Gud bruger ord

Preken juledag 2014, Sigmund Hjorthaug

Tekst: Johs 1,1-4

Når Gud vil ha med oss mennesker at gjøre, så bruker han ord. Han taler. Gud brukte ord når han skapte jord og himmel. Han sa: ”Der blive lys!” Og der blev lys. Han bruker også ord når han skaper troen i våre hjerter.Troen kommer av det budskap vi får høre. Guds ord er skaperord.I 5. Mosebog får vi får høre om det såkalte billedforbudet. Man skulle ikke lave seg noe avgudsbillede, sådan som hedningefolkene gjorde.For Gud åbenbarer seg gjennom sine ord ikke gjennem noget billede.

Så ta jer nu vel i vare, så sant I har jeres liv kjært - for I så ingen skikkelse den dag Herren talte til jer på Horeb midt ut av ilden. 5 Mos 4,15.

Herren talte til jer midt ut av ilden; I hørte lyden av ordene, men nogen skikkelse blev I ikke var; I hørte bare lyden/røsten. 5 Mos 4,12.

Når Gud vil åbenbare seg for oss, så bruker han ord. Han taler.

Da Adam og Eva falt i synd i Edens have, står der i de eldre oversettelser av Bibelen :

De hørte Guds røst vandre i haven. 1. Mos 3,8.

Mangfoldige gange og på mangfoldige måder har Gud i fortiden talt til fædrene gennem profeterne, men nu ved dagenes ende har han talt til os gennem sin søn . Heb 1,1-2.

Gud kommer ikke til gjennom opplevelser, stemninger og følelser. Han bruker ord. Fordi Gud bruker ord når han vil give seg til kende for oss, er det viktig at vi hører. At vi legger merke til hva han sier: Kom til mig, hør, og eders Sjæl skal leve! Es 55,3.

Evangelisten Johannes kaller Guds sønn for Ordet. Guds sønn er fullstendig ett med Bibelens ord.

Bibelen er Faderens ord, Sønnens ord, og Helligåndens ord. Jesus er i fullstendig overensstemmelse sine egne ord. Det er ikke vi mennesker alltid. Vi sier et og mener måske noe annet. Men sådan var det ikke med Jesus. Han er den som hans ord giver uttrykk for. Han talte sannhet, og han er selv sannheten. Kristus er så fullstendig ett med sitt ord, at han kalles for Ordet.Han kalles av apostelen Johannes i hans 1.brev for Livets ord .

Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øine, det som vi skuet og våre hender følte på - om livets Ord. 1 Joh 1,1.

Johannes skriver om Jesus, sådan som han var, da han vandret sammen med sine disiple her på jord. De kunne ta på han med sine hender. De så ham med sine øyne. De hang fast ved hans ord. Som det står om Maria: Hun satt ved Jesu føtter og lyttede til hans ord. For Jesu ord er ånd og liv.

Denne rike tekst i Johannes evangeliets 1. kapittel, hvor Guds sønn kalles Ordet, bliver der sagt i det første vers: Ordet var Gud, og i det siste vers: Ordet blev kød. Disse to steder er selve juleevangeliet. Paulus sier i 1 Tim 3,16: Stor er den Gudsfrygtens Hemmelighed: Han, som blev åbenbaret i Kød . Det ord som oversatt med ”hemmelighet”, er et gresk ord som betyr ”mysterium”. Det er et ufattelig mysterium at Gud kunne bli menneske. Hvem kan forstå det? Den mektige og evige Guds Sønn som har skapt alle ting og som oppholder alle ting, som sitter ved majestetens trone i himmelen, blir nu selv en skapning, et lille menneskebarn. Den evige og mektige Guds sønn, påtok seg kød og blod og blev som en av oss. Han, den mektige, ble avmektig. Den herlige og opphøyde ble fornedret, ble et svakt, lille menneskebarn av kød og blod. Paulus sier det sådan i Filipper brevet 2:

Han, som havde Guds skikkelse,  gav afkald på det, tog en tjeners skikkelse på og blev mennesker lig; og da han var trådt frem som et menneske,  fornedrede han sig selv  og blev lydig indtil døden,  ja, døden på et kors.

Han var hos Gud, og alt er blitt til ved Ham, men han steg ned i det lave. Hvorfor? For at du og jeg skulle bli opphøyet like til himmelen.Så høyt elsket Gud verden at sendte sin sønn i syndig køds lignelse, blev et menneskebarn som oss. Han steg ned i vårt mørke, for å hente oss opp til sitt underfulle lys. Han kom til oss som var døde, for å give oss evig liv.Visst er der grunn til glede, til ekte juleglede. Kristus lot seg føde!

En Frelser er oss født i dag,
i mennesker Guds velbehag,
Gud være pris og ære!
Nu er han født i Davids stad;
den Sønn som englene tilbad,
velsignet evig være!

I Juleevangeliet i Lukas 2 får vi høre om hyrderne som holdt nattevagt over sin hjord. Det var mørk natt. Men mørket blev splittet av et voldsomt lys. Det var Herrens herlighet som lyste opp i natten, og midt i lysglansen får de se Herrens engel. Denne engel forkynner dem inkarnasjonens under: Gud er blitt menneske. Gud har påtatt seg vårt kød og blod, og blevet som en av oss.

 I dag er der født jer en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren.

Det er Herren, Gud selv, som i dag er født som et menneske.

Får at kunne blive vår Frelser måtte Gud blive menneske. Nu er han kommet, han som profetene hadde spådd i lange tider skulle komme.Nu er han kommet som skulle berge menneskene fra den evige fortapelse.Nu er han kommet, menneskenes eneste håp. Deres befrier, forløser, frelser. Menneskene som var fanget av djevelen, synden og døden. Nu er han kommet, som skulle befri dem fra synd, død og dom. Dermed bryter den himmelske glede løs. En himmelsk hærskare, Guds store englehær slutter seg til Herrens engel og lovpriser Gud og synger:

Ære være Gud i det højeste og på jorden!  Fred til mennesker med Guds velbehag!

Englene jubler over vår frelse. Det er som når gode venner gleder seg på våre vegne, når det skjer gode ting for oss.Englene, den himmelske hærskare, kommer til oss mennesker, de kommer som våre venner, og gleder seg sammen med oss. Tenk! Nu endelig er Frelseren kommet til jord! Nu er det oppfylt som profetene hadde talt om i århundrer, ja som var lovet allerede på syndefallets dag. Da Adam og Eva fikk dette løfte om Frelseren som skulle komme, og som gåtefullt blev kallet Kvinnens ætt, som skulle knuse slangens/satans hode.1.Mos 3,15. Nu er han her. Vi har virkelig grunn til å feire denne dag. For Frelseren er født! Tenk om han ikke hadde kommet! Tenk om han ikke hadde villet påta seg denne fornedrelse, lidelse og død. Da hadde vi ikke hatt noe håp. Men så høyt elsket Gud oss, ja så høyt elsket Guds Sønn oss, at han lot seg føde som et lille barn, for å bære vår lidelse, vår skam, vår synd. Ja han fornedret seg selv like til døden, ja døden på et kors. Derfor synger vi sammen med englene: Ære være Gud i det høyeste! Han er verd all vår pris og lovsang, fordi han forbarmet over oss, og gav oss en frelser fra syndens og dødens nød.

Det er måske ikke noe vi alltid tenker over, men det er faktisk sånn at englenes lovsang er med i hver eneste gudstjeneste.Det som følger efter Kyrie eleison, Herre forbarme deg, i vår liturgi, er Gloria, Ære være Gud i det høyeste. Dette synges i vår gudtsjeneteste med et vers fra vår salmebog: Tak, og ære være Gud, eller Aleneste Gud i himmerig ske lov og pris for sin nåde, eller Vi love, vi prise, vi takke dig, all æren skal dig tilhøre. Disse salmevers er en gendiktning av englenes sang på Betlehemsmarken, hvor de lovpriste Gud for inkarnasjonen under, at Gud blev menneske. Dette minnes vi i hver gudstjeneste når vi synger vårt Gloria, Ære være Gud i det høyeste!

Ordet var Gud og Ordet ble kød.

Fornuften kan ikke fatte det. Likesom fornuften heller ikke kan fatte at Kristi legeme og blod, er i en lille oblat og noen dråper vin i nadverden. I nadverden får vi virkelig spise det legeme som ble korsfestet for oss og drikke det blod som rant for våre synder, vi får spise og drikke hans legeme og blod til syndernes forlatelse. Kristus som Gud og menneske. I en lille oblat, i noen dråper vin. Det er umulig for vår fornuft å fatte det, men troen griper det. Troen griper det i takk og lovprisning for dette ufattelige under, at den store Gud vil komme til oss på denne måte, og være oss så uendelige nær. Gud ble menneske for vår skyld, fordi han elsket oss så høyt og ville ha fellesskap med oss, og frelse oss inn sin himmel.

Ære være Faderen og Sønnen og Helligånden, høylovet i evighet . Amen

Lagt på www.vivit.dk 22.01.2015