Forside www.vivit.dk
Oversigt over prædikener - Søg en prædiken

Johannes 1,35-51: Døperen Johannes’ forkyndelse

19. søndag e. trinitatis, 18. oktober i Aarhus. Sigmund Hjorthaug

Johannes 1,35-51
Næste dag stod Johannes der igen med to af sine disciple. Han ser Jesus komme gående og siger: "Se, dér er Guds lam." De to disciple hørte, hvad han sagde, og fulgte efter Jesus. Da Jesus vendte sig om og så dem følge efter, sagde han: "Hvad vil I?" De svarede: "Rabbi, hvor bor du?" - Rabbi betyder Mester. Han sagde til dem: "Kom og se!" De gik med og så, hvor han boede, og blev hos ham den dag; det var ved den tiende time. Andreas, Simon Peters bror, var den ene af de to, som havde hørt, hvad Johannes sagde, og var fulgt efter Jesus. Først møder han sin bror Simon og siger til ham: "Vi har mødt Messias" - det betyder Kristus. Han tog ham med hen til Jesus. Da Jesus så ham, sagde han: "Du er Simon, Johannes' søn; du skal kaldes Kefas" - det er det samme som Peter. Næste dag ville han tage til Galilæa og møder Filip. Jesus siger til ham: "Følg mig!" Filip var fra Betsajda, fra samme by som Andreas og Peter. Filip møder Nathanael og siger til ham: "Ham, som Moses har skrevet om i loven, og ligeså profeterne, ham har vi mødt, Jesus, Josefs søn, fra Nazaret." Nathanael spurgte: "Kan noget godt komme fra Nazaret?" Filip sagde til ham: "Kom og se!" .

Vi hører i denne tekst om døperen Johannes. Hvem var døperen Johannes? Han sier om seg selv: Jeg er en røst som roper i ørkenen rydd vei for Herren! Ban Herrens vej! Johannes skulle være en veirydder for Jesus.

Han ryddet for Jesus ved å forkynne Guds hellige lov. Men han forkynte også evangeliet om Jesus.

Hva er loven? Det er alt i Guds ord som sier hva du skal og du ikke skal gjøre, tenke eller si. Alt det i Bibelen som krever noe av deg hører til lovens område, men evangeliet sier ikke noe om hva du skal gjøre. Det handler kun om hva Jesus har gjort i ditt sted.

Døperen Johannes forkynte Guds hellige lov. Han la ikke fingrene imellom: Han sa: Øksen ligger allerede ved træernes rod, og hvert træ, som ikke bærer god frugt, hugges om og kastes i ilden.

Han sa: Øgleyngel, hvem har bildt jer ind, at I kan flygte fra den kommende vrede? Å karakterisere mennesker som øgleyngel høres ikke særlig godt ut, men det er en karakteristikk av deg og meg som viser hvordan vi ser ut i Guds øyne. For Gud ser ikke bare på det ytre. Han ser inn i vårt hjertes innerste, og avslører alle våre onde tanker og begjæringer.

Jesus sier. Fra hjertet kommer onde tanker, mord, hor, utugt, tyveri osv. Paulus sier Rom 7: I mig – dvs i mit kød bor intet godt,I Rom 3 beskriver Paulus ditt og mitt hjerte på denne måte:

Der er ingen retfærdig, ikke en eneste. Der er ingen forstandig, ingen, der søger Gud.  De er alle kommet på afveje. Alle er fordærvede;ingen gør godt, ikke en eneste. Deres strube er en åben grav, med deres tunger taler de svig; der er slangegift under deres læber, deres mund er fuld af forbandelse og forbitrelse. De er rappe på fødderne til at udgyde blod. Vold og ulykke er på deres veje; fredens vej kender de ikke. Gudsfrygt har de ikke for øje.

Hva er hensikten med å forkynne loven? Det forteller Paulus også i Rom 3. Hensikten med lovens forkynnelse er at vi skal bli skyldige overfor Gud. At vi skal se at vi er fortapte og under Guds vrede, pga av vår synd.

Uten at loven forkynnes i all dens strenghet, får ikke evangeliet noen mening. Evangeliet blir da den «usle mad». Noe vi har hørt før. Det trenger vi da ikke å høre om igjen, synes vi. Kom med noe nytt! Men når loven har ført oss ut på kanten av afgrunden, når vi ser at vi er redningsløst fortapt, når vi ser at Gud ikke kan tåle den minste synd og urett, ikke den minste syndige tanke, da roper vi til Gud om nåde, da smaker vi sødmen i evangeliet, når det forkynnes. Og evangeliet er at Jesus, Guds Sønn har tatt straffen for våre synder i vårt sted og oppfylt Guds lov i vårt sted, så han kan tilgive oss alle våre synder.

Han tilgav oss allerede da vi som spebarn ble døpt. Fordi de små spebarn har også bruk for tilgivelsen. De spede barn har det vi kaller arvesynd. Derfor har de bruk for tilgivelse, og det får de små barn i dåpen. Gud tilgiver oss også på nytt og på nytt i skriftemålet og i nattverden. Og vi får tilgivelsen forkynt gjennem prekenen. For på prekestolen forkynner presten evangeliet om syndernes forlatelse, for at du og jeg skal trøstes på nytt og på nytt og få i hvile i evangeliet om Guds nåde.

Døperen Johannes forkynte loven. Han forkynte virkelig loven. Men han forkynte også evangeliet: Han pekte på Jesus og sa: Se, der er Guds lam som bærer verdens synd. Jødene hadde i lang tid ofret lam templet. Disse ofringer kunne ikke i seg selv ta bort en eneste synd. Disse offringer var kun forbilleder på ham som skulle komme og sone for all verdens synd, nemlig Kristus når han dør på korset. Nå er han kommet! Se der er Guds Lam! Han er det rette offerlam! Og han er her nå, sier Johannes.

Og han er også hos oss. Han er i nadverdens hellige sakrament. I sine hender holder presten det ofrede Lam, som er ofret for våre synders skyld, brød og vin som er velsignet med Guds ord og derfor samtidig er Jesu sanne legeme og blod. Og vi synger i ærefrykt og tilbedelse, O du Guds Lam som bar all verdens synder! Miskunn deg over oss! Giv oss din fred og velsignelse.

Døperen Johannes forkynte lov og evangelium, loven forat mennesker skulle se at de var fortapte – de skulle bli skyldige overfor Gud, og evangeliet forat de skulle komme til tro på det Lam som bar all verdens synd, så de skulle bli evig salige. Her er han et forbillede for alle Guds ords predikanter.

Neste weekend skal vi feire våre kjære pastor Leif som har vært prest i vår kirke i 40 år. I alle disse år har han søndag efter søndag utrettelig stått på prekestolen og forkynt lov og evangelium.

Evangeliet er ikke noe vi kan, så vi ikke behøver å høre det flere ganger. Nei, det må formidles på nytt og på nytt til fattige syndere fordi loven viser oss på nytt og nytt hvem vi er. Derfor trenger vi om igjen om igjen å høre evangeliet og få tilsagt oss syndernes forlatelse i preken, skriftemål og nattverd. Gud er ikke nærig når det gjelder sin nåde. Han tilgiver deg ofte og gjerne.

En stor luthersk teolog, Walther, det finnes en bok av ham, Lov og evangelium (Law and gospel). har sagt følgende om forkynnelsen: «Loven først, men evangeliet mest.» Det er et viktig ord til oss som forkynner. Fordi vi så lett kommer inn i lovstrev, vi får ikke nyte evangeliets frihet. Men Kristus har jo kjøpt oss fri fra lovens forbannelse. Idet han ble en forbannelse for oss - i vårt sted. Der er ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, for Jesus tok fordømmelsen i vårt sted.

Du kjenner på en sår samvittighet for så mange ting. Det er så mange ting som du skulle ha gjort som du ikke får gjort. Det er så mange unnlatelsessynder. Og så føler du deg dømt i din samvittighet. Men hvorfor føler du deg dømt i din samvittighet? Fordi loven pirker bort i deg. Loven vil ha adgang til din samvittighet. Men der får han ikke lov å være. Du er fri. Kristus har kjøpt deg fri!

Carl Oluf Rosenius, noen av dere kjenner hans navn. Stor predikant fra 1800-tallet i Sverige. Han sa en gang – jeg tror det er han som har sagt det: «I brudekammeret skal kun brudgommen være. Og ingen fremmed». I din samvittighet gjelder kun nåden og tilgivelsen, der skal kun Kristus være. Ingen fremmed. Loven er den fremmede gjest. Luther kaller loven for Guds fremmede røst.

Loven skal ikke være i din samvittighet. Du skal får være fri i din samvittighet. Kristus har kjøpt deg fri fra lovens forbannelse. Du er ikke lenger under loven, men under nåden. Det er meget lett for oss å komme inn i et lovstrev som kristen. Det er fordi vi er loviske av natur. Det er naturlig for oss å tenke at når vi er gode, så er Gud tilfreds med oss, når vi gjør det onde, eller ikke gjør det vi skulle gjøre, så er Gud misfornøyd med oss.

Saken er at du kan aldri bli sånn i deg selv at Gud blir tilfreds med deg. Du kan aldri oppfylle Guds lov, sånn at du får et godkjent-stempel av Gud.

Nei, du er avhengig av en helt annens lovoppfyllelse til det. Nemlig Kristi lovoppfyllelse. Og han gir sin lovoppfyllelse til deg og sier: Værsågod, den er din. Gud er ikke, og blir aldri tilfreds med deg, men han er tilfreds med Jesus, og han gjelder i ditt sted. Derfor hviler Guds velbehag over deg, fordi han ser deg, ikledd Kristus. Gud fryder seg over deg fordi du er ikledd rettferdighetens kappe, Kristi rettferdighet, godhet og hellighet.

Jeg har vel fortalt det før, men det var sånn at da jeg var en ganske ung kristen strevde jeg under loven. Det var alt jeg skulle gjøre og være for at jeg skulle kunne kalle meg en kristen. Så var det en dag, jeg arbeidet i et gartneri, og gikk og nynnet på en kristen sang som ble sunget mye på den tiden: Refrenget var sånn: Alt det du trenger (det du har bruk for) for himmel og jord er gjemt i det ene ord Jesus!

Da gikk som det som et lys opp for meg, dette som jeg også hadde hørt i forkynnelsen, at jeg hadde alt i Jesus. Alt jeg hadde bruk for, for å kunne kalle meg en kristen var i Jesus. Og jeg begynte å legge merke til når jeg leste i Bibelen hvor ofte det sto i Ham, ved Ham osv. Evangeliet handlet slett ikke om meg og hva jeg kunne få til, evangeliet handlet om det Jesus hadde gjort og fått til. Det ble et ganske annet liv, en glede og fryd over hva jeg hadde i Jesus. Dette er også prekenes hovedsak: Å fortelle hva vi eier i Kristus. Det er evangeliet. Og det skal vi som predikanter forkynne rikelig, fordi vi mennesker er så loviske av natur.

Loven først, men evangeliet mest, og evangeliet er kort fortalt en forkynnelse av hvem Jesus er og hva vi eier i Ham.

Evangeliet var også døperen Johannes sin hovedoppgave, selv om han forkynte kraftfullt om hva Gud krever av oss i sin lov. Han pekte på Jesus og sa:

Se, der Guds Lam. Da ble det håp for de som var sønderknust under hans lovforkynnelse. Dette var også Martin Luthers hovedsak. Det er så talende det billede vi har av ham på prekestolen i Wittenberg. Han står og peker mot altertavlen, på den korsfestede Kristus. Se Ham! Du har alt i Ham!

To av døperen Johannes sine disipler hører evangeliet som Johannes forkynner, og de bliver draget hen til Jesus. De blir draget hen til Jesus ved å høre om hvem han var, og hva han skulle gjøre til frelse. Han skulle bære, ta straffen for all verdens synd. Se der Guds Lam, sa Johannes.

Hvem Jesus var – at han var Guds sønn - hadde Johannes også fortalt. Vi ser i verset like før vår tekst (v 34) hvordan døperen Johannes vitnet om det han hadde sett og opplevd ved Jesu dåp. Og han sier: Jeg har set det, og jeg har aflagt det vidnespyrd at han er Guds Søn Disse to menn var disipler av Johannes, men Johannes ville at de skulle høre Jesus selv, lære av ham, følge ham. Døperen Johannes ville ikke selv ha tilhengere, han ville at de skulle komme til Jesus, drages hen til Jesus, og det skjer ved hans forkynnelse om Jesus som Guds Sønn og Guds Lam. Disse to, den ene er nok evangelisten Johannes (han nevner aldri sitt eget navn når han skriver sitt evangelium) og den andre Andreas – de følger efter Jesus, måske litt stille og forsiktig til å begynne med, de tør liksom ikke henvende seg til ham. Men Jesus tar selv tar initiativet og sier: Hva vil I? De sier: Rabbi, hvor bor du? De ville vite hvor han bodde, for å kunne besøke ham, være hos ham og lære av ham. Jesus sier: ”Kom og se!” De gik med og så, hvor han boede, og blev hos ham den dag; det var ved den tiende time.  Det var så skjellsettende det som nå skjedde at Johannes som forteller dette i sitt evangelium måtte bare si det: Dette skjedde akkurat ved den tid på dagen.

Det er alltid skjellsettende for vårt liv når vi får møte Jesus, og han vil ha oss i tale gjennom sitt ord. Det blev da mange timers undervisning af den Herre Jesus. Andreas, forteller senere hva han har opplevd hos Jesus, til sin bror, Simon, (som Jesus vil komme til å kaller Kefas, eller Peter) Andreas sier til sin bror, Simon: Vi har mødt Messias. Og så fortelles det videre om hvordan Jesus kaller Filip og sier: Følg meg. Filip forteller så Natanael om Jesus, og sier: Ham som Moses har skrevet om i loven, og ligeså profetene har vi mødt, Jesus, Josefs søn, fra Nazaret.

Hvordan ble Andreas og Johannes og de andre, Jesu disipler? Ved å lytte til det evangelium døberen Johannes forkynte, om hvem Jesus var og hva hadde gjort – eller skulle gjøre - til frelse. Det samme hører vi når Filip kaller Natanael. Ham som Moses har skrevet om i loven, og ligeså profetene har vi mødt, Jesus, Josefs søn, fra Nazaret.

Det samme budskap skal vi gå med idag, når disipler skal vinnes for Jesus. Vi forkynner om Guds Sønn, at han er Guds offerlam, vi forkynner om ham som Moses har skrevet i Det gamle testamentet, og var lovet skulle komme for å bli verdens Frelser.

For å forkynne dette budskap har Gud innstiftet det vi kaller prekenembetet. Jesus kalte sine apostler til å forkynne evangeliet om ham. Vi kaller idag prester som skal forvalte Ord og sakrament.

Og her er døperen Johannes også et forbillede. For Johannes ikke bare forkynte. Han døpte også. Hans dåp var omvendelsens dåp til syndenes forlatelse. Dermed ser vi at både Ord og Sakrament er de midler Gud bruker for at et menneske skal komme til tro, til at et menneske skal bli Jesu disippel.

I en forklaring til Luthers katekisme, står der:

”Gud selv sendte Johannes for å døpe, og Jesus Kristus befalte senere sine disipler å gå ut i hele verden, undervise alle folk og døpe dem i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn, (som der står i misjonsbefalingen i Matt 28:19-20: Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.”) 

Det er altså ved Ord og Sakrament vi blir Jesu disipler, ved evangeliets ord og ved den hellige dåp. I tillegg til dåpens sakrament blev nadverdens sakrament innstiftet, iden natt han ble forrådt. Nadverdens sakrament gir oss også syndenes forlatelse, som også dåpen gjør det. Derfor samler Augustana 5 i våre Bekjennelsesskrifter det hele og sier: For ved Ordet og Sakramentene som midler blir den Hellige Ånd givet, han som virker troen, hvor og når Gud vil, i dem som hører evangeliet. Gud bruker altså disse midler – Ord og sakrament - for at vi skal komme til tro.

Gud kaller tjenere som formidler disse gaver, for å give oss syndernes forladelse. Derfor står der i begynnelsen av denne artikkel i Bekjennelsesskriftene (Aug 5) For at vi skal komme til denne tro, er der innstiftet en tjeneste med å lære evangeliet og meddele sakramentene. 

Til å forvalte disse midler, ord og sakrament kaller altså Gud tjenere.

Døperen Johannes var en sådan tjener. Gud kaller også menn i dag til å være Ordets tjenere. For: .. hvordan skal de påkalde ham, som de ikke er kommet til tro på? Hvordan skal de tro på ham, som de ikke har hørt om? Hvordan skal de høre, uden at nogen prædiker?  Og hvordan skal nogen prædike uden at være udsendt? – som der står skrevet: »Hvor herligt lyder fodtrinene af dem, der bringer godt budskab!« Rom 10:14-15.

Også i dag vil Gud ha kalte tjenere som forkynner ordet og forvalter sakramentene. Paulus skriver i sitt brev til Titus: Når jeg lod dig blive tilbage på Kreta, var det, for at du skulle ordne, hvad der endnu stod tilbage, og indsætte ældste i byerne, sådan som jeg havde pålagt dig det. Tit 1:5.

Ældste, det er det samme om prester. Det er Guds vilje at prekenembetet skal opprettes i menigheten. At kirken skal ha prester. De skal forkynne evangeliet, de skal forvalte sakramentene og vokte Guds menighet.

Vær hyrde for Guds hjord, sier Peter i 1 Pet 5,2, til prestene i de menigheter som hans brev er skrevet til.

En sånn hyrde har dere hatt i Leif, i hans trofaste tjeneste i 40 år. Vi vil be om Guds rike velsignelse over hans fortsatte arbeide som prest, og vi ber samtidig om at Gud kaller en ny tjener som kan hjelpe ham og etterhvert overta efter ham.

Vi beder om en hyrde, (det er jo det pastor betyr), som vokter og beskytter sine får mot alle fiender av Ordet, og forkynner Guds frie nåde i Jesus Kristus for hungrige og tørstige sjele, som leder sine får til det stille vann og de grønne enge, nemlig det livssalige evangelium om Jesus og hva han har gjort for oss, til tro, til hvile, trøst og vederkvegelse.

Amen

Tilbage til prædiken-oversigtDen evangelisk-lutherske Frikirke. post@vivit.dk