Jeres hjerte må ikke forfærdes!

Preken, Århus 17. april 2016, Sigmund Hjorthaug

Johannes 14,1-11
Jeres hjerte må ikke forfærdes! Tro på Gud, og tro på mig! I min faders hus er der mange boliger; hvis ikke, ville jeg så have sagt, at jeg går bort for at gøre en plads rede for jer? Og når jeg er gået bort og har gjort en plads rede for jer, kommer jeg igen og tager jer til mig, for at også I skal være, hvor jeg er. Og hvor jeg går hen, derhen kender I vejen." Thomas sagde til ham: "Herre, vi ved ikke, hvor du går hen, hvordan kan vi så kende vejen?" Jesus sagde til ham: "Jeg er vejen og sandheden og livet; ingen kommer til Faderen uden ved mig. Kender I mig, vil I også kende min fader. Og fra nu af kender I ham og har set ham."
Filip sagde til ham: "Herre, vis os Faderen, og det er nok for os." Jesus sagde til ham: "Så lang tid har jeg været hos jer, og du kender mig ikke, Filip? Den, der har set mig, har set Faderen; hvordan kan du så sige: Vis os Faderen? Tror du ikke, at jeg er i Faderen, og Faderen er i mig?
De ord, jeg siger til jer, taler jeg ikke af mig selv; men Faderen, som bliver i mig, gør sine gerninger. Tro mig, at jeg er i Faderen, og Faderen er i mig; hvis ikke, så tro på grund af selve gerningerne.

Trøsterige ord
Det er trøsterige ord Jesus siger i begynnelsen av vår tekst. Kendte ord som gerne har fulgt oss gennem livet. Ord vi har hørt sitert og sitert for oss selv. Jeres hjerter forfærdes ikke! Tro på Gud, og tro på mig! Der er mange ord om det at ikke være bange i Bibelen. Man har funnet at Frygt ikke, sies 365 gange i Bibelen, altså like mange gange som der finnes dage i året. Mon ikke fordi vår Herre og Frelser visste at vi hadde brug for at høre det hver eneste dag!

Jesus sier dette til sine disiple som noe av det siste! Det er lige før han skal lide og dø. Han har fortalt sine disiple hva som skal ske med ham, ikke lenge derefter. Ikke merkeligt at de var bange og engstelige. De hadde vandret med ham i tre år. Til ham kunne de gå med alle ting. Han var deres Herre og Mester. Men nå skulle han tages fra dem. Jesus gruede for det som nu skulle ske med ham. Han skulle nagles til et kors. Han skulle blive et sonoffer for all verdens synd. Han gruede. Han sa til sin Far: Herre, frels mig fra denne time, dog nei, derfor er jeg er kommet til denne time. Han sa En dåb har jeg at døbes med, og hvor ængstes jeg, indtil den er fuldbyrdet! Luk 12,50.

Men på tross av hans engstelse og gru for hva som skulle ske med ham, er det ikke det han tenker på her han sitter med sine disiple ved det siste måltid. Det er deres ve og vel! Jeres hjerter forfærdes ikke! Han havde elsket sine egne, som var i verden, og han elskede dem indtil det sidste. (Johs 13,1) Der rundt bordet ved det siste måltid satt en som skulle forråde ham, og en som skulle fornekte ham. De skulle alle flykte. Og svikte sin Herre. Det visste han. Men han holdt likevel ikke opp å være deres gode og omsorgsfulle Herre og Mester. Han elskede dem indtil det sidste.

Han sier litt senere i samtalen rundt bordet: Jeg vil ikke efterlade jer Faderløse, jeg kommer til jer. Jeres hjerter må ikke være forfærdet og ikke være modløst. I har hørt, at jeg har sagt til jer: Jeg går bort, og jeg kommer til jer. Han gikk bort, for at gøre en plads rede for oss. Det gjorde ved sin lidelse og død. En plads i det himmelske rige, i evigheten, men også en plass i hans rige her på jorden, hans kirke i verden. Han har gitt oss et hjem i sin kirke på jorden. Her får vi være sammen med ham, her får vi være hos ham, der hans ord leses og forkyndes, og der hans legeme og blod deles ud i nadverden. Jeg vil ikke efterlade jer faderløse; jeg kommer til jer. Han ville sende Ånden, trøsteren, den annen talsmand, som skulle være hos oss og i oss. Og der Ånden er, der er også han selv. Han kommer til os. Jeres hjerte må ikke forferdes. Tro på Gud og tro på meg! Hvilke trøsterige ord. I alle livets situasjoner.

Jesus er vejen
Jeg går bort, sier Jesus: Og hvor jeg går hen, derhen kender I vejen. Thomas sagde til ham: Herre, vi ved ikke, hvor du går hen, hvordan kan vi så kende vejen? Jesus sagde til ham: Jeg er vejen og sandheden og livet; ingen kommer til Faderen uden ved mig. Det finnes ingen annen veitil himmelen enn Jesus Kristus. Der er ikke frelse i nogen anden; ja der er ikke givet mennesker noget annet navn under himlen, ved hvilket vi skal bli frelst. Apg 4,12. Jesus er veien til himmelen. Der finnes ikke noen annen vei. Noen tenker at jeg tror på Gud, men dette med Jesus, det vet jeg ikke rigtig, om han var Guds Søn osv. Men vil du ha med Gud å gjøre, må du ha med Jesus å gjøre. Der er ingen vei til Gud utenom Jesus Kristus. Ingen kommertil Faderen uden ved mig.

En ryddet vej
Når Jesus sier Jeg er veien, så kan man tenke på hva Esajas sier: Der skal være en ryddet vei …for resten av hans folk, Es 11,16 (norsk oversettelsde). Frelsens vei er en ryddet vei. Det er ikke sånn at du må tage hakke og spade frem og selv bygge veien til himmelen. Det er det mange som prøver å gjøre i dag. I alle religioner unntatt i kristendommen, er man veiryddere. Man strever med å bygge veien til himmelen. Men det er forgjeves. Det lar seg ikke gjøre. Også innenfor kristenheten, er der tanker om at vi må nok også gjøre noe selv. I den romersk-katolske kirke heter det: - Det er ikke nok med Jesus, du må også gjøre gode gjerninger! Men ikke bare der. Også innenfor den protestantiske kirke finnes der sådanne tanker: - Du må også bidra med noe selv! Veien er ikke helt ferdig! Du må nok ta en hakke å rydde bort det lille som er igjen, selv om Jesus har gjort det meste!

Men der er ikke noe mer å rydde vekk. Ikke en eneste sten. Der er en ryddet vei. Hvordan ryddet Jesus denne vei? Ved sitt hellige liv, som han levet for oss, så han kunne give os sin rettferdighet Og ved sin død på korset så han kunne give oss syndernes forladelse – for alle våre synder. Det er dette som fra gammelt kalles Jesu aktive og Jesu passive lydighet. Hans aktive lydighet var at han oppfylte alle lovens bud for oss Han ble født under lovenfor at købe os fri fra loven. Så loven ikke skulle fordømme oss. Loven kan ikke anklage oss mer, for når loven kommer og anklager deg og sier: Du har ikke oppfylt loven. Derfor er du under anklage. Du må gå rundt og ha dårlig samvittighet for alt det du skulle, men ikke har gjort og for alt det du ikke skulle ha gjort, men som du likevel gjorde. Du anklages av loven. På nytt og på nytt. ”Loven anklager alltid”. Da kan du si til loven: Nei, jeg har ikke oppfylt dine bud, men det er annen som har gjort det i mitt sted. Gå til ham i stedet og spør ham om han har oppfylt loven. For han har gjort det i mitt sted. Da må loven tie. Den kan ikke anklage deg mer, for Jesus har oppfylt loven til punkt og prikke. Han gjorde det for deg. Hans lovoppfyllelse er din, du som aldri klarer å oppfylle loven, du får eie Jesu lovoppfyllelse! Det er dette som er evangeliet om hans aktive lydighet. Han var lydig i alle ting for at du ikke skulle gå rundt og ha dårlig samvittighet.Når loven anklager deg for alt du skulle ha vært og gjort og for alt du ikke skulle ha gjort, så kan du vise til Jesus. Han er din stedfortreder. Hans liv gjelder i ditt sted.

Så kan man tenke: Når det kun er hva Jesus har gjort til frelse som gjelder, så kan man jo leve som man vil! Det spiller da likevel ingen rolle. Paulus tar dette opp bl a i Romerbrevet.Han sier: Hvad følger nu heraf? Skal vi blive i synden, forat nåden kan blive så meget større? Aldeles ikke! Hvordan skulle vi som er døde fra synden, stadig kunne leve i den? Eller ved I ikke , alle vi som er blevet døbt til Kristus Jesus, er døbt til hans død? Vi blev altså begravet sammen med ham ved dåben til døden, for at også vi, sådan som Kristus blev oprejst fra de døde ved Faderens herlighed, skal leve et nyt liv. Og litt senere i samme kapittel sier Paulus: Hvad da? Skal vi synde, fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Aldeles ikke! Ja, hvordan kan vi det! Hvordan kan vi tenke sådan! Hvordan kan jeg gøre det mot Han som har gjort alt for meg,som har levet et liv under fornedrelse, et liv under loven, han som selv var lovens giver og lovens Herre, og har givet meg sin lovoppfyllelse for at jeg skulle eie hans retferdighet. Evangeliet om hva han har gjort til frelse, skaper et nytt sinn i oss, som vil det han vil. Dette sinn som også var hos Josef – som vi leser om i Det gamle testamentet. Da Josef blev lokket til at bryte det 6. bud av Potifars hustru. Josef sa: Hvor skulle jeg så kunne gøre noget så ondt og synde mod Gud? 1 Mos 39,9. Men vi har fortsatt vårt kød, som stadig vil det onde, som stadig lader seg friste til alt ondt. Derfor må vi stadig høre loven. Loven skal legges på vårt kød – men ikke på vor samvittighet. Vi er fri fra loven i vår samvittighet, men vort kød er ikke fritt til at gøre hva det vil.    Brødre, I blev kaldet til frihed. Brug blot ikke friheden som et påskud for kødet, Gal 5,13.

Kristus har oppfylt loven for oss. Han har ryddet vejen til himmelen for oss, med sitt fullkomne liv og med sin død for oss på korset. Der er ikke noe mer å rydde vekk. Ikke en eneste sten. Det er en ryddet vei. Av nåde er I frelst, ved tro, og det ikke av dere selv. Det er en Guds gave. I dette skal du få leve, og få nyde av Guds godhed, bamhjertighet og omsorg hver eneste dag, fordi han er deg god for Jesu skyld.

I Kristus ser vi Gud
Så til sist litt om Filips innspill i samtalen rundt bordet. Tidligere var det Thomas, som hadde sagt: "Herre, vi ved ikke, hvor du går hen, hvordan kan vi så kende vejen? Nå er det Filips tur. For Jesus har nettopp sagt: Jeg er vejen og sandheden og livet; ingen kommer til Faderen uden ved mig. Kender I mig, vil I også kende min fader. Og fra nu af kender I ham og har set ham." Da er det Filip tager ordet ved denne samtale og sier: "Herre, vis os Faderen, og det er nok for os." Jesus sagde til ham: "Så lang tid har jeg været hos jer, og du kender mig ikke, Filip? Den, der har set mig, har set Faderen; hvordan kan du så sige: Vis os Faderen? Tror du ikke, at jeg er i Faderen, og Faderen er i mig?

Den, der har set mig, har set Faderen. Kan man se Gud? Ja, men ikke i hans hellighet, herlighet og makt. Når Moses sto foran den brennende tornebusk, fikk han høre Guds røst inne fra busken: "Du må ikke komme nærmere! Tag dine sandaler af, for det sted, du står på, er hellig jord." Så står der:" Da skjulte Moses sit ansigt, for han turde ikke se Gud. Ingen kan se Gud i hans hellighet og herlighet å leve. I   2 Mos 33 er det en annen fortelling om Moses. Der sier Moses til Herren: »Lad mig dog se din herlighed!« Men Herren svarer: » v20 Du får ikke lov at se mit ansigt, for intet menneske kan se mig og leve.« v21  Og Herren sagde: »Her hos mig er der et sted; stil dig på klippen. v22 Når min herlighed går forbi, stiller jeg dig i klippespalten og dækker med hånden for dig, til jeg er kommet forbi. v23  Derefter tager jeg min hånd væk, så du får mig at se fra ryggen (se mig bagfra). Mit ansigt må ingen se.«

I Kristus ser vi Gud, men vi ser ham bagfra, vi ser ham ikke i hans herlighet, men i hans fornedrelse. Vi ser Gud som et hjelpeløst barn i en krybbe. Vi ser ham som et vanlig menneske i Palestina, der han arbeidet med et alminnelig arbeid, han var tømmermann. Vi ser ham på hans vandring med sine disiple i tre år, i ringe kår. Der var intet glamorøst og herligt ved Ham. Vi ser ham i hans dype fornedrelse i lidelse og død på korset. I Kristus ser vi Gud bagfra. Vi ser ham ikke i hans herlighet, men i hans fornedrelse. Der er vår Gud.

Vi ser ham i hans foraktede Ord, vi ser ham i tre håndfull vann i dåpen, vi ser ham i et lite stykke brød og noen dråper vin i nadverden. Der er vår Gud. Ham samles vi om. Ham lovpriser vi. Ham skal vi en gang få se i hans herlighet, når han kommer med skyene, og vi lever i forventning til den dag da han skal åpenbares i herlighed.

Lovet være Gud og velsignet i all evighet som med sitt ord har trøstet, lært, advart og formant oss. Må hans ord stadfestes i våre hjerter så vi ikke blir glemsomme hørere, men stadig vokser i kristelig tro, håp og kjærlighet og tålmodighet inntil enden og så tilslutt blir evig salige ved hans elskede Sønn, Jesus Kristus, vår Herre. Amen

Lagt på www.vivit.dk 20.04.2016