Indbyd hvem som helst!

20. søndag efter trinitatis, Århus 18. okt 2015, Sigmund Hjorthaug

Matthæus 22,1-14
Jesus tog til orde og talte igen til dem i lignelser: "Himmeriget ligner en konge, der holdt sin søns bryllup. Han sendte sine tjenere ud for at kalde de indbudte til brylluppet, men de ville ikke komme. Så sendte han nogle andre tjenere ud, der skulle sige til de indbudte: Nu er der dækket op til fest; mine okser og fedekalve er slagtet, og alt er rede. Kom til brylluppet! Men det tog de sig ikke af og gik, én til sin mark, en anden til sin forretning, og andre igen greb hans tjenere og mishandlede dem og slog dem ihjel. Men kongen blev vred og sendte sine hære ud og dræbte disse mordere og brændte deres by.

Så sagde han til sine tjenere: Bryllupsfesten er forberedt, men de indbudte var ikke værdige. Gå derfor helt ud, hvor vejene ender, og indbyd, hvem som helst I finder, til brylluppet. Og disse tjenere gik ud på vejene og samlede alle, som de fandt, både onde og gode, og bryllupssalen blev fuld af gæster.

Men da kongen kom ind for at hilse på sine gæster, fik han dér øje på en, der ikke havde bryllupsklæder på. Han spurgte ham: Min ven, hvordan er du kommet ind uden bryllupsklæder? Men han tav. Da sagde kongen til sine tjenere: Bind hænder og fødder på ham og kast ham ud i mørket udenfor. Dér skal der være gråd og tænderskæren. Thi mange er kaldet, men få er udvalgt."

----

Guds ord består av lov og evangelium. Loven er alt det i Guds ord som sier: Du skal og du skal ikke. Loven er uttrykk for Guds hellighet. Evangeliet er utrykk for Guds kjærlighet. Loven er uttrykk for Guds vrede. Evangeliet er uttrykk for Guds nåde. Guds vrede opptendes mot all synd, ikke kun den synd som finnes i verden, hos dem som ikke tror, men også mot den synd som er i ditt hjerte, du som er en kristen og tror på Jesus. Han er fortærende ild mot all synd.

Men han er også nådig og barmhjertig og tilgir synder for Jesu skyld. Paulus sier I Rom.11, 22: Se derfor Guds godhet og strenghet - strenghet mot dem som er falt, men over deg er Guds godhet, så sant du holder fast ved hans godhet.

I evangelieteksten idag møter vi både Guds godhet og strenghet. Vi møter Gud både i loven og i evangeliet. Det glade budskap går ut til alle uten unntak : Alt er rede. Kom til brylluppet! Det står ikke mer tilbake å gjøre. Alt er ferdig. Du er velkommen til Guds rike. Og du blir et Guds barn av nåde, gratis, uforskyldt. Det er ikke noe du skal gjøre, for alt er allerede gjort! Dette er evangeliet. Evangeliet om syndenes forlatelse. Om frelse av nåde for Jesu skyld alene. Dette er Guds godhet.

Men vi ser også Guds strenghet. Hans strenghet over dem som forakter evangeliet, som ikke bryr seg om det , som ikke vil ha syndenes forlatelse. Det finnes ikke noen større synd enn denne : Å forakte evangeliet, trampe Guds Sønns blod under sine føtter. Det kan vi lese i Heb. 10,29. Der står det: Har noen brutt Mose lov, da dør han uten barmhjertighet på to eller tre vitners ord. Hvor meget verre straff tror I den skal aktes verd som har trådt Guds Sønns blod under sine føtter og foraktet paktens blod?

Liknelsen om Kongesønnens bryllup
La oss se nærmere på liknelsen om kongesønnens bryllup. Hvem er denne konge som innbød til bryllup for sin sønn? Jo, det er Gud selv, og Sønnen som han arrangerer bryllup for, det er Kristus. Billedet med brud og brudgom, mann og hustru, på Herren og hans folk, var vel kjent for jødene. Profeten Esajas kaller Herren for Israels ektemann. Han sier i kap 54 v.4 flg: Din ungdoms skam skal du glemme, og din enkestands vanære skal du ikke mer komme ihu. For din skaper er din ektemann, Herren din Gud, er hans navn. I Johannes åpenbaring kalles de troende Lammets hustru og Kristi brud.

Tjenerne i liknelsen, det er Ordets forkynnere. I Det gamle testamentets tid var det profetene: I Jeremia 7 kan vi lese følgende, som Herren sier til sitt folk: Lige fra den dag jeres fedre drog op fra landet Egypt, helt til denne dag, sendte jeg daglig til jer alle mine tjenere, profetene, tidlig og sent. Men de hørte ikke på mig og vendte ikke øret til mig. Jesus sier i liknelsen: Han sendte sine tjenere ud for at kalde de indbudte til brylluppet, men de ville ikke komme. Andre foraktet innbydelsen, og fortsatte med sine gjøremål: En gikk til sin mark, en anden til sin forretning, og andre igjen, ble så vrede på tjenerne at de mishandlet dem og slog dem ihjel. Hvem ble innbudt til bryllupet? Alle. Ingen var er utelukket. Alle ble innbudt til brylluppet. Her er ingen begrensing. Evangeliet er for alle. Evangeliet skal forkynnes for all skapningen, sier Guds ord. For Jesus døde for alle. Ingen er unntatt. For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn den enbårne forat hver den som tror på ham ikke skal fortapes men ha evig liv.

Men vi forstår av liknelsen at der var noen som fikk innbydelsen først. Det var det jødiske folk. Som Paulus sier i Romerbrevet 3: Hva fortrin har da jøden? Meget i alle måter. Først og fremst at Guds ord ble ham betrodd. Det var i det jødiske folk, Kristus ble født.Det var jødene som først fikk høre evangeliet. Men hva skjedde ? De aller fleste forkastet ham. Han kom til sine egne, men hans egne tok ikke imot ham. Deretter kom hedningenes tid. På pinsedag tydeliggjøres dette ved et språkunder, der evangeliet blev forkynt på mange språk. Jesus sier i Matt 28: Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til mine disipler. I liknelsen sier Jesus: Gå derfor helt ud, hvor vejene ender, og indbyd, hvem som helst I finder, til brylluppet. Og disse tjenere gik ud på vejene og samlede alle, som de fandt, både onde og gode, og bryllupssalen blev fuld af gæster.

Gå derfor ud. Dette er hedningenes tid, hvor evangeliet skulle forkynnes for alle folkesalg. Så kom evangeliet også til oss, og nå er det vårt ansvar å bringe det videre til alle dem som ikke har hørt det både i vårt land og i andre land. Men så står der noe alvorlig på slutten av denne liknelse. Men da kongen kom ind for at hilse på sine gæster, fik han dér øje på en, der ikke havde bryllupsklæder på. Han spurgte ham: Min ven, hvordan er du kommet ind uden bryllupsklæder? Men han tav Det var nemlig sådan at ved de kongelige fester på den tid, at gjestene blev utstyrt med en festdrakt. Gjaldt dette i andre kongelie fester, så gjaldt det ikke minst ved en kongelig bryllupsfest. Så viser det seg at en gjest hadde vist forakt for denne skikk. Og dermed ikke ville vise kongen den ære og den respekt som man kunne vente ved en sådan anledning.

Bryllupskledningen.
Hva er så bryllupskledningen? Det er uttrykk for Kristi rettferdighet. Kristus og hans rettferdighet er på mange steder i Bibelen sammenlignet med en kledning, en drakt.For I, så mange som er døpt til Kristus har ikledd dere Kristus Gal 3,27 I Es. 61, 10 står der: Han har kledd meg i frelsens drakt, i rettferdighetens kappe har han svøpt meg.Den som ikke er ikledd Kristus, men har bare sine egne klæder å møte Gud med, han går evig fortapt.

Denne liknelse – som mange av de andre liknelser – er tydelig rettet til fariseerne på Jesu tid. Fariseerne ville gjøre seg selv rettferdig. De ville ikke høre om en tilregnet rettferdighet, en rettferdighet som er en gave, som man får uforskyldt og uten fortjeneste. De beholdt sine egne klæder på og prøvet så godt de kunne å gjøre sitt eget tøy så fint som mulig, så Gud kunne anta dem, være tilfreds med dem. Den samme fare står vi også i, vi som tror på Jesus, fordi vi er alle egenrettferdige av naturen. Derfor behøver vi også å høre denne advarsel. Gud må stadig ta vor egenrettferdighets klæder av oss. Igjen og igjen ribbe oss for alt vårt, så vi ikke begynner å tro at vi fortjener å bli frelst, bli evig salig. For der er en kun en eneste salighetsgrunn, det er Jesus og Ham alene. Det gjelder både for onde og gode. For der er ingen som fortjener saligheten, om han er aldri så god og pliktoppfyllende. For Gud gjelder kun Kristi rettferdighet og ingen ting annet! Men den er også tilstrekkelig. For han har oppfylt loven fullkomment. Og det har han gjort for oss, for at vi skal få eie hans rettferdighet. Være kledd i frelsens drakt. For Herren er vår rettferdighet, som profeten Jeremias sier Jer 33,16

I de dager skal Juda bli frelst og Jerusalem bo trygt, og dette er det navn det skal kalles med: Herren, vår rettferdighet. Gjennom Kristi aktive lydighet – hans fullkomne liv – og hans passive lydighet – hans soning av straffen for våre synder, er vi fullt ut dekket. Det behøves ikke noe mer. Alt er rede, alt er ferdig, også bryllupsdrakten, så kom til bryllupet!

AMEN

Lagt på www.vivit.dk 21.10.2015