Forside www.vivit.dk
Oversigt over prædikener

Prædiken Sidste søndag i kirkeåret

Sidste i kirkeåret
21. nov 2021, Sigmund Hjorthaug

Matt 25,31-46
Når Menneskesønnen kommer i sin herlighed og alle englene med ham, da skal han tage sæde på sin herligheds trone. Og alle folkeslagene skal samles foran ham, og han skal skille dem, som en hyrde skiller fårene fra bukkene; fårene skal han stille ved sin højre side og bukkene ved sin venstre. Da skal kongen sige til dem ved sin højre side: Kom, I som er min faders velsignede, og tag det rige i arv, som er bestemt for jer, siden verden blev grundlagt. For jeg var sulten, og I gav mig noget at spise, jeg var tørstig, og I gav mig noget at drikke, jeg var fremmed, og I tog imod mig, jeg var nøgen, og I gav mig tøj, jeg var syg, og I tog jer af mig, jeg var i fængsel, og I besøgte mig. Da skal de retfærdige sige: Herre, hvornår så vi dig sulten og gav dig noget at spise, eller tørstig og gav dig noget at drikke? Hvornår så vi dig som en fremmed og tog imod dig eller så dig nøgen og gav dig tøj? Hvornår så vi dig syg eller i fængsel og besøgte dig? Og kongen vil svare dem: Sandelig siger jeg jer: Alt, hvad I har gjort mod en af disse mine mindste brødre, det har I gjort mod mig. Da skal han også sige til dem ved sin venstre side: Gå bort fra mig, I forbandede, til den evige ild, som er bestemt for Djævelen og hans engle. For jeg var sulten, og I gav mig ikke noget at spise, jeg var tørstig, og I gav mig ikke noget at drikke, jeg var fremmed, og I tog ikke imod mig, jeg var nøgen, og I gav mig ikke tøj, jeg var syg og i fængsel, og I så ikke til mig. Da skal også de sige til ham: Herre, hvornår så vi dig sulten eller tørstig eller fremmed eller nøgen eller syg eller i fængsel, uden at vi hjalp dig? Da skal han svare dem: Sandelig siger jeg jer: Alt, hvad I ikke har gjort mod en af disse mindste, det har I heller ikke gjort mod mig! Og de skal gå bort til evig straf, men de retfærdige til evigt liv"

1. Jesu gjenkomst

«Hvorfra han skal komme at dømme levende og døde» Dette sier vi i trosbekjennelsen hver søndag. Jesus skal komme igjen. Vi taler om hans annet komme, når han kommer som dommer og skal felle dom over alle mennesker. Alle mennesker må frem for Hans domstol. Han skal dømme både ”levende og døde”. Både de som har ligget i gravene fra tidenes morgen og de som lever når han kommer igjen. Alle må fram for hans trone. Her er ingen frivillighet. Her kan ingen rømme unna. Både liten og stor, høy og lav, barn og voksne må fram for hans domstol, når han kommer tilbake. Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomstunget ham. Og alle jordens slekter skal gråte sårt over ham (Åp 1:7).

Jesus, Guds Sønn, som selv ble dømt til døden av en romersk domstol for snart to tusen år siden, han skal komme tilbake i all sin guddommelige herlighet for selv å være dommer. Han skal dømme alle folkeslag. Jesus som ble dypt fornedret, led en forbryders straff på et kors, skal komme igjen med alle sine engler. Han skal sitte på sin herlighedstrone. Alle folkeslagene skal samles foran ham, og han skal skille dem, som en hyrde skiller fårene fra bukkene. Der blir to flokker, den ene går til den evige salighet, den annen til den evige fortapelse.

2. Fårene ved Jesu højre side

Når der brukes billede av får og bukker, får om de troende Guds barn og bukker om de vantro, så er ikke det et så uvanlig billede i Bibelen. Får – hvordan er de? De er helt hjelpeløse. De har bruk en hyrde som kan lede dem til vann de kan drikke og gress de kan spise. De er hjelpeløse overfor ville dyr. De er helt avhengig av sin hyrde. Bukkene, derimot, er selvstendige, de klarer seg godt på egen hånd Fårene skal han stille ved sin højre side og bukkene ved sin venstre, hører vi. Her må jeg peke på en ting. Den nye oversettelsen har gått glipp av noe – som kanskje virker ubetydelig, men mon ikke den gamle her sier noe mer enn den nye. I den gamle oversettelse sto det om fårene at de ble stilt ved hans høyre side. Men om bukkene heter det at de ble stillet ved den venstre side.(Mens den nye har hans(sin) om begge sider) For det første, det at fårene ble stilt på den høyre side av ham, det er den velsignede side, den gode side, som det også står om Sønnen at han idag er ved Faderens høyre hånd. For det annet så sies det at fårene er ved hans side, tett inntil inntil ham. Om bukkene, som ikke hører ham til, står det at de ble plassert ved den venstre side, ikke hans venstre side, mao de ble kort og godt plassert til venstre, bukkene har ikke noe forhold til ham, de er fremmede for ham. de hører ikke ham til, de har ikke den nærhet til ham som fårene har. Og så sier han til fårene som er ved hans høyre side, Kom, I som er min faders velsignede. Ja, de er velsignet med Faderens velsignelse i Jesus Kristus – som der står i Ef 1: Lovet være Gud, vor Herre Jesus Kristi fader, som i Kristus Jesus har velsignet os med al himlens åndelige velsignelse.

Disse velsignede hadde var hos Jesus også før, men nå skal de få komme ham ennu nærmere, få skue ham, og mættes af glansen af hans herlighed. Kom, I som er min faders velsignede, og tag det rige i arv, som er bestemt for jer, siden verden blev grundlagt. I den gamle oversettelse står det at dette rige er beredt for oss, gjort istand for oss, og det har han gjort like fra skapelsen av, like fra verden ble grunnlagt. Tag dette riget i arv, sier Jesus. Herlighetsriket er noe vi har fått som en arv, det er ikke noe vi har gjort oss fortjent til ved våre gjerninger. En arv er ikke noe man fortjener, men noe man får gratis. Kom og tag det rige i arv, som er beredt for jer, siden verden blev grundlagt. Hva så med dem på den venstre side? Om dem står det: Gå bort fra mig, I forbandede, til den evige ild, som er bestemt for Djævelen og hans engle. Legge merke til at han sier ikke gå bort til den evige ild som er bestemt for jer! Men for djevelen og hans engle. Fortapelsen er bestemt for djevelen og hans engle, ikke for mennesker. Gud vil ikke at noe menneske skal gå fortapt, han vil at alle skal bli frelst. Når mennesker likevel går fortapt så er det ikke fordi Gud vil det, men fordi de har forkastet den frelse Gud har tilveiebragte for alle mennesker, da Kristus døde på korset - for han døde for alle, han sonet for all verdens synd. De som går fortapt har levet borte fra Kristus, borte fra frelsen i Ham. De har fulgt den onde fiende, djevelen, istedet, og må nå dele skjebne ham. De har levet borte fra Kristus, og nå må de ennu lenger bort, Gå bort fra mig, I forbandede, sier Jesus, til den evige ild. Forbandelsen har de selv trukket ned over seg, den er de selv årsak til, fordi de forkastet velsignelsen i Kristus Jesus. Det er smertefullt å tenke på, og smertefullt å tale om, for Gud har gjort alt også for dem! Frelsen fra evig fortapelse har Gud givet dem som gave. Men de ville ikke ha den. Det er ikke et en eneste menneske på denne jord, som Herren vil avvise, om de har gjort aldri så store og grove synder, for Jesus har sonet for absolutt alle synder. Grunnen til at mennesker går fortapt er at de forkaster Guds gave til dem. Derfor må Gud forkaste dem, derfor er de på den venstre side, de er utelukket fra herlighetsriket.

3. Den store overraskelsen

Så kommer den store overraskelsen. Jesus holder frem de gode ting de troende har gjort. Han sier: Kom, I som er min faders velsignede, og tag det rige i arv, som er beredt for jer, siden verden blev grundlagt. For jeg var sulten, og I gav mig noget at spise, jeg var tørstig, og I gav mig noget at drikke, jeg var fremmed, og I tog imod mig, osv Men står ikke dette i motsetning til det Jesus selv sier? Han sier jo, tag det rige i arv som er beredt for jer! Er det sånn at dette riket likevel ikke gitt dem som en uforskyldt og ufortjent gave? Er det likevel sånn at det er på grunn av det gode de har gjort at de får komme inn i herlighetsriget? Ja, slik kan det kanskje se ut ved første øyekast, men saken er den at da ville dette være stikk i strid med hva Bibelen ellers sier om grunnen til at vi blir evig salig. Efeserbrevet sier: For av nåde er I frelst, ved tro. Og dette er ikke av jer selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg. (Ef 2:8-9) Og Romerbrevet sier at vi blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus (Rom 3:24). Og det står også at vi blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger (Rom 3:28). Nei, disse gode barmhjertighetsgjerninger er derfor slett ikke frelsesgrunn, men de er vitnesbyrd om den tro som var i deres hjerter. Det er ikke på grunn av gode gjerninger vi blir frelst. Gjerningene er ikke grunn til salighet. Men disse gjerninger vitner om den tro som bor i de troendes hjerter. Dette «For» som Jesus bruker, for jeg var sulten, og I gav mig noget at spise, osv betyr ikke årsak, men følge. Når Jesus sier: Ta riget i arv, for jeg var sulten og dere ga meg mat, jeg var tørst og i ga meg drikke, så betyr det at dette er noe de har gjort som en følge av troen på Jesus, det er frukter i de troendes liv. Jesus sier ikke at der pga de gode gjerninger de blir salige, men han holder frem gjerningene som vitnespyrd om den tro de hadde sine hjerter.

Noe liknende sier Paulus, i Rom 2,6. Han sier der at Gud vil gengælde enhver efter hans gerninger. Gjelder dette også de troende? Ja, det står enhver, men merk at der står efter hans gerninger, ikke pga, hans gjerninger. Gjerningene viser hen til den tro de har i sine hjerter. For troen er en levende ting, den er aldri uten gjerninger. Og de er vitnesbyrd om den tro de har på Jesus og hans uforskyldte frelse.

4. Det har I gjort mod mig

Disse barmhjertighetsgjerninger har I gjort mot meg, sier Jesus. I ga meg å spise, I ga meg å drikke, det var meg I besøkte i fengslet osv. Forunderlig ord. Hvorfor sier han meg? Jesus forklarer litt senere, at han mener de små troende Guds barn. Han kaller dem sine minste brødre. Men Jesus er så ett med dem. Så full av kjærlighet til dem, at det de har gjort mot dem, det er som de skulle ha gjort det mot ham selv. Alt, hvad I har gjort mod en af disse mine mindste brødre, det har I gjort mod mig. Så tett er Jesus på sine troende, som han kaller mine minste brødre. Dersom noen rører ved oss, hans små barn i troen, så er det som å røre ved ham selv. Det samme sa Jesus til Paulus ved Damaskus. Paulus forfulgte de kristne, men ble slått til jorden utenfor Damaskus, og fikk høre Jesu stemme si: Saul, saul, hvorfor forfølger du meg. Når Paulus forfulgte den kristne menighet, så var det det samme som at de forfulgte Jesus selv. Den som rører ved Guds troende barn, de rører ved ham selv. Og motsatt: Den som gjør barmhjertighetsgjerninger mot hans minste, gjør disse gjerninger mot ham selv, fordi han er så fullstendig ett med dem.

De troende Guds barn, fårene på hans højre side er overrasket og forundret over hva Jesus sier. De kan ikke huske at de har gjort disse barmhjertighets gjerninger. Herre, hvornår så vi dig sulten og gav dig noget at spise, eller tørstig og gav dig noget at drikke? Hvornår så vi dig som en fremmed og tog imod dig eller så dig nøgen og gav dig tøj? Hvornår så vi dig syg eller i fængsel og besøgte dig? De kan slett ikke huske at de ha gjort dette. Nei det de husker det er nok alle deres forsømmelser (unnlatelsessynder), som tårner seg opp som et fjell foran dem. De har ingenting å rose seg av overfor Gud, og de har klynget seg til evangeliet om at Gud frelser av nåde alene, det har vært deres eneste håp i livet, og det er deres eneste håp i døden. Men selv om de ikke kan huske at de har gjort disse gode gjerninger, så sier Jesus her at sånn er det. De har gjort disse tingene, selv om de ikke har vært klar over det selv. Det har vært frukter i deres liv som har kommet pga troen på Jesus, men de har ikke sett dem selv. Derfor er de forundret og overrasket. Når så vi deg, og hjalp deg?

Den troende er aldri uten frukt eller gode gjerninger. Men han blir ikke salig p.g.a disse ting. Han blir salig ene og alene fordi Jesus døde og oppsto for han. Den eneste grunnen til at vi kommer til Himmelen er hva Jesus har gjort for oss til frelse – ingenting annet! Det er det herlige evangelium som vi skal få høre på nytt og på nytt. Vi eier syndenes forlatelse for Jesu skyld. Vi eier hans rettferdighet, og blir ikke fordømt, men evig salig for Jesu Kristi døds og blods skyld! Det gjelder alle – samme hvem du er – og hvordan du har det og hva du har gjort! Jesus døde for alle, og dermed også for deg, for at du skulle slippe å gå fortapt. Se hvilken kjærlighet Gud har vist oss at vi skal kalles Guds barn, og det er vi. Vi ble Guds barn i den hellige dåp, da vi ble døpt inn i Kristus og hans frelse, og fikk syndernes forlatelse og evig liv. Priset og lovet være hans navn!

5. Siste søndag i kirkeåret/domssøndag

Så feirer vi idag kirkeårets siste søndag, den kalles også domssøndag, fordi teksten handler om den store verdensdommen ved Jesu genkomst. Vi har bruk for denne dag i kirkeåret for å minnes om dette, som vi også har bruk for andre søndag i advent som også handler om Jesu gjenkomst. Men egentlig påminnes vi om at Jesus skal komme tilbake til dom hver eneste søndag, når vi sammen sier i vår trosbekendelse: Han sitter ved Gud faders, den Almegtiges, højre hånd, hvorfra han skal komme at dømme levende og døde. Det er kanskje ikke noe vi tenker daglig på, men dette er en virkelighet som Guds ord beskriver. De fleste i denne verden lever dette liv som om det ikke var noe mer, men Guds ord forteller at der er en evighet i vente. Vi som tror på Jesus har bruk for å bli minnet om det, for vi blir lett påvirket at denne verdens tankegang, vi blir lett mest opptatt av det som sker her i denne verden. Men Guds ord vil hjelpe oss til å vende tankene til det som er der oppe og til ham som har sagt han vil komme tilbake og hente oss hjem til seg. Derfor beder vi også i vår kirkebøn, om at håbet om hans komme må være levende blandt os. For vi er fremmede og utlendinger her, vårt hjemland har vi i himmelen. Derfor, selv om en kristen har sine ben plantet trygt på jorden, han er jordnær, så er hans hjerte i himmelen hvor han venter på at hans Herre og Frelser snart skal komme igjen og hente sine.

Når vi hører ordet Dommedag, så kan det skape frykt og angst, og Bibelen sier at det er forferdelig å falle i den levende Guds hender. Men den som tror på Jesus og hans frelse, har ingen grunn til å frykte, han skal heller få rette seg opp løfte sitt hode som der står i evangelieteksten for 2.s i adv, for vår forløsning nærmer sig. Og den kristne kan si: Kom snart og hente dine hjem! Samtidig som vi ber for alle dem som ikke tror og dem som ikke har hørt evangeliet. Amen

Tilbage til prædiken-oversigtDen evangelisk-lutherske Frikirke. post@vivit.dk