“Seeing the World through the Word” [At se verden gjennom Ordet]

Oversigt
Søgemaskine

2. Advent, 4. december 2016 i Gratiakirken i Aarhus. Pastor Brandt Klawitter, Oslo.

Romerbrevet 15,4
Alt, hvad der tidligere er skrevet, er jo skrevet, for at vi skal lære af det, så vi med udholdenhed og med den trøst, som Skrifterne giver os, kan fastholde håbet.

Det finnes en utfordring som hver kristen møter. Sannsynligvis er det den største utfordringen i livet vårt. Den er dessuten også forbundet med alt som har med vår tro å gjøre. Denne utfordringen blir ikke mindre for oss mens verden blir eldre og Herrens gjenkomst kommer nærmere. Hva snakker jeg om? På engelsk kan man si: Seeing the world through the word. På norsk kan man kanskje si: Å se verden gjennom Ordet. Det er utfordringen å la Bibelen ha sin kraft og autoritet. Det er utfordringen å la Guds ord tale som den Hellige Ånd vil tale. Det er utfordringen å la skriften forme og bestemme våre liv istedenfor at vi former og bestemmer skriften.

I dagens episteltekst vises denne utfordringen. Paulus skriver: Alt, hvad der tidligere er skrevet, er jo skrevet, for at vi skal lære af det… Her ser vi at Gud vil at hver eneste av oss skal være lærlinger (disippel/den som lærer) av Hans ord—hvert eneste ord. Alt sier teksten vår. Her ser vi at Gud ikke gav oss sitt ord, som barnefortellinger, myter, eller betydningløs menneskelig litteratur . Tvert imot gav Han sitt ord til oss som den aller viktigste skrift som finnes . Det vil si: Da Moses skrev om verdens begynnelse og historien om det jødiske folk i 1. Mosebok eller da Davids sanger ble skrevet ned, eller da prekener og handlingene til profetene ble skrevet ned på en bokrull —allerede da bled et gjort for oss. Det var skrevet ned for at vi skulle lære og ha håp i en mørk og håpløs verden. Det var skrevet slik at vi skulle lære og finne trøst blant sorg, smerte, skyld, og fortvilelse. Det var skrevet for at vi skulle lære å få tålmodighet når det går vanskelig i livet. Disse ordene ble inspirert og skrevet av Gud med oss i tankene. Som Paulus skrev til Timotheus: Det ble skrevet å give oss visdom til frelse ved troen på Kristus Jesus , men og at vi skulle få undervisning, bevis, vejledning og opdragelse i retfærdighed. Det vil si at vi fikk Guds Ord som en linse/brille som vi kan se verden gjennom—for at vi skal kunne se verden ordentlig og ikke som en uklar illusjon.

Før vi viker for langt bort fra teksten vår , la oss tilbringe litt mer tid her. Jeg vil først snakke om hvordan Paulus bruker denne teksten til å hjelpe Romerne til å se verden—gjennom Guds ord. Han skriver: Vi, som er stærke, skylder at bære de svages svagheder og ikke tænke på os selv. Vi skal hver især tænke på vor næstes gavn og opbyggelse. For heller ikke Kristus tænkte på sig selv, men som der står skrevet: »Mig har spotten ramt fra dem, der spotter dig.« (Rm 15:1-3)

Disse tre versene umiddelbart før teksten vår . Her presenterer Paulus Kristi kjærlighet som eksempel, par excellance, til hvordan de kristne skal elske sin neste. Her minner Paulus Romerne og oss om at Kristus ikke kom til verden med en hovmodig, nedlatende holdning. Han kom ikke med en tanke om at han var for stor til å hjelpe dem som er små i verdens øyne eller for stor og mektig til å rydde opp i menneskenes rot, eller for rettferdig og hellig til å få skitne hender av verdens problemer.

Vi kan ofte tenke og handle slik . Når huset er fullt av rot , når det er problemer på arbeidsplassen eller rundt oss, er ofte vår første tanke å gå bort og la andre ta ansvar for disse problemene. Vi vil at noen andre skal bli skitne og svette, og at noen andre skal bruke tid og energi på dette. Det er sant om man snakker om skitne bleier hjemme og det er sant når man snakker om problemer i kirken, familien og samfunnet . Hvem vil virkelig ta ansvar for andres problemer? Hvem vil være den første til å brette opp ermene sine og hjelpe å rydde opp i rotet i andres liv, slik at de kan komme seg på beina igjen?

Paulus minner oss om at dette er akkurat det Kristus har gjort for deg og for meg. Da det ikke fantes noen annen til å rydde opp syndens rot i livet vårt, brettet Han opp ermene sine. Da det ikke fantes noen annen som kunne redde oss fra døden , ofret Han seg i vårt sted. Da det ikke fantes noen annen som sa, “denne er min. Jeg hjelper ham,” tok Jesus tak i hver en av oss—våre synder, vårt kaos , døden og straffen som vi har fortjent. Han tok helt og holdent ansvar for alt og for oss, og så ble Han den som var ikledd vår skam, synd og skyld. Så reddet Han oss. Takket verden Han for dette?? Nei. Tvert imot. Istedenfor utsatte de han for all lidelse og hat. Så siterer Paulus fra Psalme 69: »Mig har spotten ramt fra dem, der spotter dig.« Det er da i denne sammenheng at Paulus sier: Alt, hvad der tidligere er skrevet, er jo skrevet, for at vi skal lære af det…

Paulus siterte dette Guds Ord om Kristus for at Romerne skulle lære å se dette rett utfra deres egen virkelighet og erfaring. Han skrev det for å hjelpe de Romerske kristne—og oss—å se rett på lidelsen mens vi følger etter Guds vilje. Han viser oss at denne salmen kan være en linse/brille som vi kan få oppmuntring og tålmodighet gjennom mens vi må bære korset vårt. Paulus tegner Jesus for øyene våre slik at vi ikke skal være overrasket når verden forbanner og latterligjør vår tro og livsstil. Har verden akseptert Jesus? Nei. Hvorfor skulle den akseptere oss? Møtte Jesus lidelse mens Han gjorde godt? Hvorfor skulle det være annerleders for oss? Sluttet Jesus å gjøre det gode mot oss bare fordi det kostet ham så mye? Nei. Så skal heller ikke vi bli slitne av å gjøre godt mens vi hjelper dem som er svake, fanget i synd, og ikke kan finne noe hjelp i seg selv. Paulus sier her at det finnes noe å lære—også i dette lille verset. Nei, her og alle andre steder i ordet finner vi en linse /brille til livet.

Dessuten: Dette er ikke den eneste gangen Paulus påminner og oppmuntrer oss om at Guds Ord er en linse /brille til livet vårt . I 1. Korinterbrev 10, skriver han om Israelitter og straffen de fikk da de overtrådde Guds bud. Hva var konklusjonen hans? Han sier: Alt dette skete med dem, for at de skulle være advarende eksempler, og det blev skrevet for at vejlede os, til hvem tidernes ende er nået. Derfor skal den, som tror, at han står, se til, at han ikke falder. Poenget? Bibelen vil lære oss her om syndens fare, om Guds vrede og straff over synd, om vårt store behov om Guds nåde og mildhet på grunn av vår ondskap og våre overtredelser.

Kort sagt: Guds ord er helt klart. Det er skrevet for oss som en linse/brille og lykt til livet. Dine ord er en lygte for min fod, et lys på min sti. Det er skrevet for at vi skal være advart. Det er skrevet for at vi skal lære. Det er skrevet for å irettesette vranglære. Det er skrevet for å gi oss tålmodighet, trøst, slik at vi skal få håp. Guds ord er Guds gave til det syndige menneske, slik som Paulus sier: Men du, bliv ved det, du har lært og er blevet overbevist om! Du kender dem, du har lært det af, og fra barnsben kender du De hellige Skrifter, der kan give dig visdom til frelse ved troen på Kristus Jesus. Ethvert skrift er indblæst af Gud og nyttigt til undervisning, til bevis, til vejledning og til opdragelse i retfærdighed, så at det menneske, som hører Gud til, kan blive fuldvoksent, udrustet til al god gerning. (2 Tm 3:14-17)

Så kommer vi tilbake til dagens tema og til denne velsignede anledning. I dag passer det jo med feiring i takknemmelighet. Gud har velsignet denne menighet med denne skjønne bygningen. For ti år siden ble den dedikert til Guds herlighet, lovprisning, og forkynnelsen av Hans ord og dyrebare evangelie. Siden da er dette stedet, hvor Kristi frelse —for oss mennesker og frelsen vår—blir forkynt hver uke. Siden da er dette stedet, hvor frukten av hans bitre lidelse og herlige oppstandelse er tilbudt syndere. Her er fattige, syndige mennesker erklært fri fra syndens skyld og styrket for livet i Hans tjeneste . Derfor takker vi våre treenige Gud og Herre denne dagen at dere kan kalle på Herrens navn på dette stedet. Vi ber også om Han, at etter sin nåde , lar dere fortsette med det her, hvor Guds herlighet og majestet er reflektert—da bare som en skygge—selv om vi fortsatt er langt borte av den himmelske boligen vår, det nye Jerusalem hvor Herren, Gud den Almægtige, er dens tempel, og Lammet, hvor vi skal være i Guds nærhet i evighet. Slik Johannes Åpenbaring minner oss om: Nu er Guds bolig hos menneskene, han vil bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud vil selv være hos dem. Han vil tørre hver tåre af deres øjne, og døden skal ikke være mere, ej heller sorg, ej heller skrig, ej heller pine skal være mere. Thi det, der var før, er forsvundet.

For nå er vi her og vår oppgave er å stride i rekkene til den stridende kirken. Her, som jeg sa i begynnelsen, er utfordringen både for denne menigheten og for hele den usynlige kirken i verden: Å se verden i lys av ordet, å sette Guds ord—livets linse/brille—på. Og her har vi veldig mye å gjøre. Men, vi må ikke først og fremst tenke på dette arbeid som vårt arbeid. Vi må betrakte det som Guds verk i oss. I dåpen, gjennom evangeliet, har Han skapt oss til dette verk. Ved Åndens kraft fortsetter Han også dette verk: Han, som har begyndt sin gode gerning i jer, vil fuldføre den indtil Kristi Jesu dag, det vil si, Jesu gjenkomst. Og denne dagen står fast og sikker, som vi hørt i evangelietteksten i dag. Til dette sa Jesus: Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldrig forgå. (Lk 21,33)

Hvordan fortsetter vi da med Guds ord som livets linse/brille? Hvordan kan vi “see the world through the word?” Vi hører i Kolosserbrevet: Lad Kristi ord bo i rigt mål hos jer. Undervis og forman med al visdom hinanden med salmer, hymner og åndelige sange, syng med tak i jeres hjerte til Gud. (Kol. 3,16) Her minner Guds ord oss at Kristus vil bo blant oss, i hjertene våre, ved sitt ord. Her, først og fremst, kaller Herrens apostler dere til å fortsette å samles trofast her, hvor Guds ord er forkynnet. Hvis denne bygningen skal ha en framtid i samsvar med sin hensikt, da, mer enn alt annen, må Guds ord gi gjenlyd fra denne prekestolen. Fra denne prekestolen må den lyde til hjerter, hjem og familier. Og der fra ? Det må gi gjenklang i våre hjerter og sinn hver dag. Bare på denne måten kan vi begynne å ha Guds ord som livets linse/brille, bare hvis Kristi ord virkelig skal bo rigt mål hos jer og oss.

For det andre, hvis vi skulle se verden gjennom ordet, må vi være på vakt mot djevelens angrep. Djevelen, slik vi hører i Herrens lignelse, er den Onde som røver det, der er sået i hørers hjerte. (Mt. 13,19) Vi må aldri glemme at djevelens angrep vil slutte førvi er kommet til himmelen.Der Guds ord lyder, vil han angrepe!

Denne advarselen inkluderer ekteskap og familieliv—kirkens barnehage. Jeg nevner dette, fordi der ser vi spesielt mange angrep mot det som Gud vil og sier. Hvor Kristi Ord etablerer og helliggjør ekteskap, hvor det snakkes om en man og en kvinne forbundet sammen til å være fruktbar, hvor de to kommer sammen for å støtte hverandre i kjærlighet og respekt ‘til døden skiller dem ad,’ der vil Satan aldri slutte å skape kaos. Bare hvis vi ser dette gjennom Kristi Ord kan vi se det rett. Verden vil bare ødellegge begrepet om én mann og én kvinne. Verden gir bare råd mot å få barn og så lærer dem gjerne ulydighet. Verden og Satan sier dere at alt annet er viktigere for barna og familielivet enn “det ene som er nødvendig”—deres frelser! Derfor må vi alltid gå tilbake til Guds ord om ekteskap, familie, mann, kvinne, og barn. Vi må holde oss til Hans ord som vil lede oss og føre oss. Vi må lene oss til Guds trofaste løfter—spesielt når verden, vårt kjøtt og djevelen alle vil lede oss vill.

Vi må også se på våre egne liv gjennom ordets linse/brille. Her óg vil Satan prøve å si at vi ikke trenger noen veiledning fra Gud. Han vil si at vi har alle de viktig ste svarene selv, det finnes ingen varig veiledning i denne gamle boken, eller vi trenger ikke bruke tid og energi på åndelig ting. Han sier at vi alle er riktig gode mennesker—i det minste gode nok, slik at vi ikke trenger noen frelser. Dersom dette ikke fungerer, så prøver han å overbevise oss om at våre synder er for store. Det finnes ingen håp om synds tilgivelse og nåde med slike synder. Han vil prøve å overtale oss til at vi er alt annet enn det Guds ord sier. Men Gud være lov og takk! Gjennom bibelens linse/brille oppdager vi hvem vi egentlig er—og bare der! Der ser vi helt klart at våre problemer med synd en går helt til den dypeste krok og den mest skjulte plass i sjelen vår. Der ser vi at vi er totalt syndefulle vrak, et rot som det ikke kan ryddes opp i! Ikke desto mindre ser vi der også at vi er mottakere av uutgrunnelig guddomelig nåde. Vi ser at vår verdi er så stor at Guds egen Sønn kunne leve og dø for oss . Det gjelder for hver eneste her i dag. Det gjelder for dem som er ikke her i dag. Det gjelder for dem i mors liv og dem som nærmer seg døden. Jesu blod gir verdi til alle sider av våre liv—fordi Jesus døde for at vi skulle være gjenløst . Uten bibelen er det ikke i det hele tatt mulig å vite noe om hvem vi er. Men med bibelen lærer vi det som er viktigste til dette livet og det som kommer.

I tillegg, og viktigst av alt, gjennom linsen/brillerne Guds ord gir oss, lærer vi oss å betrakte Gud, hans verk, og hans gaver rett. Det er spesielt viktig fordi disse ting veldig ofte tar formen som Jesus hadde . Og hvilken form er det? Om tre uker skal vi feire Jesu ydmyke fødsel en gang til. Da vil vi høre igjen hvordan den høyeste kongen ble født i de fattigste omgivelser. I et skur lå han i en krybbe. Bibelen, Guds gaver, Guds verk likner ofte Jesu fødsel. Bibelen ser for verden ut som en ufullstendig bok som bare inneholder uperfekte historier og ulike redegjørelser av historie og den guddommelige . Akkurat det vil Satan og verden få oss til å tro. Og sakramenter? Bare brød og vin. Bare litt vann. Ikke noe å se på her. Kirken? Bare en tåpelig samling som ikke vet noen ting om vitenskap og velger å drømme istedenfor å akseptere virkeligheten. Sånn ser det ut i verdens øyne.

Men Guds ord viser oss den sanne virkelighet. Her oppdager vi julens sannhet. Vi ser fakten at vi hilse ingen annen enn Guds Sønn selv, Guds Lam, som bærer verdens synd. Han kommer blant oss. Likeså når vi tar imot evangeliets forkynnelse, Guds lære i Bibelen, er det ikke dumme ord vi hører, men de mest verdifulle, sanne, kraftige ordene av Gud, kongen. Han alene har det evige livs ord! Så la oss være glad over dem og omfavne dem med takknemlig kjærlighet og trofasthet! Lad din barmhjertighed nå mig, så jeg må leve, for din lov (din lære) er min opmuntring. (Ps. 119:77) Dessuten, gjennom Guds ord ser vi at det er ikke bare brød, vin, eller vann, men gjenløsing, rettferdighet og syndenes forlatelse som vi får med Jesu legem og blod og i dåpens vann. Og kirken, menigheten? Intet annen enn en udvalgt slægt, et kongeligt præsteskab, et helligt folk, et ejendomsfolk, for at I skal forkynde hans guddomsmagt, han som kaldte jer ud af mørket til sit underfulde lys. (1 Peter 2:9) Ingen menneskelig øye kunne noen gang se disse tingene. Men gjennom ordets linse/brille—våre livs linse/briller — begynne vi å se disse ting og mye mer .

Og så til slutt hører vi Paulus ord en gang til: Alt, hvad der tidligere er skrevet, er jo skrevet, for at vi skal lære af det, så vi med udholdenhed og med den trøst, som Skrifterne giver os, kan fastholde håbet. Hvert Guds ord vil lære oss. Hvert ord hjelper oss å betrakte våre liv rett. Hvert Guds ord er en gave—en linse/brille vi kan lære å se Gud gjennom, hans frelse og hans verden som den virkelig er. Amen.

Tilbage til prædiken-oversigtDen evangelisk-lutherske Frikirke. Lagt på www.vivit.dk 10.12.2016. post@vivit.dk