| Oversigt |
|
|
"Synde-bæreren"
Langfredag 2021, Sigmund Hjorthaug
Salmer, bønner og tekstlæsninger
Esajas 53,2b-4a
Hans skikkelse havde ingen skønhed,
vi så ham, men vi brød os ikke om synet.
Foragtet og opgivet af mennesker,
en lidelsernes mand, kendt med sygdom,
én, man skjuler ansigtet for,
foragtet, vi regnede ham ikke for noget.
Men det var vore sygdomme, han tog,
det var vore lidelser, han bar.
Tre gange i dette kapitel (53) bruger profeten Esajas ordet bar eller bærer.
Det var vore lidelser, han bar, leste vi.
Senere i kapitlet står der: Han bærer på deres synder (v11).
Og tredje gang: Han bar de manges synder (v12).
Esajas gentager dette ord, for å slå fast det som Jesu lidelse på korset drejer sig om.
Han er "synde-bæreren."
Han bar våre synder allerede da han ble døpt i Jordan av døperen Johannes. Han hadde ingen egne synder å bekjenne da han ble døpt. Han bekjente våre synder, for han tok på seg skylden for våre synder. Døperen Johannes sa om ham: Se der er Guds Lam som bærer verdens synd!
Og idag på Langfredag tok han endegyldig straffen for alle våre synder, da han døde på korset. Han bar våre synder, de ble lagt på ham. Så om du, end i denne stund, bærer på en synd i ditt hjerte, du kjenner deg tynget ned, din samvittighet plager deg, så skal du vite, at han har tatt den fra deg, du skal slippe å bære den. Du skal slippe å gå rundt med dårlig samvittighet, for han har tilgivet deg alle dine synder. (Også den du tenker på i denne stund).
Det gjorde han allerede da du blev døpt, og han tilgiver deg daglig alle dine synder, når du sier i Fadervår: Forlad os vår skyld, som vi også forlader våre skyldnere. Og det gjør han, som Luther sier i forklaringen til den tredje trosartikkel: I den hellige kristne kirke (eller den hellige kristenhed) tilgiver han dig daglig alle dine synder. Det kan han gjøre fordi han tok straffen for dine synder, han tok ansvaret for dem. Han ble straffet for at vi kunne få fred, ved hans sår er vi helbredt (v5). Så er du fri, du er løst fra din synd og din skyld.
I siste vers i dette kapitel hos Esajas står der: Han bar de manges synd og trådte i stedet for syndere (v12). Jesus er din stedfortreder. Han går inn i ditt sted og tar på seg din skyld. Isteden gir han deg sin rettferdighet. Det er det «salige plassbytte» som de gamle talte om. Han tar din synd, og du får hans rettferdighet.
Min tjener bringer retfærdighed til de mange, leser vi i dette kapitel hos Esajas, og han bærer på deres synder (v11). At det var vår straff Jesus bar, er en hovedsak for Esajas, det er en hovedsak også for alle de fire evangelister.
Alle de fire evangelister forteller om Jesu lidelse og død, og det er selve hovedbudskapet i evangeliene. Man har sagt at evangeliene er som lange innledninger til det som fortelles om Jesu lidelse, død og oppstandelse.
Kristi stedfortredende lidelse og død for oss er en hovedsak i Bibelen, det er en hovedsak i vår forkynnelse, det er en hovedsak i kirken. Derfor har vi et krusifiks med Kristus på korset i sentrum for vårt blikk når vi ser hen til alteret i kirken. Det er også en hovedsak i vår gudstjeneste, når vi synger O, du Guds Lam, som bar verdens synder.
Når vi leser om Jesu lidelse og død – som vi har gjort idag – skal vi tenke på at Han gjorde det for oss. Han gjorde det i vårt sted. Pilatus sa om Jesus: Jeg finner ingen skyld hos ham, jeg finder ham ikke skyldig. Nei, han var uskyldig, likevel lot han seg fange som en forbryder, og lide straffen som en forbryder, lot seg piske, lot dem sette en krans av torner på hans hode, lot seg slå, lot seg spikre til et kors som en røver og morder, som en som hadde gjort de mest grove synder. Hvorfor? Det skjedde fordi han bar de manges synd og trådte istedet for syndere.
Jesus tok all verdens synd på seg, like fra Adams synd til de mest grove synder som mennesker gjør den dag idag. Han bar det alt sammen på sitt legeme opp på korset og sonet for dem. Se, det Guds Lam som bærer verdens synd. Jesu soning av våre synder var forutsagt i Det gamle testamentet i Bibelen. Ofringene i Det gamle testamentet pekte frem i mot Langfredag for over to tusen år siden hvor Jesus sonet for all verdens synd.
Det var da Jesus ble gjort til synd for oss, som Paulus sier i 2.Kor 5: Ham, der ikke kendte til synd, har Gud gjort til synd for oss, forat vi kunne bli rettferdige for Gud (v 21). Hebreerbrevet sier at vi hadde brug for en stedfortreder. Det står: En sådan ypperstepræst, dvs stedfortræder, trængte vi til, en der er hellig, uskyldig, skilt ud fra syndere og ophøjet til himlene - en som kunne ofre seg selv for våre synder (7, 26-27). Det gjorde Jesus en gang for alle da han bragte sig selv som offer (v 28). Og så står der videre i Hebreerbrevet: Hovedsagen i det der her siges, er, vi har en sådan yppestepræst (8,1).
Igjen – hovedsagen- hovedbudskabet i Hebreerbrevet – ja i hele Bibelen - er denne stedfortræder, som gik i vårt sted og bar våre synder forat du og jeg skulle slippe å ta straffen for dem. Så vi ikke skulle blive fordømt for våre synder. Som Paulus siger i Romerbrevet: Så er der da nu ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. Vi bliver ikke fordømt fordi han har tatt vår plass, og blev fordømt i vårt sted, og vi får eie hans fullkomne rettferdighet. Det gjelder alle, det gjelder også deg og meg.
Amen.
Den evangelisk-lutherske Frikirke. Lagt på www.vivit.dk 02.04.2021. post@vivit.dk