran og alt:

Denne sang er en beskrivelse av de ti spedalsk som «haster med svake, men ivrige føtter» mot Jesus

Det synges:
«Vi haster med svake, men ivrige føtter,
å Jesus, å Mester, mot hjelpen hos deg!»

Bach maler dette levende med sin musikk som illustrerer de spedalskes iver, hvordan de på tross av sine svake føtter, nærmest løper mot Jesus! (jfr cellostemmen)

De spedalske har hørt ryktet om Jesus, at han kan hjelpe, og de synger videre:
«Du søker de syke, de svake og arme!Å hør,
ja hør hvordan vi roper til deg om hjelp !

De spedalske var svake, pga den fryktelige sykdom de var preget av, og samtidig ivrige etter å få komme nær Jesus, men de visste at de måtte holde seg på lang avstand fra ham pga sin sykdom, så de må rope til ham.

«Hør hvordan vi roper til deg om hjelp!

De ropte: »Jesus, Mester, forbarm dig over oss!«

Det er en sprudlende, barnlig glede i denne duett, med full fortrøstning til ham som kan  hjelpe og frelse!

«Du søker de syke, de svake og arme», synges det. Ja, Jesus kom for å søke og frelse det som var fortapt!

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV78-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=nvszOlv2ffs

 

Flere kommentarer

  • Kor: Jesu, der du meine Seele (Jesus, du min kjære Frelser)

Koralfantasien innledes med et nydelig ritornell (musikk som stadig gjentas «som vender tilbake»), med en kromatisk fallende bass, som vi gjenkjenner fra Bachs H-mollmesse i « Crucifixus» (korsfestet for oss).

En slik fallende kromatisk bass var velkjent i barokken til musikalsk beskrivelse av sorg og klage ( jfr «Didos klage» i operaen «Dido og Aeneas» av Purcell, «When I am laid in earth”)

Korstemmene (alt, tenor, bass) tar del i disse fallende kromatiske bevegelsene (senere stigende). Sopranene synger koralmelodien i lange noteverdier.

Det fine ritornellet høres i løpet av korsatsen og helt tilslutt.

2. Duett sopran, alt: Wir eilen mit schwachen ( Vi haster med svake, men ivrige føtter)

Denne lyse, jublende duett, med en nesten barnlige glede, skaper en tydelig kontrast til den mer alvorsfylte innledende korsats. Sopran og alt synger hver for seg, delvis i kanon og forener seg i parallelle stemmer.

Duetten har blitt meget populær. Den blir sunget meget ofte, løsrevet fra kantatens kontekst, i forskjellige arrangementer. Den er bl a arrangert for to trompeter. Det er velgjørende å få høre den i sin rette sammenheng, som en jublende gledefylt respons på Jesu frelse, som vi hører om i den innledende korsats, og som uttrykk for de spedalskes bønn om hjelp.

At de spedalske haster mot Jesus, beskrives av celloen, som sammen med orgelet akkompagnerer duetten.

3. Resitativ tenor: Ach! ich bin ein Kind der Sünden (Akk, jeg er et barn av synden)

Vi hører først et sitat fra et av versene i salmen.
«Akk, jeg er et barn av synden,
akk, jeg synder gang på gang»

Siden følger en fri diktet tekst. Det synges om at synden er som en sykdom som vi har i oss så lenge vi lever:
«Og syndens sykdom som er i mitt indre,
forlater ikke meg min livsdag lang
»

4. Arie tenor: Dein Blut, so meine Schuld (Ditt blod som stryker ut min skyld)

Tenoren synger i sin arie:
«Ditt blod som stryker ut min skyld,
tar fra mitt hjerte syndens byll»

Legg merke til den lange tone på «stehen» (står) når det synges om at Jesus står ved min side når Djevelen strider mot meg. Han forlater meg ikke, men blir hos meg!
«Om mørkets herre byr meg stride,
så står min Jesus ved min side»

Tenorens arie blir vakkert akkompagnert av en fløyte

5. Resitativ bass: Die Wunden, Nägel (De sår og nagler, kors og grav)

Bassen minner om Jesu bitre død i dette resitativ.
«De sår og nagler, kors og grav,
de slag man der min Frelser gav,
er nå for ham kun tegn til ære,
og kan for meg en kraftens kilde være
»

Bassen synger også:
«Når dommen kommer med sin skrekk
og viser de fordømte vekk,
så blir den meg til lykke»

Det kan han si fordi Jesus tok på seg min dom, og ble fordømt i mitt sted.

6. Arie bass: Nun, du wirst mein Gewissen (Du vil mitt hjertes uro stille)

Denne aries tekst er fylt av trosvisshet og glede, som gjenspeiler seg i Bachs musikk.
«Du vil mitt hjertes uro stille,
som engster seg for straff og død,
din trofasthet med ord så milde
meg trøsten din og håpet bød»

Med klar hentydning til Jesu ord i Johs 10, 28 « og ingen skal rive dem ut av min hånd», synges det om dem som tror på ham:
«Den som vil troen øve,
kan ingen fiende noensinne
fra dine hender røve»

Bassarien blir ledsaget av en obo, i en musikk som kan føre tankene hen på en solokonsert for obo og orkester!

7. Koral: Herr, ich glaube (Gud, jeg tror, å hjelp meg svake)

Kantaten avsluttes med det siste vers av Johann Rist’s salme, som Bach bygger denne kantaten på, sunget av koret i en enkel harmonisk stil.
«Gud, jeg tror, å hjelp meg svake,
la meg ikke tynges ned.
Du kan gi meg kraft tilbake
når min synd gjør meg fortred.
I din godhet vil jeg hvile
til jeg glad skal se deg smile,
Herre, etter kamp og strid
i ditt hus til evig tid»

Sigmund Hjorthaug

Kantate nr 138: Warum betrübst du dich, mein Herz? ( Si, hvorfor sørger du, min sjel?)

15. s e Trinitatis (16. s i Treenighetstiden)

Tekst: Matt 6, 24-34 Vær ikke bekymret for morgendagen

Vær ikke bekymret

«Vær ikke bekymret for morgendagen».  Sånn lyder det i evangelieteksten denne søndagen Søndagens kantate handler om å ikke være bekymret, men å fortrøste seg på Herren. De fire første solosanger, sunget av henholdsvis alt, bass og sopran, og igjen alt, gir uttrykk for stor nød og sorg. Ja, nøden, sorgen og bekymringen er så stor at man ønsker seg døden, man klarer ikke sitt arbeid og man klager: «Hvorfor hjelper Gud meg ikke, når han hjelper himmelens fugler?»

Etter hver sang som solistene synger, har koret trøstende og oppmuntrende ord: « Din Fader og din Herre Gud, han hjelper deg av nøden ut.» Stol du på ham! Om han dryger med å hjelpe, så hjelper han i rette tid.

Når koret synger disse trøstende ord, så er det som om den kristne menighet trøster de bekymrede i menigheten med Guds ord. Og trøsten går også inn hos de plagede! Guds ord vekker tro og tillit, og ikke minst tålmodighet, hos den prøvede sjel. De tre solister synger alle etterhvert om den trøst de har fått. En av dem sier:
«Å, gode trøst!
Når Gud ei vil forlate
og ei forsømme meg,
så kan jeg rolig med
tålmodighet meg fatte»

At det er Guds ord som gir trøsten, sies i det avsluttende salmevers, i den norske oversettelse:
«Du som min Gud og Fader er,
forlater ei ditt barn så kjær,
du faderhjerte mildt!
Jeg er en stakkars klump av jord,
min ene trøst er Herrens ord»

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV138-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=tskAMMANFQQ&t=33s

 

Flere kommentarer:

Dette er en koralkantate med tilknytning til dagens evangelium om ikke å være bekymret, men fortrøste seg på Herren. Salmen kantaten bygger på er « Warum betrübst du dich, mein Herz?» (Si, hvorfor sørger du, min sjel?) av Hans Sachs (1494-1576).

1. Kor: Warum betrübst du dich (Si, hvorfor sørger du, min sjel?)

Bach gjør i denne kantaten bruk av såkalt koral-tropering, dvs han lager en utvidelse av teksten midt inn i et salmevers, i form av et resitativ.

Således synger koret kun de tre første linjer av salmens første vers, som så blir avbrutt av et «innskudd» (en trope) av altsolisten. Koret synger så de de to siste linjer av verset. (Se den kursiverte rekst i tekstlinken).

Etter en innledning av strykerne hører vi en obo spille begynnelsen av koralen samtidig med at en annen obo har en fallende kromatiske bevegelse i sin stemme, et velkjent «smertemotiv» hos Bach. En tenorsolist synger så første tekstlinje i salmen, men ikke salmens melodi. Den kommer først i koret like etterpå.

Så fortsetter det på samme måte, oboen spiller neste koralstrofe, tenoren synger teksten på sin egen melodi. Deretter synger koret teksten på koralmelodien.

Merk den fallende kromatiske bevegelse i tenorstemmen på «trägest Schmerz» (bærer smerte).

En altsolist bryter så inn med sitt «innskudd», og gir uttrykk for sin nød og sorg som er så stor at man ønsker seg døden.

Koret synger så de to siste linjer i salmeverset, til hjelp for den nødstedte sjel:
«Fortrøst deg kun i Herren Gud
han som har skapt deg til sin brud»

2. Resitativ bass: Ich bin veracht’ (Jeg er fortapt)

Bassen synger:
«Jeg er fortapt (eg. «foraktet)
min Gud har fylt med smerte
på vredens dag min tunge vei,
slik ulykke å bære
er meg for svær»
 

3. Koral + resitativ: Er kann und will dich lassen nicht (Han kan og vil deg svike ei)

Koret synger trøstende de tre første linjer i det andre vers av salmen.
«Han kan og vil deg svike ei,
han vet jo vel hva fattes deg,
himmel og jord er hans»

Deretter får vi et innskudd av sopransolisten som bryter ut: «Men hvordan?» Og spør: Når Gud sørger for himlens fugler, hvorfor da ikke for meg?

Koret synger de to siste linjer i dette verset:
«Din Fader og din Herre Gud,
han hjelper deg av nøden ut»

Så er det altens tur, som klager (for annen gang) og synger om å føle seg forlatt av Gud, og ikke lenger elsket av ham.

Koret gjentar:
«Din Fader og din Herre Gud,
han hjelper deg av nøden ut»

4. Resitativ tenor: Ach süsser Trost! (Å, gode trøst!)

Her skjer vendepunktet. Den gode salme som koret har sunget har skapt tro, tillit og fortrøstning. Tenoren synger:
«Å, gode trøst!
Når Gud ei vil forlate
og ei forsømme meg,
så kan jeg rolig med
tålmodighet meg fatte»

(Se hele teksten i tekstlinken!)

5. Arie bass: Auf Gott steht meine Zuversicht (Til Gud står all min tillit nå)

Etter de forløsende ord i tenorens resitativ bryter bassolisten – uten opphold - ut i denne herlige, trosvisse arie:
«Til Gud står all min tillit nå,
og troen lar ham råde»

Legg merke til hvordan Bach gjentar dette flere ganger og fremhever ord som «råde» (walten) med lange melismer. Dermed blir en slik arie ikke bare vakker musikk, men hos Bach blir det et middel til å prente disse gode og viktige ord inn i våre hjerter!

6. Resitativ alt: Ei nun! (Se nå)

Altsolisten oppsummerer det hele, og følger opp med et kort resitativ:
«Se nå, nå vil jeg rett slå meg til ro.
Og sorgen gir jeg
freidig avskjedsbrevet.
Nå kan jeg som i himlen leve»

7. Koral: Weil du mein Gott und Vater bist (Du som min Gud og Fader er)

Kantaten avsluttes med at koret synger det tredje vers i Hans Sachs’ salme.
«Du som min Gud og Fader er,
forlater ei ditt barn så kjær,
du faderhjerte mildt!
Jeg er en stakkars klump av jord,
min ene trøst er Herrens ord»

Orkesteret gir uttrykk for gleden, takknemligheten og trøsten, i sin sprudlende musikk i ritornellet som kommer før og etter hver koralfrase.

Sigmund Hjorthaug


Kantate nr 95: Christus, der ist mein Leben (For meg er Kristus livet)

16. s e Trinitatis (17. s i Treenighetstiden)

Tekst: Luk 7,11-17 Jesus oppvekker enkens sønn i Nain

Slå aller siste klokkeslag!

«Akk, kom gjerne snart, avskjedstime,
slå aller siste klokkeslag!»

Dette synges det i en av sangene i denne kantaten.

Den kristne behøver ikke å frykte døden. Døden er en søvn. Vi skal stå opp fra  graven som Jesus stod opp. Jesus skal kalle oss ut av graven som han kalte Lazarus ut av graven. Vi skal en dag våkne av søvnen. Gud skal gjenskape oss av jordens støv like så visst som han skapte Adam av jordens støv.

Alle de fire kantater av Bach for denne søndag handler om dødslengsel. Dette er ikke noe som preger vår tid i en så sterk grad som på Bachs tid. I en av Bachs mest kjente sanger fra « Geistliches Lieder» lyder det: « Kom søte død, kom salige ro»( Komm, süßer Tod, komm selge Ruh).

Kan en kristen ha dødslengsel? Ja, fordi dødslengsel er det samme som himmellengsel. Han ser frem til å forlate denne verden, som er en jammerdal, og få være der Jesus er, i den himmelske salighet. Som det står i et at av salmeversene i kantaten:
«Hos Gud er godt å være,
til ham står mitt begjær»

Derfor kan tenoren synge i sin arie, mens strykerne i orkesteret illuderer klokker.
«Akk, kom gjerne snart, avskjedstime,
slå aller siste klokkeslag!»

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV95-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=20w30XMdhtI&t=23s 

 

Flere kommentarer

I dagens kantate, som er  en koralkantate, gjør Bach bruk av fire forskjellige salmer som alle handler om døden, men også om de dødes oppstandelse.

Alle fire salmevers som brukes er fylt av glede, og Bach understreker gleden gjennom sin musikk.

1. Kor, koral: Christus, der ist mein Leben (For meg er Kristus livet)

Her synges første vers av salmen « Christus, der ist mein Leben» (For meg er Kristus livet), jfr Fil 1, 21:  «For meg er livet Kristus og døden en vinning»

Tekstforfatteren er ukjent. Melodien er av Melchior Vulpius (1570-1615).

På dansk heter salmen «Min død er mig til gode».

Merk at melodien lyder noe annerledes enn vi er vant med. Bla synges den i 3/4-takt og ikke 4/4-takt som vi gjør.

Bach bruker et glad, nesten lystig, akkompagnement i orkesteret. Dermed understrekes gleden i teksten, som lyder slik:
«For meg er Kristus livet
min død en vinning er.
Ham er min sjel hengivet,
med fryd vi møtes der»

Bach illustrerer døden på ordet «død» (Sterben) i andre linje. Han lar stemme etter stemme i koret komme inn med en lang tone på dette ordet. Tilslutt dannes en krass, dissonerende akkord, som uttrykk for dødens bitterhet. Men gleden er straks tilbake igjen i musikken!

Etter at koret har sunget det første vers av salmen, synger en tenor, som overgang til neste salme:
«Med glede,
ja med hjertens lyst
tar jeg farvel her nede»
 

Deretter synger koret første vers av salmen «Med fred og glede går jeg bort» av Martin Luther. Salmen introduseres av horn, ledsaget av trompet og to oboer. Her merkes også det gledefylte i akkompagnementet! Salmen ble meget brukt i begravelser, og den bygger på Simons lovsang i Luk 2, « Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet. For mine øyne har sett din frelse »

2. Resitativ sopran: Nun, falsche Welt! (Nå, falske jord!)

Her er også dødslengselen tydelig. Man vil helst forlate denne onde verden. Det synges:
«Nå, falske jord!
Nå har jeg intet felles mer med deg;
mitt bo er alt gjort opp»

Resitativet fører direkte over i neste sats, med salmen:
«Farvel vil jeg deg byde,
du arge, falske jord»

3. Koral: Valet will ich dir geben (Farvel vil jeg deg byde)

Dette salmevers, som blir sunget av en sopran, er fra den tredje salmen i kantaten.
«Farvel vil jeg deg byde,
du arge, falske jord,
det liv du kunne yde
ble meg til byrde stor.
Hos Gud er godt å være,
til ham står mitt begjær,
han vil gi lønn og ære
til dem ham tjener her»

Salmen er av Melchior Therschner (1562 - 1627).

Den synges langsomt i 3/4-takt isteden for 4/4-takt som vi er vant med, og ledsages vakkert av obo.

Melodien kjenner vi igjen fra salmen «Hvorledes skal jeg møte» eller «Er Gud for meg så trede».

4. Resitativ tenor: Ach könnte mir doch bald ( Å, kunne snart dog dette gode skje)

Tenoren synger så et resitativ «Å, kunne snart dog dette gode skje»

Dødslengselen er tydelig i denne tekst.
«Å, kunne snart dog dette gode skje
at jeg min død,
en slutt på all min nød,
i mine lemmer kunne se!
Jeg lengter sårt,
jeg daglig vil mot graven helle,
og hver en time mot den telle»

5. Arie tenor: Ach, schlage doch bald (Akk, kom gjerne snart, avskjedstime)

Dødslengselen er også tydelig i denne sang.
«Akk, kom gjerne snart, avskjedstime,
slå aller siste klokkeslag!»

Dette er en forunderlig arie. Som en kommentator skriver: «Det er et mesterverk i musikalsk kreativitet».

To oboer spiller et ritornell (musikk som stadig gjentas, «vender tilbake», som ordet betyr), mens strykerne spiller pizzicato, plukker på strengene, for å illudere tikkingen av ur eller klokker.

6. Resitativ bass: Denn ich weiss dies (Jeg vet så vel)

Her får vi svar på hvorfor dødslengselen kan være så sterk. Fra graven har vi, som det synges: «adgang til min Far». Døden er kun en søvn, som vi skal våkne opp fra en gang. Skulle vi være i tvil om at Jesus virkelig kan finne meg blant de utallige av hensovede legemer når han kommer tilbake, så synges det trosvisst, at han som er den gode hyrde som leter opp det villfarne får, også skal søke og finne meg på oppstandelsens dag!

Bassen synger
«Så kan jeg tro så glad i sinnet
at min oppstandelse
en vakker dag skal rinne».

7. Koral: Weil du vom Tod erstanden bist (Da du fra graven er stått opp)

I den avsluttende koral synges det, i enkel firstemmig stil, om oppstandelsen. Som Jesus sto opp, skal også vi stå opp! Det er Guds ord som gir meg visshet om dette.
«Da du fra graven er stått opp,
skal jeg i grav ei blive.
ditt ord gir løfte for min kropp
all frykt kan du fordrive.
For hvor du er, der kommer jeg,
og skal for evig bli hos deg;
så går jeg dit med glede»

Dette er den fjerde salme som brukes i kantaten.

Teksten er av Nikolaus Herman (1480-1561). Melodien er muligens også av ham.

Sigmund Hjorthaug

17. søndag e. trinitatis

Kantate nr 148: Bringet dem Herrn Ehre seines Namens (Gi Herren den ære hans navn skal ha)  

Tekst: Luk 14,1-11  Helbredelse på sabbaten

En dag i dine forgårder

 «En dag i dine forgårder er bedre en ellers tusen»,  står det i Salme 84,10. Søndagens kantate handler om gudstjenesten, der vi samles for å lovprise og ære Herrens navn. « Gi Herren den ære hans navn skal ha, tilbe Herren i hellig skrud» (Sl 29,2), synger koret i den første sang.

I gudstjenesten leder vår gode Hyrde oss til «de grønne enge» og «det stille vann» (Sl 23). I gudstjenesten blir vi mettet av de rike gaver fra Herrens bord. Vi får evangeliets trøst, og vi får del i Kristi legeme og blod i nattverden til syndenes forlatelse. Vi lengter og stunder etter Herrens godhet og hans nærhet. Dette får vi oppleve i gudstjenesten. Der vil han møte oss.

Flere av sangene i kantaten handler om lengselen etter å få møte Herren i gudstjenesten. I en solosang synges det: « Jeg haster med øret for Ordet å høre, og søker med jubel det hellige hus». I en annen heter det: « Som en hjort skriker etter rinnende bekker, slik skriker min sjel etter deg, Gud» (Sl 42,2).

Vår gudstjeneste her på jorden skal avløses av den himmelske gudstjeneste. Det synges det om  i tenorens resitativ. Han synger: « La meg i evighet i himlens herlighet, min kjære Gud, med deg den store sabbat engang holde».

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV148-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=p1Cg6e6B_QY

 

Flere kommentarer

1. Kor: Bringet dem Herrn (Gi Herren den ære hans navn skal ha)

«Gi Herren den ære hans navn skal ha, 

tilbe Herren i hellig skrud»

Dette er en praktfull korsats. En trompet er med til  å gi musikken den spesielle glans og prakt. ( På teksten «tilbe Herren i hellig skrud" hører vi ansatsen til en fuge, der trompetstemmen også er med! )  

2. Arie tenor: Ich eile (Jeg haster)

Iveren etter og gleden ved å komme til gudstjeneste høres både i fiolinstemmens hurtige løp og sprudlende spill  og i tenorens sang. Grunnen til denne glede er at man får komme sammen og prise Herren i hans hellige hus!

Teksten lyder:
«Jeg haster med øret
for Ordet å høre
og søker med jubel det hellige hus.
Her høres det klanger
av jublende sanger,
den Høyeste prises av tonenes brus»

3. Resitativ alt: So, wie der Hirsch (Så, som en hjort)

Så følger et stille og inderlig resitativ. Det siteres først et vers fra Sl 42.
«Som en hjort skriker etter rinnende bekker,
 slik skriker min sjel etter deg, Gud ».

Det synges videre om Herrens skjønne gudstjeneste:
«Min fred og ro har jeg,
o Herre, kun i deg.
Hvor hellig og hvor kjær
o Herre, din sabbat er!
Da priser jeg din makt
i de rettferdiges forsamling». 

Som jødene kom til synagogen hver sabbat, samles vi kirken hver søndag, til lovprisning av Herren for all den nåde og godhet han har gitt oss i sin Sønn Jesus Kristus.  

4. Arie alt: Mund und Herze (Munn og hjerte)

En aldeles herlig arie, nydelig ledsaget av to oboer. Det synges om at man i gudstjenesten vil prise Gud med sin munn, og tro Guds livgivende ord med sitt hjerte.  
«Munn og hjerte står deg åpen,
Herre, kom og senk deg inn!
Jeg i deg og du i meg»

5. Resitativ tenor: Bleib auch, mein Gott (Bli òg, min Gud, i meg)

I tenorens resitativ  synges det først:
« Bli òg, min Gud, i meg,
gi meg din Ånd i dag,
så etter Ordet jeg kan gjøre
og en rettferdig vandel føre
som er til ditt behag»

Deretter handler resitativet om lengselen etter den himmelske gudstjeneste.
«La meg i evighet
i himlens herlighet,
min kjære Gud, med deg
den store sabbat engang holde»

6. Koral: Amen zu aller Stund (Amen hver tid og stund)

Koret avslutter kantaten med en  salme av Johann Heerman (1585-1647), en lovprisning til Gud fordi han vi lede oss ved sin nåde, så vi kan prise hans navn i all evighet i den himmelske gudstjeneste.
«Amen hver tid og stund,
fra dypest hjertegrunn!
Du vil oss nådig lede,
O Krist, hver stund her nede
så vi ditt navn kan sammen
for evig prise. Amen»

NB. I denne innspillingen synges en annen tekst i den avsluttende koral!

PS. Alle tekstene i kantaten unntatt sitatene fra Sl 29 og Sl 42, samt det avsluttende salmevers er skrevet av Christian Friedrich Henrici (Picander), en tekstforfatter Bach brukte mye, bla i Matteuspasjonen.

Sigmund Hjorthaug

Kantate nr 169:  Gott soll allein mein Herze haben ( Kun Gud skal nå mitt hjerte eie)

18. s e trin (19. s i Treenighetstiden)

Tekst: Matt 22, 34-46 Det største bud i loven

«Kun Gud skal nå mitt hjerte eie»

I kollektbønnen for denne søndagen sies det: «Din vilje kjenner vi, men vi er så svake at vi ikke kan oppfylle den; kjød og blod er oss for sterke».

Evangelieteksten forteller oss hva som er det største bud i loven: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn». Og: «Du skal elske din neste som deg selv».

Kan vi oppfylle dette budet? Eller er det heller sånn som Paulus sier i Romerbrevet at dette er noe som er umulig for oss? Han sier at vi ikke er «Guds lov lydig, og kan heller ikke være det» (Rom 8, 7). Det er noe som er umulig for oss, slik som vi er etter vår natur. Om vi prøver å bli rettferdige for Gud med lovens hjelp, så sier Romerbrevet at Guds lov er maktesløs på grunn av vårt kjød (Rom 8, 3).

Fordi vi ikke kan oppfylle Guds lov sånn som Gud krever av oss, «vi er så svake at vi ikke kan oppfylle den», så måtte Gud sende sin egen Sønn som skulle oppfylle den hellige lov for oss. Han kom som den annen Adam og oppfylte Guds hellige lov, noe intet menneske etter Adams fall kan oppfylle, og han gir denne lovoppfyllelse til oss. Dermed står du og jeg rettferdige for Gud, ikke på grunn av en rettferdighet som vi har i oss selv, men ene og alene på grunn av Kristi rettferdighet.

Takknemligheten og gleden over dette, av at vi får eie Kristi rettferdighet, og syndenes forlatelse i Ham, er hovedtemaet i søndagens kantate.

Det synges etter en sprudlende og jublende musikk for orgel og strykere:
«Kun Gud skal nå mitt hjerte eie,
i ham jeg har min største skatt»

Om Guds kjærlighet til oss i Jesus Kristus synges det:
"Den gir deg ro,
og sinnet lykkens bris,
et sjelens paradis.
Den driver Satan bort
og åpner himlens port"

Kantaten ånder av fryd og glede, og ønske om å følge Gud på hans veier, og elske ham og vår neste. Grunnen til dette er hva Gud har gjort for oss i Kristus Jesus.  Han er kilden til alt godt som  skjer i oss. Som det synges:
«Men kilden er Gud selv»

Alt godt som skjer i oss og gjennom oss, som tror på Jesus, kommer fra Ham.

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV169-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=urh1YM1LSmk&t=41s  

 

Flere kommentarer

Denne søndags kantate er en solokantate, for altsolist . Den innledes med en «Sinfonia», med orgel som soloinstrument. Sats 2 - 6 består av en arioso (en mellomting mellom arie og resitativ), to arier og to resitativer, med tekster av Christoph Birkman (1703-1771). Birkman var elev av Bach, senere teolog og prest. Sats 7 er et vers fra en salme av Martin Luther.

1. Sinfonia

Det er en sprudlende glede i denne musikken, som er for orgel og orkester. Dette  er «gjenbruksmusikk» idet samme musikk også finnes som 1. sats i Bachs konsert for cembalo og  strykere i E-dur.   

Sinfoniaen er en god «oppladning» for det som synges så glad og frimodig av solisten i den følgende  sats.

2. Arioso: Gott soll allein mein Herze haben (Kun Gud skal nå mitt hjerte eie)
«Kun Gud skal nå mitt hjerte eie,
men verden prøver seg,
som skatter smusset sitt så høyt,
å vise vennlighet mot meg,
den vil så gjerne at
jeg har den som min kjære skatt.
Men nei, kun Gud skal nå mitt hjerte eie.
I ham har jeg min største skatt»

3. Arie: Gott soll allein mein Herze haben (Kun Gud skal nå mitt hjerte eie)

I denne arie synges det igjen:
«Kun Gud skal nå mitt hjerte eie,
i ham jeg har min største skatt»
 

Akkompagnert av sprudlende orgelspill!

Det synges om hvordan Gud er hos oss med sin kjærlighet i vår nød og trengsel:
«I trengselens tid han elsker meg
og vil i himmelen hos seg
gi meg sin kjærlighet og pleie»

4. Resitativ: Was ist die Liebe Gottes? (Hva gir Guds kjærlighet?)
«Hva gir Guds kjærlighet?
Den gir deg ro,
og sinnet lykkens bris,
et sjelens paradis.
Den driver Satan bort
og åpner himlens port,
den vogn Elias kåret,
hvorved vi skal av kjærlighet
til Abrahams fang bli båre»

5. Arie: Stirb in mir (Dø i meg)

Gleden over Guds kjærlighet til oss i Kristus fører til avsky for alt det onde som frister oss i denne verden.
«Dø i meg,
jord med all din lyst og glede,
så mitt bryst
hele tiden på min vei,
øver kjærlighet her nede.
Dø i meg,
hovmod, rikdom, øyenslyst,
som kan meg så lett forlede»

Det vakre og inderlige akkompagnementet i strykerne i denne satsen er også «gjenbruksmusikk». Det er samme musikk som 2. sats i ovennevnte cembalokonsert.

Vi merker også likheten mellom strykernes musikk og altarien «Forbarm deg min  Gud» (Erbarme dich mein Gott) fra Matteuspasjonen av Bach. Denne arie synges like etter at det fortelles at  Peter gråt bittert over sin fornektelse av Jesus.

6. Resitativ alt: Doch meint es auch dabei ( Bli kjærligheten tro)

I tilknytning til dagens tekst, som inneholder det doble kjærlighetsbudet, synges det:
«Bli kjærligheten tro
og vær mot nesten god!
Det står jo skrevet slik i Skriften,
at du skal elske Gud og nesten»

7. Koral: Du süsse Liebe (Du (søte) kjærlighet)

Det avsluttende salmeverset synges av et kor.

De synger tredje  vers av Luthers salme, ”Nu bede vi den helligånd” fra 1524.
«Du kjærlighet, skjenk oss den gunst
at vi lærer kjærlighetens kunst,
så vi lever sammen til felles beste
og av vårt hjerte elsker vår neste.
Kyrie eleis»

Sigmund Hjorthaug

Kantate nr 56: Ich will den Kreuzstab gerne trage (Jeg vil gjerne bære korset)

19. s e trin (20. s i Treenighetstiden)

Tekst: Mark 2,1-12 Helbredelsen av den lamme i Kapernaum

«Jeg vil gjerne bære korset»

«Jeg vil gjerne bære korset», synges det i den første sang i søndagens kantate. Det er vel liten tvil om at den lamme mannen vi hører om søndagens evangelietekst bar på et kors. Nå ble han helbredet for sin sykdom, men dette er ikke noe som skjer for alle. Noen må bære et sånt tungt kors hele livet. Alle kristne vil møte kors og trengsel i sitt liv. Noen får større, andre mindre kors å bære. I alle tilfelle skal vi vite at vårt kors «kommer fra Guds kjære hånd», som det synges i kantaten, og at «alle ting tjener dem til gode som elsker Gud» (Rom 8,28). Korset som vi får å bære, er Guds nådige ledelse av oss. Han vet hva vi har bruk for. Få av oss ønsker å ha et kors å bære på, men dersom vi - ved Guds nåde – får se dypere inn i hvorfor Gud legger tunge ting på oss, så kan vi lære oss å takke for det, selv om vi må si med Hebreerne 12,11 at «all tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men sorg». Men Guds ord lærer oss at slik tukt, kors og trengsel er til gavn for oss. Noen må bære et kors hele livet, men de vet at når man forlater dette livet, går man inn til herligheten, hvor det ikke er nød og sorg og ingen tåre. Det synges det om i siste solosang: «Endelig, endelig skal mitt åk måtte vike fra min skulder», og koret istemmer til slutt:
«Kom, min død, du søvnens broder,
kom til meg og still mitt savn,
led meg inn til himlens goder,
før meg snart i sikker havn!»

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV56-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=CdAg7Hp7rX8

 

Flere kommentarer:

Dette er en solokantate, for bass. Koret deltar i den avsluttende koral.

Tekstforfatter er Christoph Birkmann (se forrige søndags kantate). Det avsluttende salmevers (koralen) er av Johann Franck (1616-1677).

1. Arie: Ich will den Kreuzstab gerne tragen (Jeg vil gjerne bære korset)

Teksten lyder:
«Jeg vil mitt korstre gjerne bære,
det kommer fra Guds kjære hånd,
det fører meg fra plager svære
til Gud i løftets lyse land.
Da legger for alltid jeg sorger i grav
da tørker min Frelser meg tårene av»
 

Merk «korsbeskrivelsen» i musikken, med kronglete melodibevegelse og dissonerende akkorder.

2. Resitativ: Mein Wandel auf der Welt (Min vandring her på jord)

I parallelteksten til evangelieteksten, Matt 9,1-8, som egentlig er den tekst man brukte på Bachs tid, heter det om Jesus at «han gikk ut i båten, satte over sjøen og kom til sin egen by»

Det har nok inspirert tekstforfatteren til å skrive følgende tekst:
«Min vandring her på jord
er som en sjøfart lang;
hvor trengsel, kors og nød
er bølger som meg stadig dekker,
og dødens trussel som forskrekker.
Mitt anker som jeg har ombord
er Guds barmhjertighet,
den gir mitt hjerte glede, fred.
Han roper slik til meg: jeg er hos deg,
vil aldri deg forlate eller svike,
når bølgetrusselen må vike,
og jeg får ly,
forlater jeg mitt skip i en ny by,
som er mitt himmelrik,
hvor jeg med alle fromme
fra nød og trengsel snart skal komme»

Vårt liv her i verden kan beskrives som en seilas.

Bach beskriver havets bølgene i cellostemmen. Bølgebevegelsen i cello pågår helt til man er kommet frem til bredden på den anden side. Da opphører den plutselig, og det synges: «Så går jeg ut av skipet i min by, som er Himmelriket» (So tret ich aus dem Schiff i meine Stadt, die ist das Himmelreich). Livets besværligheter er over, de ustanselige bølgene, som symbol på denne verdens trengsler, har tatt slutt. Og man kan nærmest se for seg hvordan man entrer leideren med lette trinn i den melodiske oppgang i sangstemmens melodi i «So tret ich aus dem Schiff » (Så går jeg ut av skipet).

Andre tydelige musikalske illustrasjoner av teksten har vi bla på «Tod» (død) og «Anker» (anker) med bruk av dype toner, og ikke minst i den fallende melodiske bevegelse, hvor Gud sier: «Ich bin bei dir!» (Jeg er hos deg). Den fallende bevegelse i melodien får en til å tenke på at Gud bøyer seg ned til oss med sin trøst!

Den siste musikalske illustrasjon jeg vil peke på i dette resitativ er den akkord Bach bruker på ordet «die Frommen», (de fromme, eller de hellige). Ordet «hellig» betyr utskilt, og Bach tydeliggjør dette ved å bruke en akkord som nettopp skiller seg ut fra de andre akkordene. I musikkens fagspråk kalles dette «den neapolitanske akkord».

3. Arie: Endlich, endlich wird mein Joch (Endelig, endelig skal mitt åk måtte vike fra min skulder)

Når vi kommer frem til «det himmelske Jerusalem» er alle våre sorger og plager forbi. Lengselen etter og håpet om at det snart skal skje, synges det om i denne arie:
«Endelig, endelig skal mitt åk
måtte vike fra min skulder.
Da får jeg Herrens kraft igjen,
da får jeg ørnens vingespenn,
da farer jeg fra denne verden,
foruten å bli matt på ferden.
å, om det i dag fikk skje!»

En obo spiller en sprudlende og dansende duett sammen med sangstemmen i glede over at en dag er all trengsel endelig over!

4. Resitativ: Ich stehe fertig und bereit (Jeg står her ferdig og beredt)

I dette resitativer er vi tilbake til seilas-motivet fra 2. sats:
«Hvor herlig det skal skje
når fredens havn jeg engang skal få se».

De to siste linjer i den første arie (sats 1) blir så gjentatt:
«Da legger jeg sorgene evig i grav
da tørker min Frelser meg tårene av».

Det er tydelig at Bach og tekstforfatteren, Christoph Birkmann, var opptatt av at trengslene en gang skulle ta slutt ved døden!

Teksten lyder i sin helhet:
«Jeg står her ferdig og beredt
til arven og min salighet.
I lengsel jeg forventer
at Jesu hender snart meg henter.
Hvor herlig det skal skje
når fredens havn jeg engang skal få se.
Da legger jeg sorgene evig i grav
da tørker min Frelser meg tårene av»

5. Koral: Komm, o Tod, du Schlafes Bruder ( Kom, min død, du søvnens broder)

Tanken på at døden gjør en ende på alle våre trengsler, fører til dette avsluttende salmevers av Johann Franck fra 1653, sunget av koret:
«Kom, min død, du søvnens broder,
kom til meg og still mitt savn,
led meg inn til himlens goder,
før meg snart i sikker havn!»

Sigmund Hjorthaug

Kantate nr 180: Schmücke dich, o liebe Seele (Smykk deg, kjære sjel, med glede)

20. søndag efter Trinitatis (21. s i Treenighetstiden)

Tekst: Matt 22,1-14 Kongssønnens bryllup

Brud og brudgom og bryllupsfest

Ekteskapet mellom mann og kvinne er det dypeste og mest intime fellesskap på jord. Nettopp ekteskapet blir hyppig brukt i Bibelen som bilde på forholdet mellom Gud og hans troende barn. «For din skaper er din ektemann, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn, og Israels Hellige er din gjenløser, all jordens Gud kalles han. For som en forlatt kvinne med sorg i hjertet kaller Herren dig, og en ungdomshustru - skulde hun forskytes? sier din Gud» (Es 54, 5-6).

Kristus er brudgom og de kristne er hans brud.

Evangeliet som leses i forbindelse med Bachs kantate denne søndag er lignelsen om kongesønnens bryllup. Det har fø rt til at teksten i kantaten handler nettopp om Kristus som brudgom og den troende menighet som hans brud. Det synges:
«Smykk deg, kjære sjel, med glede,
ut fra syndens mørke rede,
kom til lyset hans som pranger,
syng for Herren frydesanger,
frelsens Herre deg innbyder
nå til fest hvor ham du nyter.
Han som styrer i det høye,
vil til deg seg nådig bøye»

Hvordan blir vi smykke til dette bryllup? Med den festdrakt Kristus har gitt oss, hans egen rettferdighets kledning. Vi blir kledd i hans renhet, hans hellighet, hans fullkomne rettferdighet og får feire Lammets bryllups måltid, både her i tiden og i den himmelske herlighet i all evighet.

«Sort er jeg, men yndig» , sier bruden i Høysangen (Høys 1,5). Sort i meg selv, men yndig som en brud i Kristi rettferdighetsdrakt.

Bryllup og festmåltid hører sammen. Det synges om  nattverdens festmåltid. I det avsluttende salmevers lyder det:
«Jesus, livets mat og drikke,
hjelp meg, Herre, at det ikke
blir til skade når jeg kneler
ved ditt måltid som vi deler.
Gi meg her ved bordets glede
av din kjærlighet her nede
så jeg òg når tid må vike
blir din gjest i himmeriket»»

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV180-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=tYH5H9EwZw0

 

Flere kommentarer:

Denne kantaten er en koralkantate. Den bygger på en salme på ni vers av Johann Franck  (1618 – 1677), «Schmücke dich, o liebe Seele» (Smykk deg, kjære sjel, med glede).

I denne salmen hører vi om  innbydelse til bryllupsfest (v1), om brud og brudgom, med tydelig henvisning til Høysangen (v2) og ikke minst om nattverden (fra v3 og utover).

Bach bruker vers 1, 4 og 9 i Francks salme, som de er, v1 i koralfantasien som innleder kantaten, v 4 for sopran (sats 3), v9  i den avsluttende koral (sats 7).

Innholdet i resitativer og arier er hentet fra de resterende seks vers av Johann Francks salme.

Koralmelodien er av Johann Crüger  (1598 – 1662). 

1. Kor: Schmücke dich, o liebe Seele (Smykk deg, kjære sjel, med glede)

Teksten lyder:
«Smykk deg, kjære sjel, med glede,
ut fra syndens mørke rede,
kom til lyset hans som pranger,
syng for Herren frydesanger,
frelsens Herre deg innbyder
nå til fest hvor ham du nyter.
Han som styrer i det høye,
vil til deg seg nådig bøye»

Orkesteret spiller et vakkert, danseagtig ritornell (musikk som ”vender tilbake”). Strykerne starter ut, og så følger et nydelig vekselspill mellom to blokkfløyter og  to oboer.

Koralmelodien synges langsomt av sopranene i koret, mens alt, tenor og bass vever sine stemmer rundt sopranstemmen.

2. Arie tenor: Ermuntre dich ( Fryd deg!)
«Fryd deg, din Frelser banker på,
Om henrykt du av hjertens lyst
mister munn og mæle
så ta din Jesus til ditt brys»

Det er en tydelig hentydning til Høysangen i Bibelen i denne tekst, fra Høys 5,2,
«Hør, min kjæreste banker på.
 Lukk opp for meg, min søster,
 min elskede, min due, min fullkomne
»

Akkompagnementet for tverrfløyte er full av «galloperende» gledesmotiver! Det kreves en ganske dyktig fløytist til dette virtuose spill!

Tenoren synger også virtuost.Teksten «Fryd deg» (Ermuntre dich) synges med jublende melismer!

3. Resitativ sopran + koral: Wie teuer sind ( Hvor er vel Herrens gaver dyrebare)

Resitativet lyder:
«Hvor er vel Herrens gaver dyrebare!
Man finner ingen like her.
Hva verden har
som dyrebar,
er tomhet uten like;
et gudsbarn ønsker skatter i Guds rike
og ber:»

Det er nattverdens gaver det er tale om. Det kommer tydelig frem i følgende vers  fra Francks salme som deretter synges av sopranen.
«Hvor jeg hungrer dypest inne
etter denne skatt å finne!
Mine tårer ofte flyter
når ditt legems brød jeg nyter!
Kalkens vin jeg lengter etter,
den kan gi meg livets krefter!
Ønsker meg at kropp og sener
seg med Gud ved Gud forener.»

Koralmelodien er sterkt variert og utsmykket. En piccolocello (en liten cello, som kan spille lysere toner enn en vanlig cello) akkompagnerer sopranen.

4. Resitativ alt: Mein Herz fühlt in sich ( Mitt hjerte føler frykt og glede)

Dette resitativet, akkompagnert av lyse fløytetoner,  gir uttrykk for både frykt og glede. Frykt med tanke på Guds høyhet og hellighet.
«Av frykt jeg skjelve må
når jeg Guds høyhet tenker på»

Men også fryd og glede når øynene rettes mot Jesus.
«Min fryd og glede seg forsterker
når jeg min Frelsers hjerte ser,
hans store kjærlighet jeg merker»

5. Arie sopran: Lebens Sonne ( Jesus, livets sol og glede)

Her får gleden fritt løp, når våre øyne er rettet mot Jesus. Det synges:
«Jesus, livets sol og glede,
Herre, du mitt alt på jord!»

Det gledefylte og friske akkompagnement spilles av fløyter og strykere.

6. Resitativ bass: Herr, lass an mir ( Å Gud, la ikke kjærligheten)

Dette siste resitativ er en bønn om at Jesu frelsesverk ikke skal være forgjeves.
«Å Gud, la ikke kjærligheten
som drev deg ned fra herligheten
på meg forgjeves bli!»

Og en bønn om å få leve etter Guds vilje.
«Opptenn din kjærlighet dypt i min sjel,
så den kun vil i himlens ting ta del,
i tro seg lenke
din store kjærlighet betenke»

7. Koral: Jesu, wahres Brot (Jesus, livets mat og drikke)

Den avsluttende koral handler om nattverden, om at Jesus er det sanne livets brød.

Den er også en bønn om at vi, når vår tid på jordene er slutt, skal få være med i det store bryllupsmåltid i himmelen.
«Jesus, livets mat og drikke,
hjelp meg, Herre, at det ikke
blir til skade når jeg kneler
ved ditt måltid som vi deler.
Gi meg her ved bordets glede
av din kjærlighet her nede
så jeg òg når tid må vike
blir din gjest i himmeriket»

Sigmund Hjorthaug

Kantate nr 109: Ich glaube, lieber Herr, hilf meinem Unglauben  (Jeg tror, hjelp min vantro)

21. s e trin (22. s i Treenighetsiden)

Tekst: Johs 4, 46-54  Den kongelige embetsmann i Kapernaum

 Jeg tror, hjelp min vantro!

I tilknytning til dagens evangelium om helbredelsen av den kongelige embetsmanns sønn bruker Bach teksten: «Jeg tror, hjelp min vantro!» i den første sang i kantaten. Dette er hentet fra en annen beretning, nemlig fra Mark 9, hvor Jesus helbreder en gutt med en ond ånd, der guttens far sier dette.

Når Bach bruker nettopp denne teksten i den første korsang i kantaten, så kan det vel være at han tenkte på hva som rørte seg i den kongelige embetsmanns hjerte, da han var på vei hjem til sitt hus. Kanskje kjempet han også med tvil, som faren til gutten som var besatt av en ond ånd. Kanskje tenkte han om det virkelig kunne være riktig at Jesus ville helbrede hans sønn!

Tro og tvil veksler også i de to neste sangene. I det ene øyeblikk synges det trøsterikt:
«Vår Herres hånd er ennå ei for kort
til hjelp og trøst å øve».

Men i neste sies det:
«Akk nei, jeg synker alt i støvet
av sorgen, som tar håp og livsmot bort»

De to siste solosangene er imidlertid fulle av trøst og oppmuntring, og koret avslutter med å synge:

«Den som håper på Gud og stoler på ham,
skal aldri bli til skamme»

Tekst

http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV109-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=SgHtwSyxMsU&t=414s

 

Flere kommentarer:

 

1. Kor: Ich glaube, lieber Herr ( Jeg tror, kjære Herre)

Teksten bygger på  Mark 9,24: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!»

Det synges:
«Jeg tror, kjære Herre,
hjelp min vantro»

Etter en uttrykksfull innledning av orkesteret synger fire solister (sopran, alt, bass og tenor) i tur og orden i veksel med koret. Vi hører også  solistene synge som kvartett. Teksten blir stadig gjentatt, «Jeg tror, kjære Herre, hjelp min vantro»!

2. Resitativ tenor: Des Herren Hand ist ja ( Vår Herres hand er ennå ei for kort)

Det synges trøstefullt:
«Vår Herres hand er ennå ei for kort
til hjelp og trøst å øve»
(jfr Jes 59,1)

Men tvilen er der øyeblikkelig  igjen!
 «Akk nei, jeg synker alt i støvet
av sorgen, som tar håp og livsmot bort»

Slik veksler det mellom fortrøstning og tvil.
«Vår Herre vil, hans faderhjerte slår.
Akk nei, mot synder er han hård.
Han vil, han må snart
komme deg til frelse
og gi deg liv og helse.
Akk nei, og jeg som kunne
trøsten trenge.
Akk Gud, hvor lenge?» (
Jfr Salme 13, Hvor lenge Herre?...)

3. Arie tenor: Wie zweifelhaftig ist mein Hoffen ( Hvor vankelmodig er dog håpet)

Fortvilelsen er til å ta og føle på i denne arie. Tvil og mismot tvinger en fullstendig i kne. Trøstens ord i Jes 42, 3 om at Herren ikke vil  knuse «det knekkede rør» blir til det motsatte.

Man føler at det er nettopp det som skjer. «Det tilstoppede rør» (som det er oversatt her) knekkes!

Teksten lyder:
«Hvor vankelmodig er dog håpet,
hvor vakler vel min bange sjel!
Nå troens lampe langsomt dør,
nå knekkes det tilstopte rør,
og fryktens smerte blir min del»

De korthugne punkterte rytmer i musikken illustrerer fortvilelsen.

4. Resitativ alt: O fasse dich ( Fortvil nå ei)

Altsolisten trøster og oppmuntrer den fortvilede med følgende tekst:
«Fortvil nå ei, fatt mot og håp igjen,
den Herre Krist gjør under enn!
Og troens øye skal få skue
Guds fred og vern,
om hjelpen synes altfor fjern,
så kan du bygge på hans sikre løfte»

5. Arie alt: Der Heiland kennet ( Vår Frelser kjenner alle sine)

 Så endelig bryter gleden og trosvissheten frem! Herren kjenner sine, og han står ved vår side når «vårt håp er lagt i grus» og  «kjød og ånd» i oss strides.
«Vår Frelser kjenner alle sine,
når deres håp er lagt i grus.
Når kjøtt og ånd i dem vil stride,
så står han selv ved deres side,
og troen nyter seirens rus»

To oboer akkompagnerer altsolisten med sitt sprudlende spill!

6. Koral: Wer hofft in Gott (Den som håper på Gud og stoler på ham)

Isteden for den avslutning Bach vanligvis bruker i sine kantater, en enkel korsats, så avsluttes denne med en koralfantasi. Teksten er fra av et av versene i en salme av Lazarus Spengler (1479-1534), «Durch Adams Fall ist ganz verderbt» (Ved Adams fall er helt fordervet)

Teksten lyder slik:
«Den som håper på Gud og stoler på ham,
skal aldri bli til skamme;
for bygger han på dette fjell,
om noe vil ham ramme
av ondt på vei, har aldri jeg
det mennesket sett falle
som stoler trygt på Herrens trøst,
han sender hjelp til alle»

Denne koralfantasien har en orkesterinnledning, et ritornell, som spilles mellom hver linje i salmen. Melodien synges av sopranene, forsterket av et horn, mens alt, tenor og bass vever sine stemmer rundt melodien.

Sigmund Hjorthaug

 Kantate for Reformasjonsdagen 31. oktober

Kantate nr 80: Ein feste Burg ist unser Gott (Vår Gud han er så fast en borg)

Reformasjonsdagen

Tekst: Åp 14,6-8 Og jeg så enda en engel

 

Engelen med det evige evangelium

Denne tekst fra Johannes’ Åbenbaring har alltid vært en viktig tekst på Reformasjonsdagen. Den lutherske tradisjon om at «engelen med det evige evangelium» var en profeti om Martin Luther selv og Reformasjonen sto sterkt på Bachs tid.

Luther brakte frem igjen i lyset, det som hadde vært fortidd i lang tid under pavedømmet: Rettferdiggjørelsen ved troen alene. Dette evige og eviggyldige evangelium, som også er både Det gamle og Det nye testamentets budskap i Bibelen.

Bach skrev flere kantater på Reformasjonsdagen. To av dem er laget over to kraftfulle salmer, den ene over «Vår Gud han er så fast en borg» av Luther (kantate nr 80), den andre over «Nu takker alle Gud» av Martin Rincart (1586 - 1649) (kantate nr 192).

Luther skrev salmen «Vår Gud han er så fast en borg» på grunnlag av Salme 46 i Det gamle testamentet. Introitussalme for Reformasjonsdagen er også Salme 46, hvor det bl a står:

«Herren, hærskarenes Gud er med oss. Jakobs Gud er vår faste borg».

Reformasjonsdagen 31. oktober markerer startpunktet for den lutherske reformasjonen. Denne dagen i 1517 slo Martin Luther opp sine 95 teser mot pavens avlatshandel på kirkedøren i Wittenberg. De ble ganske snart oversatt fra latin til tysk og spredtes hurtig. Reformasjonsdagen er alltid blitt feiret som en stor og viktig festdag i den lutherske kirke.

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV80-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=fAt2LgpDnaA&t=9s

 

Flere kommentarer:

1. Kor: Ein feste Burg ist unser Gott (Vår Gud han er så fast en borg)

Vi hører en mektig koralfantasi over det første vers i Luthers salme.
«Vår Gud han er så fast en borg,
han er vårt skjold og verge.
Han hjelper oss av nød og sorg
og vet oss vel å berge.
Vår gamle fiende hård
til strid imot oss står.
Stor makt og arge list
han bruker mot oss visst.
På jord er ei hans like»

2. Duett sopran (koral v.2) bass (arie)

Sopranen synger det andre vers i salmen, som begynner slik:
«Vi makter ikke minste grann,
er snart til døden såret.
Men for oss strir den rette mann
som Herren selv har kåret»

Bassen fletter inn med utdypende tekst. Koralmelodien er meget utbrodert.

Hva kan Bach ha ment med det pågående og spenstige ritornellet i strykerne? Kan det være fiendens anslag mot den troende, eller kanskje heller Kristus som strider for oss? Eller kanskje er det også  uttrykk for den kristnes trosvisshet?

3. Resitativ bass: Erwäge doch, Kind Gottes (Betenk deg vel, Guds barn) 

Dette resitativ er som en liten skriftemålstale hvor vi advares mot syndens fristelser og hvor det tales om anger og bot. Men utgangspunktet for dette er evangeliet om Guds kjærlighet til oss da Jesus døde for våre synder.
«Betenk deg vel,
Guds barn, den kjærlighet Gud viste
som Jesus deg
med sitt det dyre blod beviste».
 

Tilskyndelsen og kraften til å motstå Satans onde hær og syndens makt ligger i evangeliet.

4. Arie sopran: Komm in mein Herzenshaus ( Kom i mitt hjerte inn)

En nydelig arie, sunget av en sopran, som Bach ofte bruker for å representere den troende sjel. Det synges om at Jesus må bo i vårt hjerte og drive den onde fiende ut. Lengselen etter dette utrykkes både av sopranen og av det ledsagende ritornell.

Arien er i en vuggende og myk 12/8-dels takt, som gir uttrykk for den milde stemning i musikken.
«Kom i mitt hjerte inn,
å, Jesus, du min lengsel!
Driv Satan ut av sinn,
forny deg selv i meg,
ta bort all stengsel!
Bort, usle løgn og skinn!»

5. Koral: Und wenn die Welt voll Teufel wär (Om verden full av djevler var)

Bach lar her koret synge enstemmig, noe som ikke er så vanlig for ham, men det gir en mektig virkning sammen med det hissige akkompagnementet i orkesteret, som godt kan være et uttrykk for «de myldrende djevler»!

Melodien er uten utsmykninger, men rytmen er forandret fra 4/4 til 6/8 rytme.
«Om verden full av djevler var
som ville oss oppsluke,
vi frykter ei, vi med oss har
den mann som dem kan true.
Er verdens fyrste vred
og vil oss støte ned,
han ingenting formår,
fordi alt dømt han går.
Et Guds ord kan ham binde»

6. Resitativ tenor: So stehe denn (Så stå da under Kristi blodbestenkte fane)

Tenoren oppmuntrer oss til ikke å gi opp i kampen mot den onde, for Frelseren er vårt vern.
«Så stå da under Kristi
blodbestenkte fane,
du kristensjel,
og tro at Kristi håp blir deg til del,
ja at din seier skal
din vei til seierskronen bane!
Med fryd dra frem til kamp!
Hvis du Guds sanne ord
vil høre og bevare,
så vil din fiende tvinges til å fare.
Din Frelser blir ditt vern,
din Frelser blir din bror»

7. Duett alt, tenor: Wie selig sind doch die (Hvor salige er de)

Den forrige duett mellom bass og sopran kom like etter koralfantasien i første sats. Denne, mellom alt og tenor, kommer umiddelbart før avslutningskoralen. Det viser Bachs sans for balanse og symmetri.

Det er stor forskjell på de to duetter. Den første mellom sopran og bass er full av energi, når den gir uttrykk kampen mot den onde fiende. Denne  er mild og avbalansert. Det synges om hvor lykkelige de er som priser Gud med munn og hjerte.
«Hvor salige er de
som priser Gud med munnen,
mer salig er det sinn
som lukker Herren inn»
 

Musikken får dog mer fart når det synges:
«Dets seier er da viss,
slår fienden til grunnen»

Og meget sigende når det til slutt sies at man
«får kronen sin til sist
når døden klokkes inn»
 

Ordet død (Tod) illustrerer  Bach ved hjelp fremmede, nærmest «vridde» harmonier.

Duetten akkompagneres vakkert av fiolin og obo da caccia (klinger dypere enn en vanlig obo)

8. Koral: Das Wort sie sollen lassen (Guds ord det skal de nok la stå)

Kantaten avsluttes på sedvanlig vis ved at koret synger dette vers i en enkel koralstil.
«Guds ord det skal de nok la stå,
og ingen takk de høster.
Gud selv vil mektig med oss gå,
hans gode Ånd oss trøster.
Og om vårt liv de tar,
og røver alt vi har,
la fare hen, la gå!
Mer kan de ikke få.
Guds rike vi beholde»

Kantate nr 55: Ich armer Mensch ( Jeg arme kryp, en syndens trell)

22. s e trin  (23. s i Treenighetstiden)

Tekst: Matt 18, 23-35 Liknelsen om den ubarmhjertige tjener

Dagens evangelium begynner slik: « Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine».

Jesus forteller oss gjennom denne liknelse at vi står i en bunnløs gjeld overfor Gud. Min syndegjeld er så stor at jeg ikke kan betale den! Dagens kantate handler om at vi en dag skal gjøre regnskap for Gud. Det skaper frykt og angst hos oss. Det synges:
«Jeg står for Gud, min strenge dommer
med frykt og angst for det som kommer»

Trøsten kommer i den nest siste sang. Fordi Jesus har betalt for meg, med sin stedfortredende død på korset, «min skyld har han betalt», blir jeg ettergitt min store gjeld, som tjeneren vi hører om i liknelsen, som fikk ettergitt sin store gjeld på ti tusen talenter.
«Jeg har da enn min trøst:
Skal ikke for Guds domstol stå,
men heller til Guds nådestol,
til ham, min milde Fader, gå.
Jeg holder frem hans Sønn,
hans smerte og forløsnings lønn,
min skyld har han betalt
da han på korset sonet alt»

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV55-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=YvDcBsn78sw&t=310s

 

Flere kommentarer:

Dette er en solokantate, for tenor. Teksten er av Christof Birkman  (1703-1771) som har skrevet flere av tekstene i Bachs kantater. Kantaten avsluttes, som det er vanlig for solokantater, med et salmevers/koral sunget av et kor. Salmeverset i denne kantaten er av  Johann Rist (16o7- 1667).

1. Arie: Ich armer Mensch, ich Sündenknecht ( Jeg arme kryp, en syndens trell)

Teksten lyder:
«Jeg arme kryp, en syndens trell,
jeg står for Gud, min strenge dommer
med frykt og angst for det som kommer.
Han har jo rett, urett jeg selv,
jeg arme kryp, en syndens trell!»

Musikken bærer preg av den angst og smerte en synder kan ha i møte med den hellige Gud.

2. Resitativ: Ich habe wider Gott gehandelt (Jeg har mot Herrens vilje handlet)
I dette resitativet fortsetter erkjennelsen av synd og skyld:
«Jeg har mot Herrens vilje handlet
og har hans gode vei,
som han har foreskrevet meg,
slett ikke vandret»

Det nytter ikke å gjemme seg for Gud! Det synges det videre om i dette resitativ:
«Hvorhen? Om jeg tar morgenrødens
vinger til hjelp og vil meg gjemme
ved havets grense langt der fremme,
så vil nok også der
den store Gud meg finne»

Jfr Salme 139: « Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense, så fører også der din hånd mig, og din høyre hånd holder meg fast»

3. Arie: Erbarme dich ( Miskunne deg!)
«Miskunne deg!
La min tåreflom og smerte,
gå deg like inn til hjertet,
miskunne deg, miskunne deg!
Kom, min Jesus, vær til stede
for å stille Herrens vrede,
miskunne deg, miskunne deg!»

Fløyten illustrerer tårene.

4. Resitativ: Erbarme dich! ( Miskunne deg!)

Enda en gang synges det «Miskunne deg!»

Men så kommer trøsten! Jeg skal slippe å stå for Guds domstol.  Jeg får være ved hans «nådestol», for Jesus har betalt all min skyld da han døde på korset!
«Miskunne deg!
Jeg har da enn min trøst:
Skal ikke for Guds domstol stå,
men heller til Guds nådestol,
til ham, min milde Fader, gå.
Jeg holder frem hans Sønn,
hans smerte og forløsnings lønn,
min skyld har han betalt
da han på korset sonet alt.
Gud, ha tålmodighet,
Jeg viser bort all synd jeg vet.
Selv gir meg Gud sin nåde på min bønn»

5. Koral: Bin ich gleich von dir gewichen (Har jeg villet fra deg vike)

Det avsluttende salmevers er fra Johann Rists salme, «Werde munter, mein Gemüte».

Den finnes  på dansk under tittelen, «Nu velan, vær frisk til mode», men dette vers er ikke med i den danske oversettelse.
«Har jeg villet fra deg vike,
faller jeg nå ned for deg,
for din Sønn vil oss forlike
ved sin angst og smertes vei.
Jeg fornekter ikke skyld,
men av nåde er du fylt,
den er større og kan hindre,
straff for synden i mitt indre»

Sigmund Hjorthaug

Kantate nr   139: Wohl dem, der sich auf seinem Gott (Sæl den som seg på Herren Gud)

23. s e trin (24. s i Treenighetstiden)

Tekst: Matt 22,15-22 Er det tillatt å betale skatt  til keiseren

Våre tre sjelefiender er djevelen, verden og vårt eget kjød. Det synges det om i denne kantaten. Vår trøst er at vi har Gud som vår venn. På tross av hatet fra denne verden og djevelens angrep, har en kristen det godt, fordi Gud er hans venn.
«Sæl den som seg på Herren Gud
rett barnlig kan forlate,
ham verden, synd og dødens bud
og Satans hær kan hate,
han lever vel og har det godt
når han kun Gud til venn har fått»

Vi har kamp mot djevelen og denne verden, men den største fiende er oss selv, dvs vår onde natur. Sopranen synger i sitt resitativ (5):
«Den største fiende har jeg i mitt bryst,
en syndig lyst i sinnet»

Trøsten er at Kristus er hos oss med sin fred og forsoning.
«Min Frelser lar meg freden finne»

Sopranen synger videre, i tilknytning til Jesu ord i dagens evangelium, «Gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er»
«Jeg gir min Gud hva han har kjær,
det innerste i hjertet»
  

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV139-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=dH40VpfhqfY

 

Flere kommentarer:

Dette er en koralkantate basert på salmen «Wohl dem, der sich auf seinen Gott» av Johann Christoph Rube (1665 -1746). 

Fra denne salmen på fem vers bliver første og siste vers brukt som de er. Man vet ikke hvem som har bearbeidet teksten fra de øvrige vers i salmen til resitativer og arier.

Melodien er av Johann Hermann Schein ( 1586 – 1630).  Den er kjent fra salmen «Det livets ord vi bygger på» i Dansk salmebog.

1. Kor: Wohl dem, der sich auf seinem Gott (Sæl den som seg på Herren Gud)

Dette er en koralfantasi på første vers i salmen med et ritornell i orkesteret, som innledning, som mellomspill mellom hver linje i teksten og som avslutning. Melodien synges langsomt av sopranstemmene i koret, mens de andre stemmer omkranser melodien med hurtigere toner.
«Sæl den som seg på Herren Gud
rett barnlig kan forlate,
ham verden, synd og dødens bud
og Satans hær kan hate,
han lever vel og har det godt
når han kun Gud til venn har fått»

2. Arie tenor: Gott ist mein Freund (Gud er min venn)

Tenoren synger en jublende arie om det å ha Gud til venn
«Gud er min venn, hva gjør vel harmen
når fienden mot meg løfter armen?
Jeg har min trøst mot avind lei.
Om sannheten kun sparsomt lyder
om alt er falskt, hva gjør det meg?
Mot spottere min tross jeg byder»

Arien er akkompagnert av to fioliner.

3. Resitativ alt: Der Heiland sendet ja die Seinen (Vår Frelser sender alle sine)

Alten synger om Herrens beskyttelse selv når vi er midt i fiendens «ulvegård».
«Vår Frelser sender alle sine
sin rett selv midt i ulvegård.
Om dem har seg den arge skare
av skadefryd sin snare
stilt opp med list,
men når dens munn så vise utsagn spår,
beskytter Han meg helt til sist»

4. Arie bass: Das Unglück schlägt (Min skjebne slår fra alle sider)

Legg merke til hvordan Bach følger teksten tett i sin musikk, hvor «skjebnens slag» høres i de punkterte rytmene:
«Min skjebne slår fra alle sider
om meg sitt kjempesterke bånd»

 Et tydelig omslag i musikken kommer på teksten:
«Dog plutselig kommer
den hjelpende hånd»

Hele teksten lyder:
«Min skjebne slår fra alle sider
om meg sitt kjempesterke bånd
Dog plutselig kommer
den hjelpende hånd.
nå skinner trøstens lys omsider.
Da ser jeg først at Gud så menn
er mennesket sin beste venn»
 

De to siste linjer er direkte sitat fra salmen.

Bassarien ledsages av obo og fiolin.

5. Resitativ sopran: Ja, trag ich gleich (Den største fiende har jeg i mitt bryst)

Dette er et nydelig resitativ for sopran, akkompagnert av lyse strykere.
«Den største fiende har jeg i mitt bryst,
en syndig lyst i sinnet,
min Frelser lar meg freden finne.
Jeg gir min Gud hva han har kjær,
det innerste i hjertet.
Er det hva han begjærte,
så slettes syndens skyld,
så viker Satans hær»

6. Koral: Dahero Trotz der Höllen Heer! (Og derfor tross da Satans hær)

Koret avslutter trosvisst med siste vers i salmen, sunget i en enkel stil.
«Og derfor tross da Satans hær,
tross dødens grumme fare,
tross verden all! Jeg skal ei mer
dens trussel vederfare!
Gud er mitt vern, min hjelp, min Far,
sæl den som her Guds vennskap har!»

Sigmund Hjorthaug

Nest siste søndag i kirkeåret

Tekst: Matt 25,1-13  Lignelsen om de ti brudepiker (1. tekstrekke)

«Kom snart, Herre Jesus!»

En kristen har begge ben solid plantet på jorden. Men hans hjerte er i himmelen. Dit lenges han, ikke minst når han lider trengsel i denne verden. Himmellengselen var sterk i den første kristne tid. De sa: «Kom snart, Herre Jesus og hent din brud!». Himmellengsel er et sunnhetstegn i den levende kristne menighet. Der man blir kun opptatt av dette liv, er der fare på ferde.

Søndagens kantate handler om himmellengsel og himlens fryd. Bruden (troende menighet) spør brudgommen (Kristus) – full av lengsel: «Når kommer du?» Han svarer: «Jeg kommer! Jeg åpner for deg den himmelske sal. Jeg kommer kjæreste sjel!»

Når endelig brud og brudgom forenes i det himmelske bryllup, synges der en jublende duett. Min elskede er min, og jeg er hans! (Høis 2,16)

Kantaten er basert på Lignelsen om de ti brudepiker (Matt 25,1-13) og salmen «Sions vekter hever røsten» (1599) av Philipp Nicolai.

Dette er kanskje den aller beste kantate Bach har skrevet. Det er Kantate nr 140, Wachet auf rufft uns die Stimme.

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV140-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=hR5ImpCyrdY

Flere kommentarer til denne kantate finner du ved å trykke på  Oversigt over alle kirkerårets kantater og spole frem til  BWV 140, s 62

Sigmund Hjorthaug

Kantate nr 140:  Wachet auf !  ruft  uns die  Stimme  (Våkn nå opp, hør ropet gjaller)

Nest siste søndag i kirkeåret (Søndag før Domssøndagen)

Tekst: Matt 25,1-13  Lignelsen om de ti brudepiker

«Kom snart, Herre Jesus!»

En kristen har begge ben solid plantet på jorden. Men hans hjerte er i himmelen. Dit lengter han, ikke minst når han lider trengsel i denne verden. Himmellengselen var sterk i den første kristne tid. De sa: «Kom snart, Herre Jesus og hent din brud!». Himmellengsel er et sunnhetstegn i den levende kristne menighet. Der man blir kun opptatt av dette liv, er der fare på ferde.

Søndagens kantate handler om himmellengsel og himmelens fryd. Bruden (den troende menighet) spør brudgommen (Kristus) – full av lengsel: «Når kommer du?» Han svarer: «Jeg kommer! Jeg åpner for deg den himmelske sal. Jeg kommer kjæreste sjel!»

Når endelig brud og brudgom forenes i det himmelske bryllup, synges der en jublende duett, «Min elskede er min, og jeg er hans!» (Høysangen 2,16).

Kantaten er basert på lignelsen om de ti brudepiker og salmen «Sions vekter hever røsten»  av Philipp Nicolai ( 1556 –1608). (I kantaten er salmen oversatt til « Våkn nå opp, hør ropet gjaller».

 Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV140-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=DqZE54i-muE

 

Flere kommentarer:

Søndagens kantate er kanskje den aller beste kantate Bach har skrevet. Den ble laget for 27. s etter trinitatis, en søndag som meget sjelden forekommer i kirkeåret.

Noen lutherske kirker bruker imidlertid den samme evangelietekst som denne søndagen har på nest siste søndag i kirkeåret, som også kalles «Søndag før Domssøndagen». Jeg har derfor valgt denne kantate for denne søndag.

Bach bruker i denne koralkantaten alle de tre vers av Philipp Nicolai’s flotte salme fra 1599, og plasserer dem som første, fjerde og syvende sats i kantaten. Salmen handler om de kloke brudepiker i lignelsen. De hadde brennende lamper. De ventet på brudgommen. De sto opp og gikk ham i møte og ble med ham inn til bryllupet.

Resitativene og ariene (duettene) som er med i kantaten kommer som  andre, tredje, femte og sjette sats. De er skrevet av en anonym forfatter, som har hentet sitt stoff fra Salomos Høysang i Bibelen, i tillegg til lignelsen.

  • Kor: Wachet auf! Ruft uns die Stimme (Våkn nå opp, hør ropet gjaller)

Dette er en koralfantasi. Orkesteret spiller i punkterte noteverdier – som i en høytidelig marsj. Det er brudepikene som er på vei for å møte brudgommen. Koralmelodien synges langsomt i sopranstemmen, mens de andre stemmer i koret synger hurtigere toner og gjentar ord som «wo» (hvor, dvs hvor er de kloke jomfruer), «steht auf» (stå opp, dvs hold lampen klar)
«Våkn nå opp, hør ropet gjaller,
hør vekteren på høyden kaller,
våkn opp, Guds by Jerusalem!
Midnattstimen kalles stunden
og ropet har den alt i munnen:
hvor er de kloke jomfruer?
Stå opp, hold lampen klar,
møt brudgommen, vær snar!
Halleluja!
I hellig skrud,
du Kristi brud,
stå opp og møt din Herre Gud!»
 

  • Resitativ Tenor: Er kommt, er kommt (Han er deg nær, din brudgom kjær!)

Tenorsolisten synger om at brudgommen kommer, med tydelig hentydning til evangelieteksten: «Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte!»
«Han er deg nær, din brudgom kjær!
Kom, Sions døtre, kom her frem,
din brudgom iler fra det høye
mot deres moderhjem.
Han kommer snar,
så lett og hurtig som unge hjorten
springer lekende mot fjell,
han bringer bryllupsmåltid selv.
Våkn opp med lystig sinn
gå brudgommen i møte.
Der! Se der! Han er alt til sted»
 

  • Arie (duett) sopran, Bass: Wann kommst du ( Når kommer du)

Her er den første av de to «kjærlighetsduetter» i kantaten, mellom sopran og bass, brud og brudgom – som er bilde  på den troende sjel og Kristus. Bruden spør – full av lengsel – «Når kommer du?» Brudgommen svarer – forsikrende og ttrøstende: «Jeg kommer! Jeg åpner for deg den himmelske sal. Jeg kommer kjæreste sjel!»
«Når kommer du, venn?
Jeg venter med brennende kjerte.
Jeg kommer, din venn,
jeg åpner for deg
min himmelske sal.
Kom Jesus! Kom Jesus!
Jeg kommer, kom elskede hjerte»

Sangen blir akkompagnert av en piccolofiolin, som er mindre enn en vanlig fiolin og stemt noe høyere enn denne. Fiolinstemmen kan her illustrere den blafrende flamme i den brennende lampe.

4. Koral: Zion hört die Wächter singen( Sion hører vektersangen)

Dette er andre vers i salmen. Det synges av tenorene i koret (av og til av en tenorsolist)

Merk den selvstendige flotte melodi i strykerne. Satsen viser på ny Bachs polyfone mesterskap!

«Sion hører vektersangen,
og hjertet banker fort av klangen;
hun våkner og står opp i hast.
Vennen kommer, stor og prektig,
av nåde full, av sannhet mektig,
og tenner lys i hennes natt.
Kom hit, du krone skjønn,
Å, Jesus, du Guds Sønn!
Hosianna!
Vi følger deg på himmelvei
til fest hvor alle fryder seg»

Satsen er blitt meget populær. At Bach selv likte den godt viser at han gjenbrukte den i en av sine orgelkoraler.

5. Resitativ Bass: So geh herein zu mir (Så kom hit inn til meg)

Resitativet synges av bassolisten. Det er Kristus vi hører. Derfor bassolist som Bach alltid bruker for Kristi stemme (Vox Christi).
«Så kom hit inn til meg,
du min utvalgte brud!
Jeg har trolovet meg
med deg for evig tid.
I hjertet vil jeg deg
og på min arm som
troskaps stempel føye
og trøste ditt fortrykte øye.
Så glem, min kjære, nå
den angst og nød
som deg så tungt har rystet;
hvil ved min venstre side så;
fra høyre side gir jeg kysset»
 

6. Arie (duett) Sopran, Bass: Mein Freund ist mein (Min venn er min)

Dette er en kjærlighetsduett for sopran og bass, mellom  brud og brudgom, den troende sjel og Kristus, med tydelig hentydning til Høysangen i Bibelen, «Min elskede er min! Og jeg er hans!»

Oboen betegnes av og til som kjærlighetens instrument med sin sødmefylte og varme klang. Oboen ledsager solistene med sin dansende og sprudlende melodi.

Nå er brud og brudgom, den troende sjel og Kristus, forenet i den himmelske herlighet!
«Min venn er min! Og jeg er din!
Vår elskov skal aldri ta slutt.
Jeg blir med deg til himmelens rosenhage,
du blir med meg til himmelens rosenhage,
der nytelse, glede, til fulle er vår»


7. Koral: Gloria sei dir gesungen
( Gloria fra gamle, unge)

Kantaten avsluttes på vanlig vis med en firstemmig korsats hvor alle instrumenter spiller med på korets stemmer. Verset som synges er det tredje og siste vers i salmen.
«Gloria fra gamle, unge,
fra menneskers og englers tunge,
med harpers og symbalers klang.
Perler dine porter pryder,
vi synger, og fra engler lyder
for tronen din vår jubelsang.
Hva intet øye så,
og øret forelå,
himmelens gleder,
som gjør oss glad, halleluja!
Vi synger høyt vårt julekvad»

Piccolofiolinen spiller her en oktav over vanlig fiolin og skaper en ekstra lys klang. Den representerer – som en har sagt – «lykksaligheten i det himmelske Jerusalem!»

Kantate nr 70:   Wachet! betet! betet!  wachet! (Be og våke, våk og be!)

Siste søndag i kirkeåret  (Domssøndagen)

Tekst: Matt 25,31- 46  Verdensdommen 

Når menneskesønnen kommer

Mens Bach i forrige søndags kantate, «Wachet  auf  ruft  uns die  Stimme», fokuserer på de kloke brudepiker og deres salige inngang i himmelen, handler hans kantate idag både om de troendes gledefylte inngang i himmelen og en advarsel om hva som vil skje med den vantro verden på den ytterste dag. Det synges:
«Ha skrekk og gru,
forherdet synder!
Den dag er nær
som møter alle og enhver»

Men selv om vi hører om hvilket endelikt den vantro verden får, ligger hovedvekten, også i denne kantaten, på vissheten om at de som hører Jesus til skal får være hos ham i all evighet. Det er viktig for Bach, for han vet hvilken angst og redsel også den troende kan ha for dommedag, med tanke på sine mange synder. Trøstende synges det:
«For deg, Guds barn som er blitt kåret,
er den en port til evig glede.
Din Frelser henter deg,
når alt på jord forgår,
du for hans høye trone står,
vær ikke redd!»

Det synges også i salmen som avslutter første del av kantaten:
«Fryd deg storlig, bange hjerte,
og forglem all nød og kval,
når deg Jesus Krist, din Herre,
kaller fra din jammerdal!
All hans fryd og herlighet
skal du se i evighet,
med hans engler jubilere
og for evig triumfere»

Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV70-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=PXaeE0J4pxg

 

Flere kommentarer:

Denne kantate er relativt lang, ca 25 min, og er delt i to deler. Første del ble sunget før prekenen og andre del etter prekenen.Når kantaten på denne måte omkranser prekenen gis den stor betydning i gudstjenesten.

Trompeten er viktig i denne kantaten, som handler om dommens dag. Den høres tydelig i fem av satsene, i åpningskoret og i to resitativer og to koraler.

I1 Kor 15, 52 står det: «den siste basun skal lyde». Jfr bruken av trompet i Händels Messias i bassarien,«The Trumpet shall sound».

 

Del l  

1. Kor: Wachet ! betet! betet!  wachet! (Våk! be! be! våk!)

  Mange mener at denne korsatsen er blant de beste Bach har laget. Teksten handler om å bede og våke og være rede til herlighetens Herre kommer.
«Be og våk, våk og be!
vær beredt, til den dag
da vår Gud i herlighet
denne jord tilintetgjør

Merk de lange toner på «be» (betet) som får en til å tenke på «utholdende bønn».

Trompetens fanfareaktige spill høres tydelig i tonebildet.

2. Resitativ bass: Erschrecket, ihr verstockten Sünder (Ha skrekk og gru,forherdet synder!)

Dette resitativ er en kort preken med en sterk advarsel til den ugudelige.
«Ha skrekk og gru,
forherdet synder!
Den dag er nær
som møter alle og enhver.
Den skynder med deg til din dommer,
Hør synder, hva som kommer:
en evig hjertelede!»

Men resitativet har også trøstende ord til Guds barn som nå får oppleve den sanne glede.
«For deg, Guds barn som er blitt kåret,
er den en port til evig glede.
Din Frelser henter deg,
når alt på jord forgår,
du for hans høye trone står,
vær ikke redd!»
 

Trompeten minner oss igjen om «den siste basun».  

3. Arie alt: Wenn kommt der Tag (Når kommer dagen)

Arien handler om lengselen etter «Herrens dag.» Når kommer den dag, da vi kan forlate denne ugudelige verden? Det hentydes til jødefolkets utgang fra slaveriet i Egypt, og Lot’s utgang av det dypt forfalne Sodoma, som uttrykk for den troendes utgang av denne ugudelige verden.
«Når kommer dagen vi forlater
Egyptens harde slaveri?
Akk, la oss fly Sodomas gater,
Fra himmelens straffeild bli fri.
Vokt, sjeler, tryggheten med flid,
for dette er den siste tid!»

Arien er vakkert ledsaget av cello og fagott.

4. Resitativ tenor: Auch bei dem himmlischen Verlangen (På tross av all vår himmellengsel)

På tross av at vi lengter mot himmelen, merker vi også fristelsene i denne verden, og vet at «ånden er villig, men kjødet er skrøpelig».
«På tross av all vår himmellengsel
er ånden vår i kroppens fengsel,
og verden full av onde renker
den fromme har i lenker.
Vår ånd er villig,
men naturen svak,
det presser ut vårt klagefulle akk!»
 

5. Arie sopran: Lass’ der Spötter Zungen schmähen (La så onde tunger håne)

La bare spotterne komme med sin spott, synger sopranen i denne arie. Jfr 2.Pet 3,3-4,  «Hvor er løftet om hans gjenkomst?»  

Vi skal en dag får se ham som vi trodde på her! Han kommer med skyene!(Åp 1,7)

Himmel og jord skal forgå, men Kristi ord skal bestå (Matt 24,35).

Merk djervheten og fastheten i dette ritornellet i strykerne som understreker det frimodige vitnesbyrd!
«La så onde tunger håne,
det skal skje, og skje, det må det
at vi Jesus skal beskue
over sky på himmelens bue!
Jord og himmel skal forgå,
Kristi ord skal fast bestå.»
 

6. Resitativ tenor: Jedoch! bei dem unartigen Geschlechte (Men om du slektens ondskap ofte kjenner)

Dette resitativ handler om at Gud skal bevare sine i denne ugudelige verden, og føre dem til det himmelske Paradis.
«Men om du slektens ondskap ofte kjenner,
ser Gud til sine venner
at denne onde art
skal ikke mer dem krenke
i Herrens hender skal de bli bevart
et himmelsk Eden vil han skjenk»
 

7. Koral: Freu’ dich sehr, o meine Seele (Fryd deg storlig, bange hjerte)

Dette trøsterike salmevers av Christoph Demantius (1567-1643) avslutter første del av kantaten:
«Fryd deg storlig, bange hjerte,
og forglem all nød og kval,
når deg Jesus Krist, din Herre,
kaller fra din jammerdal!
All hans fryd og herlighet
skal du se i evighet,
med hans engler jubilere
og for evig triumfere.»

 

Del ll  

8. Arie tenor: Hebt euer Haupt empor (Løft deres hoder høyt)
«Løft deres hoder høyt,
vær glad og fri,
Guds fromme,
mot sjelens blomstringstid
I Eden skal de leve,
for evig Gud å tjene
»

Jfr  Luk 21:28 «Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri.»

9. Resitativ bass. Ach, soll nicht dieser grosse Tag (Skal ikke denne store dag)

Vi får her en dramatisk beskrivelse av hvordan denne verden skal legges i ruiner, og hvordan det kan føre til frykt også hos de troende, for de er også syndere!

Trompetstemmen minner oss igjen om ordene i 1 Kor 15, 52, «For basunen skal lyde». Denne gang spiller trompeten imidlertid en koralmelodi som gir fred og trøst.

Den troende er fortrøstningsfull, for Guds «nådearm» forlater ham ikkeog han vil med glede ende dette liv!
«Skal ikke denne store dag
med verdens fall, og så basunens kall,
et uhørt siste støt og slag,
min store dommers strenge stemme,
den åpne helvets-port meg skremme?
For i mitt sinn
kan tvil og frykt forskrekke
at dagen meg som syndens barn skal vekke.
Allikevel vil i mitt hjerte
et gledens skinn, et trøstens lys bli tent
Min Frelser kan sitt hjerte aldri skjule,
så lenge miskunn rår,
Hans nådearm for meg består.
Javel, så ender jeg
med glede livets løp»

Resitativet beveger seg utenfor den tradisjonelle ramme, men den aktive bruk av orkesteret, og koralen som spilt av trompeten.

10. Arie bass: Seligster Erquickungstag

Det er en fredfylt, himmelsk mildhet over denne arie når der synges om den velsignede dag når Herren fører oss hjem til seg.

I midtpartiet i arien blir det imidlertid mer dramatisk i « Tordne, brake, siste slag»! Igjen høres trompeten. Men selv om denne verden kollapser, så er jeg trygg. Jesus fører meg til den stille ro og  fullkomne glede. Arien slutter stillferdig og med den milde ro som den begynte med.
«Salige forløsningsdag,
før meg trygt til dine haller!
Tordne, brake, siste slag,
idag da jord og himmel faller!
Jesus fører meg til freden,
til det sted hvor gleden er fullkommen”

 (Det er en trykkfeil i tekstlinken, gjentagelse av en linje, og utelatelse av siste linje i oversettelsen)

11. Koral: Nicht nach Welt, nach Himmel nicht (Hverken verden eller himmelen)

Det avsluttende salmevers lyder slik:
«Hverken verden eller himmelen
er mitt ønske og min lengsel.
Jesus Kristus ønsker jeg,
som har meg med Gud forsonet,
gjort meg fri fra dom og fengsel,
ham forlater aldri jeg»

Salmen er av Christian Keymann (1607-1662)