Forside www.vivit.dk
Oversigt over prædikener

28

Preken 1. s i faste


Prædiken d. 21 februar 2021. Sigmund Hjorthaug (NORSK)

Matt 4,1-11
Så blev Jesus af Ånden ført ud i ørkenen for at fristes af Djævelen. Og da han havde fastet i fyrre dage og fyrre nætter, led han til sidst sult. Og fristeren kom og sagde til ham: "Hvis du er Guds søn, så sig, at stenene her skal blive til brød." Men han svarede: "Der står skrevet: 'Mennesket skal ikke leve af brød alene, men af hvert ord, der udgår af Guds mund.' " Da tog Djævelen ham med til den hellige by, stillede ham på templets tinde og sagde til ham: "Hvis du er Guds søn, så styrt dig ned. For der står skrevet: Han vil give sine engle befaling, og de skal bære dig på hænder, så du ikke støder din fod på nogen sten." Jesus sagde til ham: "Der står også skrevet: 'Du må ikke udæske Herren din Gud.' " Igen tog Djævelen ham med sig, denne gang til et meget højt bjerg, og viste ham alle verdens riger og deres herlighed og sagde til ham: "Alt dette vil jeg give dig, hvis du vil kaste dig ned og tilbede mig." Da svarede Jesus ham: "Vig bort, Satan! For der står skrevet: 'Du skal tilbede Herren din Gud og tjene ham alene.' " Da forlod Djævelen ham, og se, der kom engle og sørgede for ham.

Den aller første gang vi hører om djevelen, satan eller den onde i Bibelen, det er i første Mosebok på en av Bibelens første blader. (Vi hørte det lest idag – som første lesning) Gud hadde skapt Adam og Eva, det aller ypperste av alt han hadde skapt. To mennesker som skulle leve i et intimt og godt fellesskap med hverandre og med Skaperen selv. Gud skapte menneskene i sitt bilde, så de liknet ham, eller «os» – som der står – det var den treenige Gud, Fader, Søn og Helligånd – som sa dette: Lad os skabe mennesker i vort billede, så de ligner os. Og Gud plantet en have i Eden ude mot øst, og der satte han de mennesker han hadde skabt. I haven var alle slags dejlige trær med frukter, dejlige at se på og gode å spise af. Og Gud satte mennesket til å dyrke og vogte haven. Ja, alt var skjønt og godt. Den fullkomne harmoni menneskene i mellem – mannen og kvinden i mellem, og mellem Gud og mennesker. Men så skjer det fatale, den katastrofe, som den dag idag preger oss, og alle mennesker. Adam og Eva blev ulydige mot Gud. De ble fristet til å spise av det ene tre som Herren hadde sagt de ikke skulle spise av. Hvem fikk dem til å spise av den forbudne frukt. Ja, vi vet alle svaret: Det var den onde, djevelen eller Satan som kom i en slanges skikkelse, og sa: Har Gud virkelig sagt at I ikke må spise af trærne i haven? Typisk for en smart løgner. Han blandet rett og galt. Sannhet og løgn. Gud hadde slett ikke sagt at de ikke måtte spise av noe tre i haven, tvertimot, de kunne spise mange slags deilige frukter. Det var kun et tre, de ikke kunne spise av. Men på denne måten fikk djevelen Eva i tale. Og vi kjenner alle historien videre. Eva lot seg friste, og spiste av den forbudne frukt, og hun gav den til sin mand, Adam, og han spiste også. Dermed skjedde den katastrofe som fikk følger for alle deres efterkommere. Ulydigheten mot Gud, opprøret mot Gud, som djevelen hadde plantet i dem, gikk i arv til alle mennesker som ble født og bliver født på jord. Gud skapte Adam og Eva i sitt billede, men efter fallet, så tapte de dette billede. Da Adam fikk sin tredje sønn (Seth), så het det ikke han fikk en sønn i Guds bilde. Istedet står det at han fikk en sønn i sitt billede, i hans liknelse. De som blir født etter Adam og Evas fall, har ikke lenger Guds billede, men det falne menneske bilde. Så ble de to mennesker drevet ut av Edens deilige have. Og Gud satte keruber med flammende sverd til å vogte veien inn i haven og til Livets tre. Himlen ble lukket. Harmonien mellem Gud og mennesker var borte, og det var også den gode harmoni menneskene imellom. Det varer ikke lenge før vi ser uvennskap og fiendskap mellom mennesker, det varer ikke lenge før vi får det første brodermord i historien, hvor Kain slår Abel ihjel. For en ulykke, for en katastrofe, for en dyp nød menneskene var kommet i. En lukket himmel, en vred Gud, kun evig død og mørke i vente. Men det er her vi får høre om Guds uendelige kjærlighet til sin skapning. Som Brorson setter ord på i en julesalme: Det var Ham svart at tenke på at verden skulle under gå, det skar i hans hjerte. Hvilken plan hadde så Gud for redde oss fra den evige død? Ja, det sier Brorson videre i samme salme: I sådan hjertens kjærlighet, han kom til oss på jorden ned at lindre all vår smerte. Han kom selv – i sin egen Sønn – Guds sønn kom til jorden, ble født som et menneske, ble som en av oss, for å ta på seg vår lidelse og smerte, ja ta konsekvensene av all vår skyld, konsekvensene av syndefallet. Han kom som en ny Adam, for å gjøre godt igjen det den første Adam gjorde galt, da han var ulydig mot sin skaper. Jesus kom for bli – ikke bare Adams – men alle menneskers stedfortreder, hvor han skulle bære straffen for alle deres synder, og selv leve et liv uten en eneste synd. Han var som Sønn, sin Far lydig i alt. Han levet i den fullkomne harmoni med sin Far, og denne harmoni ville han føre oss inn i ved sin stedfortredende gjerning.

Allerede ved Jesu dåp, som vi hørte om forrige søndag, gikk han inn under våre kår, tok våre synder på seg, og lot seg døpe for vår skyld. Han hadde selv ingen synd, men han bekjente våre synder, han tok dem på seg, og lot seg døpe med den dåp som var for syndere. Han viste med dette, det som døperen Johannes sa om ham: Se der Guds Lam som bærer verdens synd. Han bar våre synder. Det begynner allerede her ved hans dåp, det som skulle fullendes på korset tre å senere, da han endegyldigt bar straffen for våre synder. Og himlen åpnet seg. Den som var lukket ved Adams fall, den blir nå åpnet ved Jesu stedfortredende gjerning. For da Jesus steg op fra vannet, åpnede himlen sig, og der lød en røst fra himmelen: Dette er min elskede Søn, i ham har jeg fundet velbehag Ikke bare for hans egen skyld lød disse ord, men også for oss, for Jesus sto der som vår representant, han sto der i alle mennesker sted, som den rene, fullkomne, som bar all verdens synder på seg, og tok straffen for dem. Lige efter dåpen i Jordan blir Jesus ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen. Det var ingen tilfeldighet. Han ble av Ånden ført ud i ørkenen for at fristes. Faderen ville det og han selv ville det. Han skulle vise at han som den anden Adam ville komme til å seire i fristelsen, i motsetning til den første Adam. Det var stor forskel på de vilkår de første mennesker hadde, da djevelen fristet Aam og Eva, og de vilkår Jesus hadde da han ble fristet . Adam og Eva levet i en deilig have, de hadde godt, de spiste seg mette, hadde ingen nød på noe vis. De hadde hinanden, de hadde det godt med hinanden. Jesus var i en ørken, helt alene, blant de ville dyr – sier en evangelistene - dvs der var ikke et menneske der andre enn Jesus selv. Han var i ørkenen – helt alene. Og han hadde ikke spist på 40 dager, han var forferdelig sulten.

I den første fristels frister djevelen Jesus på to måter. For det første - Du mener jo at du er Guds Søn, så vis det dog ved at du kan skaffe deg selv mat, bare sig at de stenene skal bli til brød! Nå har du sjansen til å vise at du har makt til det. For det andre - Jesus var fullt og helt menneske, og ble sulten og tørst som oss. Og etter denne lange faste var han utmattet av sult. Dette spiller djevelen på ved å friste ham til skaffe seg mat på en lettvint måte og få tilfredsstilt den hunger som skreg i hans mave etter denne lange periode uten mat. Hva svarer Jesus? Ved å henvise til Guds ord, og ikke hvilket som helst ord, for han viser til hva som skjedde i ørkenen da Herren satte Israels folk på prøve. Gud lot dem den gang sulte og gav dem manna å spise. Gud ydmyget dem, så han kunne få vide om de hadde i sinde at holde hans befalinger eller ei. Det står at dette skjedde: For at la dig vide at mennesker lever ikke af brød alene, men af hvad der udgår af Herrens mund. Når man setter sin lit til Herrens ord, det ord som går ud af hans mund, så setter man sin lid til at han vil gi meg det jeg har brug for i sin tid. Bi på Herren, så griber han ind. Det var det Jesus ville, han ville ikke i egenrådighet ta seg til rette, eller prale med sin Gudomsmakt, men i alle ting sette lit til sin Far, til hans ord og løfte.

I den andre fristelse tok djevelen ham med til Den hellige by, og stillede ham på templets tinde. Og an sa: Hvis du er Guds Søn så styrt dig ned, og så siterer han Skriften: For Gud vil gi sine engle befaling om å bære dig på hænder så du ikke støder din fod på nogen sten. (Sl 91,11-12) Hvorfor fristet djevelen Jesus med dette? Med at kunne styrte sig ned fra templets tinde, uden at komme til skade? Jo, for da kunne Jesus virkelig vise for alt folket sin makt og herlighet. Skarene ville flokke sig om ham og hylle ham. Med denne fristelse knytter djevelen også an til Jesu faste tillit Guds ord og løfte som han viste han hadde i forrige fristelse. Det er som djevelen sier - Når du har en sånn ubeskrivelig tillit til Guds ord, så vis det nå at du har full tillit til at englene vil bære deg på hendene, så du ikke kommer til skade, når du styrter dig ned. Men Jesus svarer at man ikke skal utsette seg for fare for liksom å teste Guds omsorg. Det er som om vi idag skulle si i denne pandemienes tid: Jeg bruker ikke mundbind, jeg holder ikke avstand, jeg er sammen med så mange mennesker jeg vil, for Gud skal nok passe på meg! Alle forstår hvor tåpelig det er. Dette kaller Jesus at friste/udæske Herren vår Gud.

Den tredje fristelse kan virke uforståelig. Hvordan kunne djevelen tenke at Jesus ville falle ned for ham og tilbede ham? Men det var en reell fristelse for Jesus. For hva dreier det seg om? Det dreier seg om å slippe lidelsen ved å dø på et kors. Jesus var lovet i Skriften at bli all jordens hersker, han skulle få den vide jord som arvelod, som ejendom, (Sl 2,8), han skulle få all makt i himmel og på jord, men det var gjennom lidelse og død, det skulle skje. Jesus ble fristet til å gå en lettere vei, vi ser det også i Getsemane, hvor han i store bønnekamper med sin himmelske Far, nærmest sier: Finnes det ikke en annen vei, en annen måte å berge denne verden på? Er det mulig, så la denne kalk gå meg forbi! Og her, med et lille knefall, så kunne han oppnå den makt og den posisjon, han først skulle få gjennom sin dype smerte, sin lidelse og død på et kors. Men Jesus svarer djevelen det samme som han senere svarte Peter, da Peter fristet ham til å gå utenom lidelsen: Vik bort, Satan! Til Peter sa han, da Peter sa at han ikke måtte la seg fange, og dø på et kors. Peter sa jo: Dette må aldri skje deg! Og Jesus sa til Peter: Vik bak mig Satan, du vil bringe mig til fald. Du har ikke sans for det som hører Gud til, bare det som hører mennesker til Til djevelen sa han: Der står skrevet; Du skal tilbede Herren din Gud og tjene ham alene Da forlot djevelen ham. Og se der kom engle og sørgede for ham.

Sådan vant Jesus over djevelen. Som den anden Adam. Han sto der den første Adam falt. Han gjorde godt igjen det Adam og Eva gjorde galt. Han seiret over satan, og hans seier er vår seier. Paulus sier det sånn Rom. 5, 18-19:

Ligesom en enkelts fald blev til fordømmelse for alle mennesker, sådan er en enkelts retfærdige gerning også blevet til retfærdighed og liv for alle mennesker.  For ligesom de mange blev syndere ved det ene menneskes ulydighed, sådan skal også de mange blive retfærdige ved én enestes lydighed.

Jesus blev fristet, men falt ikke, han seiret over fristelsene. Vi fristes også ofte, både av djevelen, av verden og vår egen gamle natur. Og vi faller ofte når vi fristes. Vi faller i fristelse daglig, i tanker, ord og gjerninger. Men det var en som ikke falt, men seiret. Det var Jesus. Og når han står der i ørkenen med sin seier over fristelsene, står han der som din og min representant, som vår stedfortreder. Så derfor, om du ikke kan rose deg af (eller være stolt af) at du seirer i fristelsene, så kan du rose deg af (eller være stolt af) hans seier over synden og over satans fristelser. For han gjorde det for deg. Alt hans er ditt. Og alt ditt er hans. Han tok din synd på seg, og han gir deg sin rettferdighet, sin seier, sånn at du står ren og rettferdig, himlen verdig i ham!

Jesu seier over fristelsene er vår seier. Han er vår stedfortreder i alt han gjorde og sa. Han oppfylte Guds lov til fullkommenhet. Og han har gitt sin lovoppfyllelse til oss. Det er som en konto i banken, som altid er der. Vi synes vi er fattige pga av alle våre synder, vi er alltid i minus, vi er tynget av gjeld. Men så kan vi vise til Kristi fullkomne liv. Vi har en konto - som aldri blir mindre. Det forsvinner aldri noe fra den konto. Den er alltid intakt. Vi har en stor sum penger der som aldri blir mindre, som alltid er der. Så vi er rike! For vi har hele Kristi fullkomne liv å vise til. Han har givet det til oss. Så om vi er aldri så fattige pga av våre synder og våre fall i fristelsene – så er vi rike pga Jesu fullkomne liv, hans seier over fristelsene. Han gjorde det for oss. Fullkommen måtte Jesus også være for at han skulle kunne give oss syndernes forlatelse for alle våre fall. Han måtte være det rene Guds Lam som skulle blive ofret for oss, for at vi skulle få Guds tilgivelse. Uten blods udgydelse, sker der ingen forlatelse (Der finder ingen tilgivelse sted, uden at der udgydes blod). Så måtte Kristus, Guds rene Lam, udgyde sit blod, han måtte dø i vårt sted forat vi skulle få syndernes forladelse.

Tilslutt, noe jeg hørte nylig som gjorde meg så godt. Det var et sitat av Luther, et omtrentlig sitat, og det blir også omtrentlig fra min side, men saken er der likevel. Luther sier et sted at når djevelen kommer og anklager deg for hva du har gjort, og at du så stadig faller i synd når du fristes, og djevelen sier til deg: «Du sier du er en kristen, men du kan da ikke være en kristne sånn som du er!» Han vil gjøre deg fortvilet, få deg bort fra Kristus, og troen på ham. Da kan du si til djevelen, sier Luther: Du har kommet til feil adresse. For det er en som har tatt ansvaret for alle mine synder – også dem jeg faller i daglig – og har tatt straffen for dem. Gå til Kristus. Han har mine synder. Han har tatt dem på seg. Så du skal ikke komme til meg. Jeg har dem ikke lenger. Han har tatt alt mitt på seg. Ikke bare mine tidligere synder, men mine daglige synd, har tatt på sig. Dette er evangeliet. Dette er frihet, dette er glede. Men fører ikke dette til lettsindighet, likegyldighet. Hvis jeg ikke er ansvarlig for mine synder. Langt derifra. Gleden over at Jesus er mitt liv, og har sonet for all min synd, virker jo nettopp til at jeg vil være hos ham, vil følge ham, og si ham: Herre, hjelp meg å leve etter din vilje, du som har gjort alt for meg, ikke for å bli frelst, men forat jeg om mulig kunne ære og takke deg for hva du har gjort for meg, og også i noen grad også være til hjelp for andre, der hvor du vil bruke meg. Hvor ligger kraften til å gjøre Guds vilje? Kraften ligger i evangeliet. Lov og formaninger gir oss ingen kraft til å overvinne fristelsene. De mange og gode formaninger (oppmuntringer) i Paulus’ breve f.eks viser oss hva som er rett og godt, men de gir ingen kraft til at efterleve dem. De viser vei og retning, for vårt liv. De er gatelys/gadelamper langs veien sånn at vi kan se hvor veien går, og ikke skal ta feil, men disse formaninger gir oss ingen kraft. Det er kun gjennom evangeliet vi får kraft til å gå på de veier Gud viser oss, det er kun gjennom evangeliet vi får kraft til å lyde Guds bud. Som Paulus sier i Rom. 12: Jeg formaner dere/oppmuntrer jer ved Guds barmhjertighed til at bringe jeres legemer som et levende og hellig offer. Det er gjennom Guds barmhjertighet mot oss i Jesus Kristus at vi får lyst og kraft til å leve efter hans vilje. Det er kun gjennom å høre at det var en som vant over alle Satans fristelser og seiret over Satan. Og at han gjorde det for oss, forat vi skulle være Guds barn å få komme til himmelen. Det er kun gjennom å høre om dette at vi får kraft og lyst til å lyde Gud. Det er kun gjennom syndsforlatelsens nåde at vi får kraft til å avstå fra synden. Det er kun gjennom å høre at Kristus er vår rettferdighet at vi får kraft til å leve rettferdig og gudfryktig i denne verden. Det er kun gjennom å leve under nåden, at nåden virker gode gjerninger gjennom oss. Amen

Tilbage til prædiken-oversigtDen evangelisk-lutherske Frikirke. post@vivit.dk