 Helligtrekongers søndag, 3.1. 2021, Sigmund Hjorthaug (norsk tekst) Matt 2,1-12
Man har sagt at der ikke er noen tekst i Bibelen som har fått så mange trekk fra legenden som denne tekst om de vise menn fra Østerland. Grunnen til at man taler om konger, og at de kom fra Saba, er nok den at man har koblet den tekst vi har lest fra Esajas kap 60, sammen med det vi leser om de vise menn fra Østerland. I Es 60 står der: Folkeslag skal komme til dit lys og konger til din stråleglans. Og Fra Saba kommer de alle sammen, de bærer guld og røgelse; Vi vet ikke så meget om de de vise menn fra Østerland. Meget sannsynlig kom de fra Babylonien, dvs det nuværende Irak, for i Babylonien levet Israels folk i landflyktighed 500 - 600 år før Kristi fødsel. Jøderne levet i forventning om at Messias skulle komme – som både deres og all verdens frelser - og de vise menn hadde nok hørt om dette mens jøderne var i Babylonien. Vismennene sa : Hvor er jødernes nyfødte konge? For vi har set hans stjerne gå op og er kommet for at tilbede ham ? De var fullt viss på at jødernes konge nå var født. De kom ikke bare av nysgjerrighet, de kom for å tilbede ham, og hadde med fornemme gaver til ham. De vise menn var sannsynligvis stjernetydere, en slags stjerneforskere. De var opptatt av å kikke på stjerner og se hvilke forandringer som kunne ske på stjernehimmelen. Der var nettopp i Babylonien man hadde denne type vitenskapsmenn. Profeten Daniel, som var i Babylonien under jødernes fangenskap, kaller disse stjernetydere for vise mænd, i kap 2 i Daniels bok. Nå hadde disse stjerneforskere sett noget nytt, de hadde sett en stjerne gå op. De mente at når denne stjerne viste seg så var jødernes konge født. Måske hadde Herren selv åpenbart denne sannhet for dem. Nå kommer disse vise menn til Jerusalem . Det var ikke stjernen som hadde ledet dem dit. De hadde kun sett stjernen der i Østerland, og nå ville de oppsøke den jødiske konge for å tilbede ham. Men hvor skulle den nye konge fødes? Jo, selvsagt i Jerusalem, tenkte de. I den store praktfulle by og i kongens palass. Hvor stor var ikke skuffelsen da man der i Jerusalem ikke hadde hørt noget om en kongelig fødsel! Men Herodes blev forferdet. Han var bange for at han nu fikk en rival til tronen! Og der sto også at hele Jerusalem blev forferdet? Og hvorfor? Skulle ikke Israels folk glede seg over at nå var løftet om at Messias’ fødsel gått i oppfyllelse? Men folket fryktet måske et blodbad – en krig mellem to rivaliserende konger. De hadde ikke forstått at den nyfødte konge skulle være konge i et åndelig rige og ikke et verdslig rige! De vise menn var nok frustrerte over at de ikke fant den nyfødte konge i Jerusalem. Men så fikk de uventet hjelp – nemlig av den ugudelige kong Herodes. Han sammenkalte ypperstepræsterne og folkets skriftkoge og spurte dem hvor Kristus skulle fødes. De lærde hadde straks svar: I Betlehem! For der stod skrevet hos profeten Mika: Betlehem var en lille by ikke langt fra Jerusalem - ca to timers reise derfra. Da tilkaldte Herodes hemmelig de vise menn til seg, for å vite få vite hvornår stjernen hadde vist seg, han sendte dem afsted til Betlehem og sa til dem - at når de hadde funnet barnet så måtte de la ham få vite det, så også han kunne komme for å tilbede det! Herodes hadde selvsagt onde hensikter, han ville slett ikke komme og tilbede barnet. Det var rent hykleri! Han ville få ryddet dette barn av veien som truet hans kongetrone! Han ville også vite nøyaktig om når tid barnet kunne være født. Han hadde en plan B - så og si – for hvis ikke vismennene kom tilbake til ham og fortalte hvor barnet var – så ville han drepe alle barn der i området under to års alder. Vi vet ikke hvor lang tid det hadde gått siden Jesus blev født og til at vismennene kom til Betlehem. Men det er ganske sikkert at der var tale om mer enn en måned, måske flere måneder. Før vismennene kom, hadde Josef og Maria blant annet vært i Jerusalem, 40 dager efter fødselen, hvor Jesusbarnet blev fremstillet i templet. Når Herodes lod drebe drenge fra 2-årsalder kan det også være en pekepinn på hvor gammelt Jesusbarnet var da vismennene kom, for han lod alle drenge under to år myrde i Betlehem og i hele dens omegn – efter den tid han fået opgivet af de vise mænd. Men vi vet ikke hvor gammel Jesus var da vismennene kom. Så begav de vise menn seg til Betlehem . De hadde fulgt sin fornuft da de dro til Jerusalem. Men nå dro de til Betlehem fordi der sto skrevet¨at Messias skulle fødes i Betlehem. De holdt seg til hva som stod skrevet - i De hellige Skrifter. Her vil Evangelisten Matteus lære oss noe vesentlig . Vår fornuft kan være nyttig til mange ting, men til å finne Jesus er vår fornuft udugelig. For å vite hva frelse er, hvordan vi bliver rettferdige for Gud, hvordan vi kommer til tro på Jesus – der kan ikke vår fornuft hjelpe oss. Det er kun Guds ord som kan give oss troen på Jesus og frelsen i Ham. De vise menn holdt seg til det som sto skrevet hos profeten – mot all fornuft! Hvordan kunne det ha seg at jødernes konge og verdens frelser skulle fødes i en lille ussel by som Betlehem! Denne by var ikke regnet for noe. På den tid hadde den ca 300 innbyggere. Det var en fattig by. Og en kongssønn skulle vel fødes i et slott der han blev omgivet av tjenere på alle kanter! Og når de kom til det hus hvor Josef og Maria bodde, så var det noen fattige mennesker de møtte. Men Gud hadde sagt i sitt Ord at Kristus skulle fødes i Betlehem. Derfor dro de avsted. Sådan må vi også gjøre, tvert imot all fornuft. Holde oss til det som står skrevet. Vi fristes til å lade vår fornuft råde, og fornuften kan være nyttig til mangt. Men når det gjelder vårt evige ve og vel så er det kun Skriften – Guds Ord, Bibelens ord, som gjelder. Det er underlig å tenke på at her kom der hedninger langveisfra – de er overbevist om at nå var jødernes konge født – og de ville opsøke ham og tilbede og hylle ham. De fikk hjelp gennem Skrifterne av yppersteprestene og av de skriftkloge i Jerusalem, så de kunne finne ham. Men hva med de Skriftkloge selv? De visste at Messias skulle fødes i Betlehem. Hvorfor drog de ikke med de vise menn for å undersøke om han virkelig var født? Og de andre som bodde i Jerusalem? De hadde jo alle hørt hva de vise menn hadde forta¨glt! Måske årsaken var – som det er idag – likegyldighet for frelsen i Kristus – måske var det af frygt for Herodes – at de ikke ville ta av sted sammen de vise menn. Igjen sannes det ord at Han kom til sitt eget, men hans egne tog ikke imot ham. Det ble derimot hedninger, representert ved de vise menn, som skulle komme til å oppsøke ham og tilbede ham. Det måtte ha vært en stor skuffelse for de vise menn , at ingen var interessert i å oppsøke jødernes nyfødte konge. Men likevel dro de avsted mot Betlehem, denne, fattige, foraktede lille by, hvor usannsynlig det enn virket at en kongssønn skulle fødes der! De gikk på det Ord de hatt fått – på tross av hva de følte og deres fornuft sa dem. Men de hadde ikke før begitt seg avgårde før Gud gjorde dette under at de igen fikk se stjernen! De tog afsted, og se, stjernen, som de havde set gå op, gik foran dem, indtil den stod stille over det sted, hvor barnet var. Dette kan ikke forklares som annet enn et under. De ble meget glade da de fikk se stjernen! Ja, de ble overmåte glade. Det er nesten for svakt uttrykk i forhold til det som står i grunnteksten. Grunnteksten bruger et meget sterkt uttrykk for glede. De ble fylt med en jublende glede, er der oversatt med i den norske Bibel. De var nok nedtrykte, hadde reist langt, skuffet over ikke å finne barnet i Jerusalem, skuffet over at ingen fulgte dem når det det ble sagt at han skulle i fødes i Betlehem, men de gikk på Herrens ord, tross alle sine følelser. Og så overrasker Herren dem, som han også kan overraske oss noen gange, ved at give dem denne glede over all måte når de fikk se stjernen igen og at den gik foran dem indtil den stod stille over det sted, hvor barnet var! Noe som gjorde at de trygt kunne finne frem til det hus hvor Josef og Maria bodde. Ja, for Josef og Maria bodde i et hus ved denne leilighet. De var ikke mer i stallen. Når vi ser for oss at de kom til en stall så er vel det en forestilling vi har pga de mange julekrybber og de mange julespill vi har sett. Hyrdene kom til en krybbe og en stall. Men vismennene kom til et hus. De gikk inn i huset, og så barnet hos dets mor, Maria. De falt ned og tilbad barnet Jesus, og gav ham deres dyrebare, kongelige gaver. Hvor meget de forstod av hvem Jesus var, vet vi ikke. Men de var overbevist om at han var konge – selv om han var født under fattige kår. De faldt ned for dette fattige barn og tilbad det. Sådan vil også vi falle ned i tilbedelse av dette barn, som kalles Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Fader, Fredsfyrste – din og min Frelser fra synden, døden og evig fortapelse. For så højt elsket Gud verden at han gav sin Sønn denne enbårne forat hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Vi kaller denne søndag for Hellig tre kongers søndag. Den kalles også Kristi åbenbaringsdag, i noen kirker, fordi Jesus åbenbaret seg for de første hedninger. Tidligere hadde han åbenbaret seg for jøder – for de fattige hyrder på Betlehemsmarkene, og for Simeon og Anna Fanuelsdatter – som hørte til «de stille i landet» som ventet på Israels trøst. Men nå åbenbarer Kristus seg for hedningene – som er representert ved de vise mænd fra Østerland. Derfor feirer vi Kristi åbenbaringsdag. Den tid vi nå har i kirkeåret kalles Åbenbaringstiden og vi leser vi tekster om hvordan Kristus åpenbarer sin herlighet. Neste søndag hører vi om Jesus som tolvåring i templet, hvor man undrer seg over hans forstand og hans svar – og søndagen derefter on underet i bryllupet i Kana, hvor han gjorde vann til vin og åbenbarte sin herlighed – På den siste søndag efter Kristi åbenbaring (eller siste søndag efter Hellig tre kongers søndag) er teksten om forklarelsen på bjerget , hvor Jesus åbenbarer sin herlighet. Hans ansigt lysede som solen, og hans klæder ble hvite som lyset. Når det gelder dette at Kristus åbenbarer seg for hedninger, så kan vi tenke på det som Simeon sa, da Jesus blev frembåret i templet 40 dager gammel. Simeon tog barnet i sine armer og sa: Så fikk de vise menn være de første hedninger som fikk komme til Ham som skulle være Et lys til åbenbaring for hedninger. De ble de første som fikk hylde og tilbede ham som kom for å bli verdens frelser. Ved de vise mænd begynder løfterne om at alle folkeslag skulle få høre evangeliet, gå i oppfyllelse. Løfter som ble forkyndt, til Abraham, Isak og Jakob, og til profetene i Det gamle testamente og som engelen sa til hyrdene på Betlehemsmarken: Se jeg forkynder en stor glæde som skal være for hele folket! Idag er der født jer en Frelser i Davids by. Han er Kristus Herren. Og hele folket betyder i denne sammenheng ikke kun Israels folk, men hele menneskeheten! Så kom evangeliet også til oss, og vi fikk høre at vi har en Frelser, Forsoner og Forløser, Jesus Kristus, vår Herre, som ble født som et lille barn julenatt. Han er Gud, kommet i kjød, dette som er det største under som er skjedd på jord. Men han kom for å bli som en av oss, for fullkomment å oppfylle Guds lov og for å sone all vår synd, så vi skulle arve evig liv. Lovet være Gud og velsignet i all evighet som med sitt ord har trøstet, lært, advart og formant oss. Må hans ord stadfestes i våre hjerter så vi ikke blir glemsomme hørere, men stadig vokser i kristelig tro, håp, kjærlighet og tålmodighet inntil enden og så tilslutt blir evig salige ved hans elskede Sønn, Jesus Kristus, vår Herre. Amen
|
